Eldre sykehjemspasienter har makt

Pasienter på sykehjem fremstilles ofte som avmektige. Det er feil. De har også makt.

HAR MAKT: Nelly Fjeldhus (93) stilte opp til illustrasjonsfoto for Apollon. – Ingen klarer å bestemme over meg, ler Fjeldhus til sykepleier Poonam Chander, professor Kristin Heggen og stipendiat Truls Juritzen. Foto: Yngve Vogt

De fleste av oss tror at eldre sykehjemspasienter er avmektige og at makten er forbeholdt dem som bærer hvit frakk. Det er feil.

– Eldre pasienter, både demente og ikke-demente, er ikke bare avmektige i sykehjemssengen. De kan også være i en maktposisjon, forteller stipendiat Truls Juritzen ved Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo.

Med professor Kristin Heggen som veileder, har han observert hvordan makten er vevd inn i hverdagslivet på et norsk sykehjem. I løpet av seks måneder deltok han som observatør i den alminnelige arbeidshverdagen og studerte relasjonene mellom pleierne og de eldre i en rekke småsituasjoner, som matservering og dusjing og hvordan pleierne fikk de eldre opp av sengen.

Sykehjemmet ligger på landet, der mange av pleierne og pasienten kjente til hverandre på forhånd. Av hensyn til taushetsplikten kan ikke Juritzen si hvilket sykehjem det er, men påpeker at sykehjemmet kunne vært hvor som helst i Norge. I et gjennomsnittlig norsk sykehjem er vel 80 prosent av de eldre pasientene demente.

Hverdagsmakt

Maktundersøkelser i omsorgssektoren peker enten på den lett synlige bruken av tvang og beltelegging, eller resultatene av makt i form av avmakt blant pasienter og kvinnelige omsorgsarbeidere. De to forskerne var ikke på jakt etter overgrep og tvilsomme hendelser. De ville utfordre det tabloide bildet av ekstremsituasjonene ved å se på den finkalibrerte maktbruken.

– Makt er mer enn overgrep. Vi har sett etter de konkrete, kjedelige og hverdagslige maktutøvelsene rundt sykesengen. Disse udramatiske hendelsene er det mange av.

Uunngåelig makt

Det finnes ulike tilnærminger i maktforskningen. Heggen og Juritzen har støttet seg til den franske filosofen og historikeren Michel Foucault (1926–1984). Han mener makt er uunngåelig i all mellommenneskelig samhandling, også i idylliske relasjoner.

– Vi har sett etter makt som bevegelig og omskiftelig og noe som er nærværende i tilsynelatende uskyldige hverdagssituasjoner.

De to forskerne vil ikke makten til livs, men vise at makt kan være noe positivt. Begrepet makt oppfattes vanligvis som negativt. Helsepersonell er ofte uvillig til å diskutere makt og vil ikke assosieres med det.

– Makt har både positive og negative sider. Ingen vil møte en maktesløs pleier. For oss har det vært viktig å få øye på den lille makten. Det er et stort, usynlig felt. Vi har brukt begrepet omsorgsmakt for å vise omsorgens og maktens tvetydighet. Vi ville vise hvordan makt kan være nødvendig i arbeidet med mennesker, og at makt er en del av velmente og tilsynelatende uskyldige omsorgshandlinger, forteller Heggen.

Kraftfull avmakt

Observasjonene fra det seks måneder lange feltarbeidet på det norske sykehjemmet ga et sammensatt maktbilde.

– Pasientene har rom til å yte til dels sterk motstand og protest mot pleiernes forsøk på å hjelpe dem i sykehjemssengen. Det er meget tungt å løfte en kropp som ikke vil. Pasientene kan trekke seg tilbake i taushet og kan stoppe samarbeidet gjennom forvirrete reaksjoner, slik som å svare ja på tilbudet om hjelp til å stå opp, for så å sette seg til motverge når dynen skal av. Dette mønsteret kan gjenta seg gang på gang. Det er åpenbart ikke noen bevisst eller målrettet strategi hos den demente.
Protesten handler som oftest om forvirring, fortvilelse, uro og redsel, forteller Juritzen.

Et annet hverdagseksempel er stell av håret. Selv om den demente sier ja til å stelles på håret, kan hun i neste øyeblikk slå vekk hårføneren.

– Ofte er det uforutsigbart om den demente vil samarbeide eller ei. Når pasienten ikke vil, kan den antatt mektige pleieren komme til kort og føle seg mislykket og avmektig, sier Heggen.

Hun påpeker også at pasienten kan komme i en maktposisjon ved å vise motvilje mot visse pleiere.

– Når pasienter foretrekker en pleier fremfor en annen, kan det skape splittelse hos pleierne, forteller Heggen.

Asymmetrisk makt

Selv om pasientene har makt, har de ikke den samme makten som pleierne.

– Maktbalansen er asymmetrisk. Likevel kan de ansatte lett føle avmakt når de eldre ikke vil samarbeide. De ansatte er presset mellom ønskene og viljen til pasientene og sine egne og andres forventninger om å gi den beste pleien, sier Juritzen.

Pleierne finner ofte sine egne måter å løse vanskelighetene på.

– Vi har vært opptatt av hvordan pleierne unngår konfrontasjon. Det er utallige, små måter å avlede på. En av strategiene er å avlede de eldre ved å friste dem med kaffe etter dusjingen. Vi er slått av hvor krevende oppgaven er. Godt pleiearbeid forhindrer maktmisbruk. Da slipper pleierne å bruke makt overfor dem som ikke vil, påpeker Juritzen.

Latterliggjøring

Da Heggen startet maktforskningen for noen år siden, var forskerteamet hennes mest opptatt av den krenkende makten, slik som nedlatende og oppgitte blikk.

– En av de styggeste maktutøvelsene er bruk av latter og latterliggjøring. Humor er en maktform som kan flise opp selvtillit og få pasienter til å føle seg små og lite verdt. Humor kan også brukes helt motsatt. Den kan løse opp spente situasjoner, forteller Kristin Heggen.

Hun ønsker nå å forske på hvordan brukerne selv og de pårørende opplever makt og avmakt.

– Vi vet at for mange pårørende ikke tør å si ifra. De føler liten makt og frykter at pasienten kan bli skadelidende hvis de klager på noe. Dette vil vi gjerne undersøke nærmere, forteller Kristin Heggen.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Sykepleievitenskap Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere