Svak interesse for næringslivet etter Birkeland-eventyret

Innovasjon har stått svakt ved Universitetet i Oslo. Det ble ikke lettere da 68-generasjonen bidro til å ødelegge UiOs omdømme i næringslivet. Først de siste årene har UiO kommet sterkere på banen.

SKADET OMDØMMET: I den velkjente radikaliseringen blant studentene i 1968 ble næringslivet stemplet som en av hovedfiendene. Forskere som samarbeidet med næringslivet, ble stemplet som industrihorer. Foto: MUV/UiO

– Hydro er en kjempestor, industriell suksess, som startet med forskning og innovasjonsrettet arbeid ved UiO. Professor Kristian Birkeland hadde patentene i orden og god kontakt med industrien. Men Birkeland er et enestående eksempel i UiOs innovasjonshistorie. Universitetet har hatt urealistiske forventninger til at nye suksesser skulle skje på samme måte som med Hydro. Vi må derfor bli kvitt dette Birkeland-spøkelset, understreker professor Magnus Gulbrandsen på Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo.

Gulbrandsen skriver nå om innovasjonshistorien ved UiO de siste 40 årene. Arbeidet hans blir en del av bind sju i det store verket om universitetshistorien, som kommer ut i august 2011 i forbindelse med markeringen av 200-årsjubileet til Universitetet i Oslo.

– I første halvdel av 1900-tallet var det ved UiO stor interesse for innovasjon blant ledende enkeltforskere. Selv om dette på mange måter har fortsatt, har ikke innovasjon funnet en naturlig plass ved institusjonen de siste 40 årene. Dette skyldes ikke bare UiO, men også næringslivets manglende vilje til å samarbeide.

En av forklaringene er at sivilingeniørene i bedriftene stort sett er utdannet ved NTNU.

– Det har derfor vært naturlig for dem å samarbeide med forskere ved NTNU, fremfor å bygge opp nye UiO-relasjoner fra bunnen av.

UiO langt bak

Hvis innovasjon defineres som samarbeid med næringslivet, ligger UiO etter både NTNU og universitetene i Bergen og Tromsø. I 2007 fikk NTNU nesten 100 millioner kroner mer i forskningsmidler fra næringslivet enn UiO.

– NTNU har en lang tradisjon med innovasjon. At Universitetet i Bergen har passert UiO, er av nyere dato. Det kan se ut til at UiO har strevd mer enn de andre universitetene med å kombinere grunnforskning og innovasjon. Samarbeid med næringslivet er dessuten mest omfattende i fagene teknologi og ledelse. Dette er fag som tradisjonelt har stått svakt hos oss.

UiO har tatt en del initiativer for å øke aktiviteten i disse fagene. Ett eksempel er industriseminaret fra 1960-tallet, som ga realister bredere bakgrunn for å få karrierer i næringslivet. Men dette var bare et lite studietilbud ved UiO. NTNU har laget en egen studieretning ut av det.

– Ved Universitetet i Oslo er innovasjon bare blitt sett på som noe som kommer etter forskning og utdanning, ikke sammen med det.

PATENTSUKSESS: – Forskere med flest patenter har flest publikasjoner. I utgangspunktet er det derfor ingen motsetning mellom innovasjon og akademiske resultater, forteller innovasjonsforsker Magnus Gulbrandsen. Foto: Yngve Vogt

Gjøre seg lekker

Norsk næringsliv har bare få store bedrifter med mye forskning. Gulbrandsen påpeker at mindre bedrifter ofte mangler kompetanse og ressurser til å samarbeide med universiteter.

– Det er derfor stor rift om å samarbeide med de få store bedriftene som har erfaring med samarbeid med universitetene. Da må universitetene gjøre seg lekre. UiO har kanskje ikke gjort seg lekkert nok. NTH (Norges Tekniske Høgskole) og UiB markedsførte seg som næringslivets universiteter.

Da Hydro gikk inn i oljebransjen på 1970-tallet, ble UiO vurdert som lite interessant, fordi UiO mente at undersøkelser av kontinentalsokkelen ikke var teoretiske nok. I stedet utviklet det seg et nært samarbeid mellom Hydro og UiB.

8-generasjonen

Gulbrandsen minner om at 68-generasjonen endret universitetskulturen.

– I den velkjente radikaliseringen blant studentene ble næringslivet en av hovedfiendene. Forskere som samarbeidet med næringslivet, ble kalt for industrihorer.

På en plakat utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet i 1969 stod det: “Universitetet må tjene folket. Næringslivets interesser ut av statsvitenskapen!”.

– Problemet var snarere at næringslivet ikke brydde seg så mye om hva som foregikk ved universitetet.

Gulbrandsen sier at forestillingen om et isolert universitet har hatt noe for seg, samtidig som denne forestillingen har vært urettferdig og fått et mytisk preg.

– Mytene har nok vært en barriere mot samarbeid. Samtidig skulle nok mange ønske at universitetet hadde vært mye mer offensivt på et tidligere tidspunkt.

Pengenød og kvalitet

Gulbrandsen påpeker at pengenød og krise har rådet ved UiO de siste 40 årene.

– Noe av engasjementet for innovasjon har vært å få tak i nok penger til forskning. Det kan tenkes at denne økonomiske motivasjonen av og til har stått i veien for å se på innovasjon og samfunnsnytte som noe viktig i seg selv.

Både i Norge og internasjonalt har innovasjon drevet frem god forskning.

De som samarbeider med næringslivet, scorer ofte høyere enn sine kollegaer både når det gjelder antall publikasjoner, siteringer og akademiske priser.

– De med flest patenter har flest publikasjoner. I utgangspunktet er det derfor ingen motsetning mellom innovasjon og akademiske resultater. Innovasjonsforskere er enige om dette, forteller Gulbrandsen, som legger til at UiO nå har en meget ambisiøs plan for innovasjon.

Gulbrandsen mener UiO likevel burde være bekymret for at de bare er vertskap for ett senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), der fremragende forskning og innovasjon kobles sammen. Til sammenligning har NTNU 4 SFI-er.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Økonomisk historie Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere