Fram-legen ble plantesamler i Sør-Afrika

Legen på Fram-ekspedisjonen samlet og beskrev medisinplanter i Sør-Afrika. Studiene ble aldri publisert og derfor glemt. Nå kommer den enestående dokumentasjonen sørafrikanerne til gode.  

PUBLISERES 100 ÅR ETTER: Blessings to plantebøker skal nå publiseres, sammen med foto av plantene og beskrivelser av hvordan de brukes i dag.

Medicinplanter og andre planter brugte af kaferne lyder tittelen på to små, håndskrevne og illustrerte bøker som i nesten hundre år har ligget nedlåst i en kiste. Der har de hatt selskap av flere dagbøker og en lang rekke brev – blant andre fra Fridtjof Nansen. Mannen som etterlot seg alt dette, var Henrik Greve Blessing. Ung og nyutdannet ble han hyret av Nansen til hans store ekspedisjon over Polhavet. I 1893 mønstret Blessing på som lege og botaniker på Fram.


– Norges første professor i psykologi, Anathon Aall, beskrev Blessing som en absolutt ener, både fysisk og intellektuelt. Men under Fram-ekspedisjonen ble den unge legen avhengig av morfin. Etter mange avvenningskurer over flere år, bestemte han seg for å reise til Sør-Afrika. Nansen forstrakk ham med de nødvendige pengene, og den 8. august 1901 gikk han om bord i barken “Sværstad” av Sandefjord med kurs for Durban, forteller professor emeritus, Kaare R. Norum. Han har, nærmest ved en tilfeldighet, fått tilgang til materialet etter Henrik Greve Blessing.
 

Lærte av medisinmenn
 

I Sør-Afrika ville Blessing praktisere som lege, men ble skuffet. Det var midt under Boerkrigen, og myndighetene godtok bare engelsk embetseksamen. Den norske legen rettet isteden blikket mot dem som forvaltet den lokale og tradisjonelle, medisinske innsikten.
 

– Blessing ble interessert i kunnskapen som de innfødte healerne satt med om medisin- og nytteplanter – muntlig overlevert fra far til sønn, kanskje gjennom flere hundre år. Blessing kom lett i kontakt med folk, og greide ganske snart å vinne medisinmennenes tillit. Han lærte seg zulu-språket, snakket med medisinmennene og ruslet rundt i skog og mark sammen med dem. Healerne, på sin side, delte hemmelighetene sine med nordmannen: Han fikk vite hvilke planter som hadde helbredende virkning, hvor de vokste, hvordan de skulle brukes og mot hvilke sykdommer, og hvor giftige de var.
 

Ga plantene zulu-navn
 

Det håndfaste resultatet av denne kontakten er to små, røde og håndskrevne bøker, som  inneholder detaljerte tegninger, delvis fargelagte, av nesten hundre medisin- og nytteplanter.
 

– Blessing beskriver alle plantene nøye og forteller hva slags sykdommer de kan brukes mot og om doseringen. De fleste av dem er angitt bare med sitt zulu-navn. Zulu var vesentlig et muntlig språk, og navnene er skrevet ned slik Blessing syntes medisinmennene uttalte dem, forteller ernæringsprofessoren.
 

Berit Smestad Paulsen er Universitetet i Oslos fremste ekspert på tradisjonelle, afrikanske medisinplanter, og hun samarbeider med Norum om dette materialet.  
– Bøkene er en enestående samling av informasjon om afrikanske medisinplanter i bruk for mer enn hundre år siden, sier hun.
 

Begeistring i Sør-Afrika
 

I 2004 tok de to kontakt med kolleger ved University of Western Cape, som under apartheid-tiden var et “svart” universitet, og fortalte om nedtegnelsene de hadde kommet over.
 

– Nyheten vakte stor begeistring. Det finnes svært lite skriftlig materiale om afrikanske medisin- og nytteplanter fra så langt tilbake i tid, konstaterer professor Smestad Paulsen.
I første omgang satte hun og Norum opp en liste over alle plantenavnene fra Blessings bøker, som de sendte til universitetet nær Cape Town. Forskerne der greide å identifisere halvparten av plantene bare ut fra zulu-navnene. Siden har de norske forskerne vært i Sør-Afrika og presentert plantebøkene for sine kolleger.
 

– Det er ikke tvil om at Blessing hadde gode botaniske ferdigheter. To av plantene ble identifisert, ikke ut fra navnet eller beskrivelsene, men ved å studere Blessings nøyaktige tegninger, forteller farmasøyt og forsker, Hege Ekeli, som også er med på prosjektet.
 

Forskerne ved University of Western Cape har nå identifisert alle plantene, så nær som to, og oversatt deres zulu-navn til engelsk og latin. I samarbeid med kolleger ved South African Herbal Science and Medicine Institute har de sammenliknet Blessings notater og beskrivelser av bruken av plantene med dagens praksis, og holdt den gamle innsikten opp mot dagens kunnskap.
 

– Blessing forteller at plantene virker mot sykdommer og plager som slangebitt, giftig gress, hudsykdommer, bendelorm, diaré og dysleksi. For de fleste plantene har vi funnet moderne studier som bekrefter at de virker slik den norske legen beskriver, forteller Smestad Paulsen.
 

Eierskapet til plantene
 

De fleste moderne legemidler har sitt utspring i et naturprodukt. Muligheten for å finne et helt nytt virkestoff er to hundre ganger større ved å lete i planter med tradisjonell bruk, enn ved å søke i kjemiske eller syntetiske substanser.
 

– Det å ha nedskrevne detaljer fra over hundre år tilbake, er svært viktig for eierskapet til den tradisjonelle viten om medisinplantene. Dette handler om det som på engelsk heter Intellectual property rights. Internasjonale, farmasøytiske selskaper med store økonomiske interesser kan ikke uten videre bruke planter som allerede er navngitt og beskrevet, til å framstille nye medisiner, understreker Norum.
 

Høytidelig overrekkelse


Bøkene inneholder materiale som bør være offentlig, mener de tre kollegene. De har derfor fått oversatt bøkene og skal trykke en faksimile av dem, sammen med fotografier av plantene og beskrivelser av hvordan de brukes i dag.
 

– Forskerne ved University of Western Cape mener at bøkene også har stor kulturhistorisk verdi. Sørafrikanske myndigheter har uttrykt at de er svært interessert i bøkene og ønsker å ha dem i sitt nasjonalmuseum.
 

Når det vitenskapelige arbeidet er ferdig, skal de gamle bøkene, som i dag eies av billedkunstneren John David Nielsen, høytidelig overrekkes myndighetene i Sør-Afrika.        

Av Trine Nickelsen
Publisert 2. jan. 2013 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere