Usikkert oljeeventyr i delelinjeområdet

For fem til ti millioner år siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. Nå er geologene usikre på om det fins olje i delelinjeområdet.

SVIKTENDE GRUNNLAG: – Mange uttaler seg om oljen i Barentshavet på sviktende grunnlag. Selv om det er et betydelig potensial for olje og gass i delelinjeområdet, er usikkerheten stor. I ytterste konsekvens fins det ingenting, forteller Professor Jan Inge Faleide. Foto: Dreamstime

Når Dumaen og Stortinget har ratifisert avtalen om delelinjen i Barentshavet, sannsynligvis i løpet av 2011, er Norge klar til å lete etter olje og gass i den 87 000 kvadratkilometer store norske delen av havområdet.

Internasjonale beregninger viser at 30 prosent av verdens uoppdagete gassressurser og 13 prosent av verdens uoppdagete oljeressurser skjuler seg i de arktiske områdene.

Sannsynligheten for å finne olje og gass er størst i de grunne havområdene som omgir det dype polhavet. Barentshavet, som delelinjeområdet er en del av, har de største grunnene i det arktiske havområdet. Dybden er bare 100 til 500 meter. Men at et havområde er grunt, er ikke nok til å slå fast om det fins olje og gass der.

– Mange uttaler seg om oljen i Barentshavet på sviktende grunnlag. Selv om det er et betydelig potensial for olje og gass i delelinjeområdet, er usikkerheten stor. I verste fall fins det ingenting. Dagens problem er manglende detaljkunnskap. Vi har ikke moderne geologiske data fra området. De ferskeste er fra 80-tallet, før nordmennene og russerne ble enige om å være uenige om delelinjen, forteller professor Jan Inge Faleide på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Han har de siste 30 årene vært en av verdens fremste eksperter på den undersjøiske geologien i Barentshavet og er nå leder for det norsk-russiske forskningsprosjektet PETROBAR.

Mens geologene ikke kan lete etter olje og gass før avtalen om delelinjen er i boks, er det politisk helt greit å studere de generelle geologiske forholdene i området. Forskerne har gjort det ved å basere seg på regionale studier av havområdene vest og øst for delelinjen.

– Vi studerer de geologiske prosessene i bassengene og hvordan sedimentene er blitt avsatt, begravd og presset sammen til lagdelte sedimentære bergarter. Noen av oss studerer strukturer og prosesser langt nede i jordskorpen. Andre studerer sedimentene som ligger rett under havbunnen. Vi har også spesialister i matematisk modellering.

MESTEPARTEN FORSVANT: Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen og gassen i det vestlige Barentshavet. Bare noen fjerter er igjen. Gassen i Snøhvit og oljen og gassen i Goliat er merket med gult i dette seismiske kartet. Illustrasjon: Fugro og TGS Nopec

Forskergruppen har sett på hvordan bergartene i Barentshavet har forflyttet seg opp og ned i sedimentbassenget gjennom den geologiske historien, og hva slags trykk og temperaturer bergartene er blitt utsatt for. Denne kunnskapen er viktig når geologene skal lete etter olje og gass.

Olje og gass er dannet under en spesiell temperatur og et spesielt underjordisk trykk. Både trykket og temperaturen øker desto lenger ned i jordskorpen man kommer. Oljen ble dannet mellom tre og fem kilometer under havbunnen. Der er temperaturen mellom 90 og 150 grader. Gass ble hovedsakelig dannet mellom fem og syv kilometer under havbunnen. Der er temperaturen mellom 150 og 200 grader.

De sedimentære lagene bukter seg under havbunnen. I delelinjeområdet er lagene lokalt presset opp. Da danner de høyder i undergrunnen. Disse høydene kan være feller for olje og gass. Selv om dette er godt nytt for oljenæringen, er høydene bare ett av mange kriterier som må oppfylles.

– For å finne olje og gass må vi ha bestemte kildebergarter på rett dyp, et porøst reservoar som tar vare på det fossile brenselet, og en tett takbergart som sørger for at oljen og gassen ikke lekker ut, poengterer Faleide.

Havbunnen skrelt vekk

Det er ikke nok å undersøke geologien under havbunnen i Barentshavet. Forskningen til Faleide viser at store deler av Barentshavet fikk seg en trykk og mistet et ett til to kilometer tykt lag med sedimenter under istidene.

– Isen var som en bulldoser som skrelte bort og skjøv løsmassene vestover. Løsmassene havnet på skråningen ned mot dyphavet. Samtidig ble sokkelen hevet. Da ble det enda enklere for isen å skrelle bort de øverste lagene. Mesteparten av hevingen har skjedd i løpet av de siste to til tre millioner år, sier Faleide.

Endringene har hatt store konsekvenser for olje- og gassforekomstene i Barentshavet.

– Vi er sikre på at det var gode olje- og gassfelt i det sørvestlige Barentshavet for fem til ti millioner år siden.

VERDENSLEDENDE: Professor Jan Inge Faleide har de siste 30 årene vært en av verdens fremste eksperter på den undersjøiske geologien i Barentshavet. Foto: Yngve Vogt

Da feltene ble hevet, ble trykket mindre. Gassen utvidet seg, og mesteparten av oljen ble presset ut av feltene. Noe av oljen ble fanget opp i felt som Goliat, som ligger 110 kilometer nordvest for Hammerfest.

– Oljen som havnet der, er bare en liten fjert av hva som fantes, presiserer Faleide.

I skråningen ned mot dyphavet har forskerne funnet ras som er ti ganger større enn det berømte Storeggaskredet for 10 000 år siden, skredet som sendte en voldsom flodbølge inn i Vestlandsfjordene.

De enorme rasene i Barentshavet ble sannsynligvis utløst av ordskjelv ett etter at isdekkene smeltet.

Fortidsmodell

Forskerne har nå laget datamodeller som rekonstruerer den geologiske historien 300 millioner år tilbake i tid. Modellene kan brukes til å studere det intrikate samspillet mellom ulike geologiske prosesser og hvordan disse har påvirket muligheten til å finne olje og gass i Barentshavet.

– I Barentshavet er mye av dette samspillet på plass, men det store spørsmålet er altså hvor mye som er fanget opp, og hvor mye som har lekket ut i havbunnen, understreker Faleide.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Petroleumsgeologi, sedimentologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere