Innovasjonsvinner: Universitetet i Oslo

Det er en myte at forskningen ved UiO ikke kommer til anvendelse. UiO samarbeider tett med Norges største innovasjonsselskap og hadde i 2010 flere patenter og oppfinnelser enn NTNU.

ETISK RIKTIG: - Det er uetisk ikke å kommersialisere medisinsk forskning, mener Hans Wiqzell, tidligere rektor ved Karolinska instituttet i Stockholm. Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO er enig.

Selv om NTNU ble kalt innovasjonsuniversitetet under hundreårsfeiringen sin i fjor, er ikke NTNU landets beste universitet på innovasjon. Rykende fersk statistikk viser at UiO slår NTNU i både antall patentsøknader, oppfinnelser og antall kommersialiseringer i 2010.

Mens NTNU i 2010 registrerte 99 oppfinnelser, 45 patentsøknader og 11 kommersialiseringer, er de tilsvarende tallene for UiO 136, 48 og 20.

– Dette avkrefter myten om at UiO bare driver med grunnforskning og at forskningen vår ikke kommer til anvendelse. Basert på disse tallene er vi like innovative, og vel så det, som NTNU, påpeker rektor Ole Petter Ottersen ved UiO, som sammen med sine medarbeidere patenterte en helt ny type behandling mot hjerneslag mens han var professor ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap.

Før den nye universitetsloven kom i 2003, kunne alle forskere ved UiO patentere forskningen sin selv. I dag er forskerne forpliktet til å be om drahjelp fra Inven2. Dette er Norges største innovasjonsselskap, eid av UiO og universitetssykehusene i Helse Sør-Øst i fellesskap. Eierandelene til patentene blir broderlig fordelt mellom oppfinnerne, institusjonen og Inven2, med en tredjedel til hver.

Når Inven2 har vurdert om teknologien er unik, ser de på de juridiske rettighetene, markedsmulighetene og om industrien ser det kommersielle potensialet. Dessuten lager de en forretningsplan og tar kontakt med næringsliv og investorer.

Moralsk riktig

Bare de færreste av UiOs 3000 forskere har patentert oppdagelsene sine. Det Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm er den nordiske eneren i innovasjon. I løpet av fjoråret sendte de inn flere hundre patenter. Det er mer enn dobbelt så mange som UiO.

Tidligere rektor Hans Wiqzell ved Karolinska Institutet har gått så langt som å si at det er uetisk å ikke kommersialisere medisinsk forskning. Han får støtte av administrerende direktør Jostein Dalland i Inven2.

Dalland mener at et patent gir forskeren muligheten til å kontrollere egen innovasjon slik at resultatene kommer til best mulig anvendelse.

– Innovasjon er bindeleddet mellom forskning og bruk. Sannsynligheten for at avansert forskning kommer til anvendelse, er veldig liten om forskeren ikke har sørget for rettighetsbeskyttelse, poengterer Dalland.

Rektor er enig.

DEN NYE OLJEN: – Når oljen tar slutt, må Norge konkurrere som kunnskapsnasjon og ikke som råvarenasjon. – Livsvitenskap er den nye oljen vår, poengterer rektor Ole Petter Ottersen , som sammen med medarbeiderne sine har patentert en helt ny type behandling mot hjerneslag. Foto: Ola Sæther.

– Hvis vi har et resultat som kan komme til samfunnsnytte ved hjelp av innovasjon, har vi en plikt til å gjøre det. Dette er snakk om skattebetalernes penger, sier Ottersen.

Uenig med kritiker.

Historieprofessor Knut Kjeldstadli ved UiO varslet i fjor høst i boken sin “Akademisk kapitalisme” om at markedskreftene truer den akademiske friheten. I et intervju med Forskerforum i oktober advarte han mot at de internasjonale tendensene til kommersialisering av utdanning og forskning skulle bre seg til Norge.

– Innovasjon skal ikke komme i konflikt med forskning. Min erfaring, også når det gjelder egen forskning, er at innovasjon kan virke stimulerende på grunnforskningen. Det gir en ekstra motivasjon når vi som forskere ser at institusjonen legger forholdene til rette for at samfunnet kan dra nytte av resultatene og ideene våre. Vi kan ikke melde oss ut av samfunnet og isolere oss fra næringslivet og kommersielle krefter. Det er viktig å få et godt forhold til bedrifter. Samtidig er det viktig for oss å ta vare på verdigrunnlaget til universitetet, sier Ottersen.

Han slår dessuten fast at innovasjon er en juridisk plikt for universitetet.

– En lovendring i 2003 sier at universitetet ikke bare har ansvar for forskning, undervisning og formidling, men at vi også har ansvar for innovasjon, sier rektor Ottersen.

Innovasjon dras frem.

Innovasjon er nå en del av strategisk plan. Universitetet i Oslo skal styrke innsatsen på dette området og skal i større grad integrere innovasjon i studier og forskning. UiO er i gang med en handlingsplan for innovasjon. Høsten 2011 blir universitetets første innovasjonspris delt ut. 2013 blir innovasjonsår ved UiO.

– Yngre forskere er ofte mer interessert i innovasjon enn eldre kolleger. Men det er fortsatt rom for å styrke entreprenørånden hos oss, sier rektor.

I vinter hadde UiO en intern diskusjon om selve begrepet innovasjon. Dalland avgrenser definisjonen av innovasjon til en oppfinnelse som kommer til næringsmessig anvendelse.

Rektor har en videre tolkning.

– Med innovasjon snakker vi ikke bare om kommersialisering,.men også om å utvikle ideer til noe som kan komme samfunnet til nytte, slik som bedre helsetjenester eller mer effektiv forvaltning i staten, sier Ottersen.

Ingen motsetning.

Ottersen får ofte høre at det er en motsetning mellom vitenskapelig publisering og innovasjon, og at resultatene må holdes hemmelig. Rektor sier det er fullt mulig å kombinere patentering og publisering.

Dalland gjør det klart at forskeren kan publisere fritt med én gang patentsøknaden er sendt.

– Vi trenger vanligvis noen uker på patentsøknaden, men har klart det på ett døgn. Det er med andre ord ingen konflikt mellom patentering og et oppslag i tidsskriftet Nature, forteller Dalland.

Rektor lover at uavhengigheten til forskningen blir tatt vare på.

– Publisering hører med til den akademiske friheten. Vi tillater ikke sensur av resultater eller at resultatene ikke blir publisert. Jeg vil derfor gjøre det klinkende klart: Norsk lov åpner for utsettelse av publisering i et halvt til ett år, men det er ulovlig å nekte publisering, sier Ottersen.

PENGEMANGEL: – Landet mangler den politiske forståelsen for å skape kunnskapsindustri. Vi trenger mer offentlige midler for å redusere risikoen til privat kapital, sier Jostein Dalland , lederen for innovasjonsselskapet Inven2, eid av UiO og universitetssykehusene i Helse Sør Øst i fellesskap. Foto: Yngve Vogt

Den nye oljen.

Når oljen tar slutt, må Norge konkurrere som kunnskapsnasjon og ikke som råvarenasjon.

– Livsvitenskap er den nye oljen, sier rektor.

I livsvitenskap studeres de molekylære byggesteinene i kroppen, slik at forskerne kan lære mer om hva livet er og hvordan sykdommer kan forebygges og helbredes.

Livsvitenskap blir stadig viktigere. Levealderen øker over hele verden. Folkesykdommene blir flere. Mange land investerer mye i helse de neste årene.

Et av de store satsingsområdene ved UiO er nettopp livsvitenskap. Ifølge universitetets fremste primus motor for livsvitenskap, professor Odd Stokke Gabrielsen på Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV), er over tusen UiO-forskere involvert i livsvitenskap, innenfor så vidt forskjellige fagområder som biologi, kjemi, fysikk, farmasi, molekylærbiologi, medisin og informatikk.

– Vi har nå en gyllen mulighet til å bygge en kunnskapsindustri i livsvitenskap. Livsvitenskapen i Norge er langt mer avansert enn i de fleste andre land i verden, i stor grad takket være sosialdemokratiet og dets helsepolitikk. Jeg tror at UiO og universitetssykehusene i Helse Sør-Øst kan være et samfunnsnav i denne utviklingen, sier Dalland.

Han poengterer at fremtidens arbeidsplasser i Norge vil være avhengige av universitetene.

– I USA er industrien plassert rundt universitetsmiljøene. Slik som Silicon Valley ved Stanford University i Los Angeles og Bioteknologiindustrien rundt Massachusetts Institute of Technology i Boston. Der er forskningsmiljøene drivkraften for industrien, så selv om det er mange fundamentale forskjeller mellom Norge og USA, har vi noe å hente fra denne tenkningen, påpeker Dalland.

Pengemangel.

Kommersialisering av kunnskap er kostbart. Bortsett fra Forny-programmet til Forskningsrådets innovasjonsdivisjon, fins det få økonomiske virkemidler til å kommersialisere forskning i en tidlig fase.

– Det er et stort gap mellom offentlig finansiert forskning og de økonomiske midlene som skal til for å få ideen ut på markedet. Her er det dessverre få midler i dag. Da må bedriften etableres tidligere enn optimalt. Det øker risikoen for at bedriften ikke klarer seg, sier Dalland.

Forskningsmidler kan ikke brukes til å fylle gapet. Investorer og Innovasjon Norge kommer først senere i løpet.

– Landet mangler den politiske forståelsen for å skape kunnskapsindustri. Vi trenger mer offentlige midler for å redusere risikoen til privat kapital. Da blir det større fart på etableringen, hevder Dalland. Rektor slutter seg til.

– Det viktigste er å få et fond med en kombinasjon av offentlige og private midler til innsprøyting i en tidlig fase. Da får vi det raskeste løpet fra forskning til næringsliv, sier rektor.

Investorer satser for lite.

Selv om norske investorer vasser i penger, satser de lite på forskningsinnovasjon. Spesielt er det lite penger til livsvitenskap.

– Investorer synes det norske miljøet er lite, men de trenger ikke ha noe lillebrorkompleks. I internasjonal målestokk har Oslo-området et stort nok forskningsmiljø til å skape bedrifter. Investorene henger etter. De ser ikke den økonomiske slagkraften i Oslo-regionen. Det er derfor viktig for UiO å vise investorene mulighetene. Den viktigste meldingen min til investorene er: Vi er ingen lilleputt lenger, verken i innovasjon eller teknologi, og vi har Norges største innovasjonsselskap med oss, påpeker rektor Ottersen.

Innovasjon

• Innovasjon er forskning som kommer til samfunnsmessig eller kommersiell anvendelse.

• I 2010 hadde UiO 136 oppfinnelser, 48 patentsøknader og 20 kommersialiseringer, ifølge innovasjonsselskapet Inven2 ved UiO.

• De tilsvarende tallene for NTNU er 99, 45 og 11, ifølge innovasjonsselskapet TTO ved NTNU.

• Høsten 2011 deles Universitetets innovasjonspris ut for første gang.

• 2013 blir innovasjonsår ved UiO.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere