Patentkongen

Farmasiprofessor Jo Klaveness har hundre patenter og er Norges ukronete patentkonge. Nå har han fått nesten ni millioner i investorstøtte for å kommersialisere et smakløst Omega-3-pulver.

PATENTMESTER: Professor Jo Klaveness har de siste 30 årene patentert mer enn
100 oppfinnelser. Foto: Francesco Saggio

For noen år siden oppdaget professor Jo Klaveness og førsteamanuensis Pål Rongved på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo at fiskeolje kan gjøres om til et luktfritt og smakfritt hvitt pulver ved å kapsle inn fettmolekylene.

– Pulveret er ekstremt holdbart og harskner aldri, slik som smør og tran, forteller Klaveness.

De to UiO-forskerne har fått inn mellom åtte og ni millioner i investorstøtte for å kommersialisere pulveret.

– Markedspotensialet er enormt. En undersøkelse viser at hver sjette amerikaner, og da særlig voksne kvinner, ikke orker tanken på ettersmaken til fiskeoljekapsler. Det er disse kvinnene vi ønsker å nå i første runde. Men dette er bare starten. Markedet i Asia er også kjemperelevant for oss, forteller daglig leder Astrid Hilde Myrset i det nye selskapet Omegatri.

De første demonstrasjonsproduktene ble klare i februar. Nå har selskapet kommersielle samtaler med den tredje største fiskeoljebedriften i verden, Røkke-eide Epax i Ålesund.

Professor Klaveness har selv investert en million kroner i Omegatri gjennom den familieeide farmasibedriften sin, Drug Discovery Laboratory, og er, etter investorfirmaet Såkorn og Universitetet i Oslo, den tredje største aksjonæren i selskapet.

Før Klaveness ble professor på heltid ved Universitetet i Oslo i 1994, var han assisterende forskningsdirektør i Nycomed, der han utviklet nye kontrastmidler til medisinsk bildediagnostikk. De ble tatt i bruk over hele verden.

Klaveness fortsatte samarbeidet med næringslivet som professor. Den gang var det ikke stuerent for akademia å samarbeide med industrien.

– Professorer som “leflet” med næringslivet, kunne bli kalt “industrihorer”. I dag er situasjonen helt annerledes, konstaterer Klaveness.

Hundre patenter.

Klaveness er i dag Norges ukronete patentmester og har de siste tretti årene patentert langt over 100 oppfinnelser. For tiden har han, i samarbeid med en rekke legemiddelselskaper, hundre godkjente patenter. I tillegg har han sytti patenter til godkjenning i USA.

Han sier patenter er utrolig viktige for at akademiske oppdagelser skal kunne kommersialiseres. Uten patentering blir det ikke noe legemiddel.

– Patentbeskyttelse er et absolutt krav. Ingen investorer tar sjansen på å putte hundrevis av millioner kroner inn i et prosjekt hvis ideen ikke er patentert. Uten et patent går menneskeheten glipp av oppfinnelsen. Hvis jeg som vitenskapelig ansatt hadde publisert en artikkel om verdens beste legemiddel mot Alzheimer uten å ha patentbeskyttet oppfinnelsen, ville legemiddelet aldri blitt utviklet og kommet pasienten til gode.

I industrien tar det ti til tolv år å utvikle et helt nytt legemiddel. Hvis man regner med omkostningene til alle utviklingsprosjektene som ikke blir noe av, koster det i gjennomsnitt en milliard dollar å utvikle et avansert legemiddel.

Som eksempel kostet det flere hundre millioner kroner da det norske firmaet Photocure kommersialiserte nye produkter for behandling av hudkreft og diagnose av blærekreft.

– Risikoen ved å utvikle nye legemidler er stor. Mindre enn én prosent av alle ideene blir noe av.

Patenter tar tid.

For å få et patent må tre kriterier oppfylles: Oppfinnelsen må aldri ha vært omtalt, patentet må være noe mer enn det en gjennomsnittsfagmann kunne ha kommet på, og ideen må kunne brukes til noe nyttig. Klaveness kaller et patent for en samfunnskontrakt.

– Et patent er en samfunnskontrakt og gir deg enerett til oppfinnelsen i opptil 20 år. Så opphører patentet, og samfunnet får tilbake rettighetene.

Et patent kan gjelde for ett eller flere land.

– Når vi har levert patentsøknaden, er det lov til å publisere, men normalt er det gunstig å vente litt for å få et større forsprang på konkurrentene.

Patentsøknaden er en omstendelig prosess. Året etter at patentsøknaden er levert, må man bestemme seg for om patentet skal videreføres i andre land. Et halvt år senere blir patentet offentliggjort for første gang. I løpet av det neste året må forskerne bestemme seg for hvilke land patentet skal gjelde i.

– I forhold til markedet er de amerikanske patentene billigst. Patenter i Europa koster noe mer. Japan har de dyreste. Det er vanlig å søke patent i 70 land. Noen land er vanligvis raske med å innvilge patenter, slik som Australia og Sør-Afrika. I Japan tar det lang tid.

Kostbart.

Den første patentsøknaden koster 50 000 kroner. Internasjonaliseringen koster 70 000. Man kommer langt med noen hundre tusen. Hvis patentet skal gjelde i 70 land, koster patentene raskt over en million.

Dessuten koster det noen tusen kroner året per land å opprettholde patentet. Årsavgiften øker jo eldre patentet er.

Tenk industrielt!

Selv om Klaveness mener at et patent er en nødvendig brikke for å få virkeliggjort en oppfinnelse, synes han ikke alle oppfinnelsene ved UiO bør patenteres.

– De fleste ved UiO har ikke vært utenfor akademia og har aldri hatt kontakt med næringslivet. Da ser de ikke behovet til næringslivet. Det er bare noen få ved universitetet som har teft og interesse for det anvendte.

Klaveness råder dagens forskere til å tenke mer industrielt.

– De må forstå behovene og problemene ute i samfunnet. Det er feil om forskerne skal lete etter hva resultatene deres kan brukes til. Vi må snu det på hodet: Halve oppfinnelsen er å identifisere problemet og behovet i samfunnet, poengterer Klaveness.

Kurser studentene.

For at studentene skal lære mer om tankegangen i næringslivet, har Klaveness utarbeidet et obligatorisk kurs om innovasjon i farmasistudiet.

– Her skal studentene lære å forstå hele prosessen fra oppfinnelsen til utviklingen av et nytt legemiddel, forteller Klaveness.

Noen KLAVENESSpatenter:

US 4,863,715: Flere markedsførte kontrastmidler for magnettomografi.

US 5,5536490, US 5,524,766 og andre: Flere markedsførte ultralyd-kontrastmidler.

US 7,790,738: Legemiddel mot HIV/AIDS i klinisk utprøving.

EP 1814534: Legemiddel for bruk i fotodynamisk terapi i klinisk utprøving.

US 7,241,460: Legemiddel for bruk mot smerte i klinisk utprøving.

US 7,629,383: Legemiddel for behandling av kviser, under utvikling.

US 2006161121 (patentsøknad): Markedsført kosmetisk produkt.

US 2006270750 (patentsøknad): Nytt lim for feste av proteser, under utvikling.

US 7,834,010: Legemiddel for behandling av hjertesvikt, under utvikling.

WO 2008146016 (patentsøknad): Tabletter inneholdende omega-3, under utvikling.

WO 2009136179 (patentsøknad): Kosmetisk produkt inneholdende omega-3, under
utvikling.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere