Øver kineserne i menneskerettigheter

Universitetet i Oslo har de siste ti årene arbeidet innenifra
med å undervise og bevisstgjøre kinesiske akademikere i menneskerettigheter. Nå blir menneskerettigheter undervist ved 52 kinesiske universiteter.

BISTÅR: – Vi kan ikke gjøre endringer i
Kina. Kineserne må gjøre det selv. Men vi kan bistå dem med informasjon, forteller Cecilie F. Bakke. Foto: Yngve Vogt

Menneskerettighetsdiskusjoner i Kina handler om mer enn opposisjonelle, dissidenter og dødsstraff. De handler også om diskriminering i hverdagslivet.

– Det er utbredt diskriminering på arbeidsplasser, både når det gjelder arbeidskontrakter, arbeidsforhold og lønn. Blant annet har migrantarbeidere dårligere vilkår enn andre, forteller Cecilie Figenschou Bakke , leder for Kina-programmet på Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo.

Kina har undertegnet seks av de ni mest sentrale menneskerettighetskonvensjonene til FN, slike som konvensjonen om kvinner, barn, rasediskriminering, økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter, og nå sist konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. De har også undertegnet de fire viktigste av de åtte menneskerettighetskonvensjonene til den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO.

Men det er ikke nok at Kina undertegner konvensjonene. De kinesiske lovene må også tilpasses.

I stedet for å kritisere Kina utad for manglende menneskerettigheter, arbeider SMR innenifra, ved å bevisstgjøre kinesiske akademikere. Mange av dem har ikke noe forhold til begrepet diskriminering.

– Vi fant frem til de viktigste akademiske miljøene i Kina som var opptatt av diskriminering. Vi trente dem i ikkediskriminering og lærte dem om hva som er standarden for diskriminering i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene som Kina har undertegnet. Det er viktig at sentrale folk i Kina ser problemene og løser dem selv. Kinesiske forskere kan ha påvirkningskraft. Mange av dem sitter i lovutvalg og er aktive i samfunnsdebatten.

Opptreningen betyr mye for utdanningen av nye studenter. I begynnelsen av dette årtusenet hadde universitetene ikke noe fokus på menneskerettigheter. I løpet av de ti siste årene har SMR, som en del av et større nordisk samarbeid, trent opp 400 jussprofessorer i menneskerettigheter.

– Vi har hentet inn kinesiske og internasjonale eksperter med juridisk ekspertise på menneskerettigheter og årlig kjørt et to ukers intensivt kurs for 35 universitetslærere. Målet vårt var at de tok med menneskerettigheter i jussundervisningen.

Effekten har vært stor. Menneskerettigheter er nå blitt en del av jussutdanningen ved 52 kinesiske universiteter. SMRs arbeid for å fremme bevisstheten om diskriminering kulminerte med en bok i 2006. Det var den første boken om menneskerettigheter og diskriminering i arbeidslivet i Kina. Boken er blitt brukt av myndighetspersoner.

I 2006 fikk Kina loven som forankret rettigheter i arbeidslivet.

– Forbud mot diskriminering ble med i lovverket. Samtidig ble det en debatt i Kina om hva som er urettferdighet.

Den første effekten var dessverre negativ.

– Mange ble sagt opp fordi arbeidsgiverne ellers måtte ha fulgt arbeidsloven. Men langtidseffekten er at arbeidskontrakter er blitt viktige, påpeker Cecilie F. Bakke.

Andre fag

Fordi menneskerettighetskonvensjonene først og fremst handler om juss, har SMR brukt mesteparten av kreftene på kinesiske jurister. Men ettersom menneskerettigheter også er viktig i andre fagdisipliner, har SMR involvert kinesiske forskere i andre fag som økonomi, statsvitenskap, antropologi og sosiologi.

– Forskning i menneskerettigheter må gjøres ordentlig. Da er det viktig at forskningen er solid forankret i gode forskningsmetoder.

I dag slurves det mye. Når forskere skal undersøke arbeidsforholdene til migrantarbeidere, er innsamlingen av data ikke alltid god nok. Det kan stilles store spørsmål ved den statistiske holdbarheten.

Sammen med Raoul Wallenberg-instituttet i Sverige trener nå SMR kinesiske samfunnsforskere i gode arbeidsmetoder.

I høst utgir SMR en bok om hvordan kinesiske forskere kan fremme menneskerettigheter med bedre forskningsmetoder. Boken, som blir trykt både på engelsk og kinesisk, skal blant annet handle om pasientrettigheter, minoritetsrettigheter, utdanningsrett, fattigdom, miljø og forurensning.

Vold mot kvinner

SMR har også hatt fokus på kvinners rettigheter. De har støttet den kinesiske organisasjonen “Domestic violence network” gjennom flere år.

– Det er mye vold i hjemmet. Det er et stort problem i Kina. Selvmordsraten blant kvinner er høy.

Sammen med Stovner politikammer har norske forskere lært den kinesiske organisasjonen hvordan politiet kan sikre voldsbevis.

Domestic violence network er også en viktig stemme for å forbedre lovverket.

– Vold mot kvinner er nå forbudt ved lov, og ikke-diskriminering er tatt med i nye lover som regulerer arbeidslivet.

Liten brikke

Cecilie F. Bakke påpeker at arbeidet til Norsk senter for menneskerettigheter bare er en liten bit i den store helheten.

– Vi kan ikke gjøre endringer i Kina. Kineserne må gjøre det selv. Men vi kan bistå dem med informasjon.

Lettere å kritisere

Bakke sier at det er lettere å snakke om menneskerettigheter i Kina i dag enn for noen år siden. Landet fikk en handlingsplan om menneskerettigheter i 2009.

– Kina har en stor akademisk elite som er meget engasjert i rettferdighet og menneskerettigheter, men de kan ikke skrive hva de vil. De kan ikke kritisere myndighetene eller utfordre legitimiteten i samfunnet.

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er ennå ikke ratifisert av Kina.

– Kina trenger mer informasjon. Vi bruker mye tid på å høre hva kinesiske forskere trenger. Vi oversetter nå bøker om konvensjonen til kinesisk, fordi vi vet at det er en prosess på dette i Kina i dag.

SMR er også i gang med å oversette professor Nils Christies bok “Crime Control as Industry” og professor Thomas Mathiesens bok “Prison on Trial” til kinesisk.

– Vi tenker at dette kan bli et spennende bidrag til en viktig debatt om straff og fengselsvesen i Kina, sier lederen for Kina-programmet.

KINAPROGRAMMET

• Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter ble etablert i 1997.

• Det skal bidra til økt bevissthet om menneskerettigheter i Kina.

• De samarbeider tett med akademiske institusjoner i Kina.

• Senteret har de siste ti årene trent opp 400 kinesiske jussprofessorer i menneskerettigheter.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere