print logo

2011

Illustrasjon: Knut Løvås
Publisert 12. mar. 2013 14:56

Norge er trolig det eneste landet i verden som er blitt styrt av en elite fra universitetet.  

DNA-SENSASON: I 1953 viste James Watson og Francis Crick (bilde øverst) hvordan DNA-molekylet er bygd opp. Molekylets struktur forklarer blant annet hvordan arvestoffet lar seg kopiere. For dette mottok de to forskerene nobelprisen i 1962. Men bak denne store, vitenskapelige oppdagelsen står den norske professoren Sven Verner Furberg. (Interfoto)
Publisert 12. mar. 2013 14:53

I 1953 fikk verden ‘se’ DNA-molekylet for første gang: To forskere i England hadde greid å avsløre ’livets hemmelighet’. At en av Hassels tidligere elever spilte en helt sentral rolle i avsløringen, er i seg selv en godt bevart hemmelighet.  

Rikshospitalet omkring 1906.
Publisert 10. jan. 2013 14:52

Rikshospitalet ble etablert i tett tilknytning til Det medisinske fakultet. Men for å kunne drive undervisning, var hospitalet avhengig av å ha fattigfolk og ”faldne kvinder” som pasienter.  

PUBLISERES 100 ÅR ETTER: Blessings to plantebøker skal nå publiseres, sammen med foto av plantene og beskrivelser av hvordan de brukes i dag.
Publisert 2. jan. 2013 11:57

Legen på Fram-ekspedisjonen samlet og beskrev medisinplanter i Sør-Afrika. Studiene ble aldri publisert og derfor glemt. Nå kommer den enestående dokumentasjonen sørafrikanerne til gode.  

NEGATIVT KROPPSBILDE: Unge, overvektige kvinner har et mer negativt kroppsbilde hvis de sympatiserte med høyresiden i ungdommen, forteller Ingela Lundin Kvalem. Foto: Francesco Saggio
Publisert 23. nov. 2011 00:00
Tenåringsjenter som blir overvektige i tjueårene, er langt mer tilfredse med kroppsbildet sitt hvis de sympatiserte med Arbeiderpartiet, SV eller Rødt i ungdomstiden sin.
REODOR FELGEN: Professor Jon Petter Omtvedt har med seg en varevogn med selvlagd utstyr til de kjemiske eksperimentene i utlandet. Foto: Yngve Vogt
Publisert 17. nov. 2011 00:00
For å finne de kjemiske egenskapene i supertunge grunnstoffer, må kjemikere gjennomføre et av verdens mest krevende, kjemiske forsøk på noen sekunder. Her er UiO i verdensfronten.
UTVIDELSE: Professor Jon Petter Omtvedt håper å kunne utvide det periodiske system med grunnstoffene 119 og 120. Foto: Yngve Vogt
Publisert 15. nov. 2011 00:00
Alle tunge grunnstoffer er skapt i gigantiske supernovaeksplosjoner. Nå duellerer forskere om å lage verden tyngste grunnstoff i et laboratorium. Produksjonsmengde: Mindre enn ett atom i måneden. Levetid: Noen beskjedne mikrosekunder.
SKADER SEG SELV: Det vanligste argumentet ungdom bruker for selvskading, er ønsket om å slippe unna en uutholdelig følelse. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 14. nov. 2011 00:00
Omtrent 10 prosent av norske ungdommer har forsøkt å ta sitt eget liv eller driver regelmessig med selvskading. Men ønsker de egentlig å dø?
RØDE SOLCELLER: Per-Anders Hansen kan hente ut dobbelt så mye strøm fra dagens solceller ved å legge på oppfinnelsen sin, en spesiallaget, nanotynn folie krydret med solkremstoff og europium. Foto: Yngve Vogt
Publisert 14. nov. 2011 00:00
Ny UiO-oppfinnelse kan fordoble effekten i dagens solcellepanel. Hemmeligheten er å bekle solcellene med en nanotynn folie bestående av solkremstoff og det grunnstoffet som brukes til å lage rødfargen på tvskjermer.
VARMT OG KALDT VANN: Ole Martin Løvvik demonstrerer termoelektrisitet med ett glass kaldt og ett glass varmt vann. Den nye teknologien utnytter temperaturforskjellen og gir energi til en hurtig roterende vifte. Foto: Yngve Vogt
Publisert 8. nov. 2011 00:00
Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.
PERSONLIG SIMULERING: Forskerne har simulert blodstrømmen i utposningen til en spesifikk pasient. Operasjon er i dette tilfellet ikke nødvendig, fordi blodet pumpes langs veggen. Det hadde derimot vært nødvendig med en operasjon om blodet hadde blitt pumpet vinkelrett inn i utposningen.
Publisert 5. nov. 2011 00:00
Nye simuleringer kan forutsi når det er nødvendig å behandle blodåreutposninger i hjernen. Snart kan de dødelige utposningene oppdages ved å lytte på øyet.
GENSJEKK: Magnus Popp (bildet) og Virginia Mirré har gjennom svært avanserte DNA-analyser funnet slektskapet til krekling. Foto: Francesco Saggio
Publisert 31. okt. 2011 00:00
Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden.
SJONGLØRMEKKA: – Det blir lettere å se hva en sjonglør gjør fordi ulike kast fargelegges på forskjellige måter, forteller førstelektor Roger Antonsen. Foto: Yngve Vogt
Publisert 11. okt. 2011 00:00
Lysende high tech-baller skal friste ungdommen til å velge realfag. Ballene kan også brukes i skoleundervisning, i selskapsleker og i opptrening av motoriske ferdigheter.
LIVSVITENSKAPSBYGG: Professor Odd Stokke Gabrielsen og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe planlegger nå, sammen med Kunnskapsdepartementet, oppføringen av et livsvitenskapsbygg på 60 000 kvadratmeter mellom Blindern og Rikshospitalet. Dette blir universitetets desidert største bygningskompleks gjennom tidene. Foto: Yngve Vogt
Publisert 10. okt. 2011 00:00
Forskning i livsvitenskap gjør det mulig å forebygge kreft og Alzheimers sykdom, oppdage sykdommer tidligere og skreddersy medisiner.
RADIKALT: – Sett på avstand virker Munchs malerier avklarete og statiske, men går man nærmere innpå, ser man hvor radikalt han arbeidet, sier Patricia Berman. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 5. sep. 2011 00:00
Edvard Munch forsto tidlig hvordan han skulle dekorere Universitetets aula, men juryen som ga ham oppdraget, strittet imot til det siste.
VÅR FØRSTE NASJONALDAG: – Studentene spør – og svarer: Hva er 2. september? Jo, det er dagen for nasjonal seier! Vi greide å få dette universitetet realisert, vi hadde samlet oss om det – og vi nedkjempet danskekongen. (Illustrasjon: Knut Løvås)
Publisert 1. sep. 2011 00:00
I de ti første årene etter 1814 var det universitetets grunnleggingsdag 2. september, ikke 17. mai, som ble feiret som Norges nasjonaldag.
DREPER KREFTCELLER: UiO-forskere har oppdaget at visse betennelsesreaksjoner er en del av kroppens naturlige forsvar mot kreft. Bildet viser makrofager, som er typiske betennelsesceller (grønt), som dreper kreftceller (blått og rødt). Foto: Clara Hammarström.
Publisert 31. aug. 2011 00:00
Mange har trodd at betennelse kan føre til kreft. Nå har UiO-forskere tvert imot oppdaget at betennelse kan bekjempe kreft. Det betyr: I fremtiden kan kreft behandles med en betennelsesfremmende immunkur.
FORBRENNER FARLIG FETT: Eili Tranheim Kase har funnet frem til et nytt stoff som kan forbrenne fett i muskler og rundt innvoller. Foto: Yngve Vogt
Publisert 31. aug. 2011 00:00
Nå har forskere ved UiO funnet et nytt stoff mot fedme. Legemiddelindustrien er interessert. Markedspotensialet er én milliard dollar i året.
KROPPENS STRÅLEVARSEL: Celler som blir utsatt for lavdosestråling, sender ut en molekylær advarsel. Beskjeden sendes til andre ubestrålte celler i kroppen, som da kan skru på resistensen mot stråling. Nå har professor Erik Olai Pettersen og postdoktor Nina Jeppesen Edin funnet ut av hvordan man kan skru av og på denne resistensen. Forskningen er gjort i celledyrkingslaboratoriet ved Universitetet i Oslo. Foto: Yngve Vogt
Publisert 31. aug. 2011 00:00
Stråling kan gjøre kreftceller resistente mot strålebehandling og cellegift. Nå har UiO forskere funnet ut hvordan resistensen kan slås av og på.
UMERKBAR HÅNDSVETTE: Den psykiske svetten skjer først og fremst i håndflaten. Håndflaten har, med sine 250 svettekanaler per kvadratcentimeter, den største tettheten av svettekjertler i kroppen. Til sammenligning har underarmen ikke mer enn 100 svettekanaler per kvadratcentimeter. – Selv enkel hoderegning kan gi høye utslag på svettemåleren, forteller forsker Christian Tronstad (til høyre). Foto: Yngve Vogt
Publisert 30. aug. 2011 00:00
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
SKADET OMDØMMET: I den velkjente radikaliseringen blant studentene i 1968 ble næringslivet stemplet som en av hovedfiendene. Forskere som samarbeidet med næringslivet, ble stemplet som industrihorer. Foto: MUV/UiO
Publisert 20. jun. 2011 00:00
Innovasjon har stått svakt ved Universitetet i Oslo. Det ble ikke lettere da 68-generasjonen bidro til å ødelegge UiOs omdømme i næringslivet. Først de siste årene har UiO kommet sterkere på banen.
TVANGSFORSKJELLER: – Det er store regionale forskjeller på hvor mange som blir behandlet med tvang i psykisk helsevern, påpeker Tonje Husum. Bare 1 av de 32 akuttavdelingene i undersøkelsen bruker ikke tvang. Andelen beltelagte pasienter varierer ellers mellom 1 og 31 prosent. Andelen tvangsmedisinerte pasienter varierer mellom 2 og 42 prosent.
Publisert 20. jun. 2011 00:00
Tvangsmedisinering, bruk av belteseng og skjerming er fortsatt vanlige metoder i psykisk helsevern. De regionale forskjellene er svært store.
ETISK RIKTIG: - Det er uetisk ikke å kommersialisere medisinsk forskning, mener Hans Wiqzell, tidligere rektor ved Karolinska instituttet i Stockholm. Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO er enig.
Publisert 26. apr. 2011 00:00
Det er en myte at forskningen ved UiO ikke kommer til anvendelse. UiO samarbeider tett med Norges største innovasjonsselskap og hadde i 2010 flere patenter og oppfinnelser enn NTNU.
PATENTMESTER: Professor Jo Klaveness har de siste 30 årene patentert mer enn100 oppfinnelser. Foto: Francesco Saggio
Publisert 26. apr. 2011 00:00
Farmasiprofessor Jo Klaveness har hundre patenter og er Norges ukronete patentkonge. Nå har han fått nesten ni millioner i investorstøtte for å kommersialisere et smakløst Omega-3-pulver.
MILJØVENNLIG: Med den nye teknologien til professor Truls Norby kan naturgassenomdannes til flytende drivstoff i et lite anlegg på oljeplattformen. Han har klart å fremstille den første dråpen flytende drivstoff på laboratoriet. Nå skal Protia, der Norby er styremedlem, teste ut produksjonen i et lite industrianlegg på Gaustad. Foto: Yngve Vogt
Publisert 13. apr. 2011 00:00
Naturgass kan omdannes til drivstoff uten CO2-utslipp. Investorer har allerede brukt mer enn ti millioner kroner på å kommersialisere teknologien.