Forklarer krig og gresshoppeangrep

Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.

KRIGSLYKKE: Kaldere vær fører til tørke, flom og gresshoppeangrep, svekket jordbruk og hungersnød. Det var derfor lett for den ambisiøse krigsherren Djengis Kahn å erobre naboland under den temmelig kalde perioden på 1200-tallet. Foto: Dreamstime.

Gjennom flere tusen år har keiserrikets byråkrater skrevet ned historier om pest, gresshoppeplager, tørke, oversvømmelser, krig og om forholdene i jordbruket.

– Innen hvert dynasti fins lokale nedtegnelser. Det ligger mye informasjon i dataene, som går fra år to til begynnelsen av 1900-tallet. Dataene kan tidfestes nøyaktig til år, forteller forsker Leif Christian Stige ved CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) på Universitetet i Oslo.

Forskere ved det kinesiske vitenskapsakademiet har systematisert de historiske dokumentene. De er skrevet med gamle kinesiske skrifttegn, blant annet på skilpaddeskall. Dette var tiden før pergament og papir.

Nå har forskere ved CEES tolket dataene og funnet klare, statistiske sammenhenger mellom kulde, krig og gresshoppeangrep.

Gresshopper i kjølige perioder

Stipendiat Huidong Tian ved det kinesiske vitenskapsakademiet og tilknyttet CEES i fjor, har rangert de subjektive, historiske beskrivelsene av gresshoppeangrep i tre kategorier.

Første kategori er beskrivelser som “gresshoppeangrep på avlinger”. Andre kategori er alvorligere beskrivelser, slike som “gresshoppesvermene var som skyer” og “alvorlig skadete avlinger”. I den tredje og siste kategorien havnet utsagn som “gresshopper herjet hele året”, “mengden gresshopper var nesten en fot dyp”, “himmelen ble svart”, “alle avlingene ble spist opp” og “det var vanskelig for mennesker og hester å bevege seg”. Det finnes også anekdotiske nedtegnelser, men dem har Huidong Tian ikke tatt hensyn til.

I samarbeid med CEES har Huidong Tian tolket tidsserien statistisk og fått bekreftet den foreløpige konklusjonen til Leif Christian Stige for tre år siden, om sammenhengen mellom kjølige perioder og gresshoppeangrep.

Den gang var ikke resultatene opplagt: Etter den vitenskapelige artikkelen deres i 2007 fant kinesiske forskere nøyaktig den motsatte sammenhengen. Kineserne slo fast at det var flere gresshoppeangrep i varme perioder.

Siden 2007 har forskerne fått et dobbelt så stort datagrunnlag. De har dessuten fått data som går dobbelt så langt tilbake i tid.

BEKREFTET: Lengre og bedre tidsserier bekrefter den tre år gamle konklusjonen til Leif Christian Stige om at det er sammenheng mellom kjølige perioder og gresshoppeangrep. Kjølige perioder økte også faren for krig. Den mongolske nomadelederen og krigsherren Djengis Kahn passer inn i dette mønsteret. Det var temmelig kaldt på 1200-tallet. Foto: Francesco Saggio

– Vi har nå lengre og bedre tidsserier, som er korrigert for mulige feilkilder. Vi har også korrigert den systematiske feilkilden, slik som den gradvise økningen av historiske dokumenter. Det er flere data i slutten enn i begynnelsen av perioden, og jo flere dokumenter, desto flere gresshoppeutbrudd. Men det betyr ikke nødvendigvis noen økning i antall gresshoppeutbrudd gjennom historien.

I løpet av de siste 2000 årene har det vært svingninger på 160 til 180 år mellom varme perioder og kalde perioder med tørke og oversvømmelser.

– Tørkeår øker faren for gresshoppeutbrudd. Det samme skjer ett til to år etter oversvømmelser.

Leif Christian Stige sier at denne forskningen er viktig fordi lange tidsserier sier noe om hvordan økosystemer endres som følge av langsomme endringer i klimaet.

– Ved en gradvis oppvarming av klimaet skjer det endringer i økosystemet som ikke er lett å forutse utifra studier med år til år-variasjon. Med år til åranalyse ser det ut til at høyere temperatur gir flere gresshopper, men når man ser på langtidsvariasjonene, viser det seg at det er flere gresshopper i kalde århundrer.

Denne erkjennelsen er viktig for studier av generelle klimaendringer.

– For å få best mulig predikering av klimaendringer, trengs lange tidsserier. Det er derfor viktig at noen er villige til å grave frem lange tidsserier. Jo lengre tidsspenn, desto lengre svingninger kan vi si noe om, påpeker Leif Christian Stige.

Kulde førte til krig

Kinesiske forskere har også systematisert de historiske nedtegnelsene om hvor ofte det var krig, kamper og sammenstøt mellom bofaste kinesere og nomadiske folkeslag i nord.

Sammenhengen er ikke enkel, men det ser ut til at krigsfrekvensen økte i perioder med kaldere klima. Da ble forholdene dårlige for jordbruket i sør, samtidig som nomadene ble tvunget sørover.

– Du kan tenke deg: Det ble kaldere. Det ble tørke og flom. Gresshoppene kom. Jordbruket ble svekket. Prisen på ris økte. Det ble hungersnød. Da var jordbruksfolket lettere sårbare for angrep fra nord samtidig som jordbruksfolket slet med rekrutteringen til hæren, forteller stipendiat Kyrre Kausrud ved CEES.

Den mongolske nomadelederen og krigsherren Djengis Kahn passer inn i dette mønsteret.

– Det er lettere å vende stresset utover i nedgangstider. Det var gode temperaturforhold i innlandet hundre år før hans tid. Så ble det temmelig kaldt på 1200-tallet. Da var det lett for en ambisiøs høvding å samle folket og erobre naboland.

For å tolke alle dataene brukte Kyrre Kausrud en statistisk metode som kalles Wavelet-analyse. Det er nytt å bruke denne metoden på en slik problemstilling.

Fremtidsscenario

– Forskningsarbeidet er viktig for å lære noe om økologiske endringer tilbake i tid og hva som kan skje i fremtiden, påpeker lederen for CEES, professor Nils Christian Stenseth .

Emneord: Oldtidens historie, Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Økologi, Historie, Middelalderhistorie, Språk og kultur Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere