Livsvitenskap: Forebygger sykdommer og forlenger livet

Forskning i livsvitenskap gjør det mulig å forebygge kreft og Alzheimers sykdom, oppdage sykdommer tidligere og skreddersy medisiner.

LIVSVITENSKAPSBYGG: Professor Odd Stokke Gabrielsen og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe planlegger nå, sammen med Kunnskapsdepartementet, oppføringen av et livsvitenskapsbygg på 60 000 kvadratmeter mellom Blindern og Rikshospitalet. Dette blir universitetets desidert største bygningskompleks gjennom tidene. Foto: Yngve Vogt

Over tusen forskere ved Universitetet i Oslo er engasjert i livsvitenskap , og samarbeider på tvers av så forskjellige områder som biologi, fysikk, kjemi, farmasi, molekylærbiologi, medisin, nanoteknologi og informatikk.

I livsvitenskap studeres de molekylære byggesteinene i kroppen og sammenhengen mellom molekyler og de mest komliserte mekanismene i kroppen.

Forskerne kan da lære mer om hva livet er og hvordan store folkesykdommer som kreft, Alzheimers sykdom og hjerte- og karsykdommer kan forebygges og helbredes.

– Med livsvitenskap kan vi også lære om hva som skjer når vi eldes og hva som trengs for vellykket aldring. Dette er viktige tema i en befolkning som stadig blir eldre, stadfester UiO-rektor og professor i medisin, Ole Petter Ottersen .

Lederen for livsvitenskapssatsingen ved universitetet, professor Odd Stokke Gabrielsen ved Institutt for molekylær biovitenskap, kaller livsvitenskap vår tids vitenskapelige revolusjon.

Et viktig gjennombrudd i livsvitenskap var kartleggingen av menneskegenomet, det vil si hele menneskets arvemasse, for ti år siden.

– Nå er vi i ferd med å forstå den genetiske koden og hvordan kroppen fungerer på molekylært nivå. Morgendagens medisin blir molekylær og tilpasset den enkelte pasient. Da kan vi forbedre behandlingen og oppdage sykdommer på et langt tidligere stadium, slik at vi kan reversere sykdommene tidligst mulig, sier Odd Stokke Gabrielsen.

Alger, biodrivstoff og bedre mat.

Livsvitenskap handler ikke bare om medisin, men også om miljø og grønn industri. Eksempler er CO2-fangst fra alger eller biodrivstoff fra E-coli-bakterier.

En del mat inneholder signalstoffer som styrer molekylære prosesser i kroppen. Livsvitenskap handler derfor også om mat og hva du bør spise.

Universitetsdirektør og tidligere professor i ernæringsvitenskap, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe mener forebygging av sykdommer er et av de viktigste sjakktrekkene i livsvitenskap.

– Her ligger store helsegevinster for samfunnet, poengterer hun.

Viktig for samfunnsøkonomien.

UiO og universitetssykehusene i Oslo-området har det tyngste forskningsmiljøet i livsvitenskap i Norge.

Ottersen fremhever at livsvitenskap vil være bærebjelken i den fremtidige bioøkonomien, og gjennomsyre de fleste næringene, slik som internett, elektrisitet og olje er en integrert del av samfunnsøkonomien i dag.

En OECD-rapport viser at den internasjonale bioteknologien i 2030 vil utgjøre 1,5 trillioner dollar i året. Det er ti ganger mer enn i dag.

USA, EU og Norden satser allerede sterkt på livsvitenskap. India og Kina er godt i gang. I løpet av de siste fem årene har antall bioteknologibedrifter i Norge økt med 50 prosent.

90 prosent av landets 200 bioteknologiselskaper er i Oslo-regionen. De fleste er små. Bare et fåtall er store. Et av dem er milliardselskapet Algeta, grunnlagt av forskere ved UiO og Radiumhospitalet, som har funnet opp en ny behandling for kreftpasienter med spredning til skjelettet.

– Sammen med universitetssykehusene i Osloområdet vil UiO bli motoren for norsk livsvitenskap. Vi ser et enormt potensial for å skape et langt sterkere næringsliv. Ettersom bioøkonomien er kunnskapsbasert, vil universitetene spille en spesiell rolle. UiO har allerede i dag en enestående posisjon i livsvitenskap. Den posisjonen vil vi utvikle videre, påpeker Ole Petter Ottersen.

Nytt livsvitenskapsbygg.

UiO samarbeider nå med Kunnskapsdepartementet om å bygge et sente for livsvitenskap. Det blir universitetets største bygningsmasse. En sannsynlig plassering er nedenfor Ring 3, mellom campus og universitetssykehuset Rikshospitalet.

– Med det bygget får vi enda tettere kobling mellom grunnleggende realfag og medisin. En slik samarbeidsform fremmer innovasjon, forteller lederen for styringsgruppen for livsvitenskap ved UiO, universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Forskerklekkeri.

Inspirert av Københavns Universitet planlegger UiO en tverrfaglig studieretning i livsvitenskap. Fremtiden til de uteksaminerte kandidatene er i forskning, helseforetak og næringsliv. I København er studiet allerede blitt mer populært enn medisin.

– UiO diskuterer nå med Oslo kommune om å få en ny og fremtidsrettet videregående skole på Sogn som kan bli en utklekkingsanstalt for dem som ønsker å studere realfag og livsvitenskap, forteller Ottersen.

Møt forskerne!

Har du lyst til å lære mer om livsvitenskap?

UiO med professor i molekylærbiologi, Inger Sandlie i spissen, årets vinner av universitetets første innovasjonspris, inviterer til åpen dag om menneskekroppen på idéfestivalen lørdag 15. oktober. Der kan du fråtse i foredrag, kåserier og diskusjoner med forskere i livsvitenskap.

Fakta: Livsvitenskap

• Molekylær forståelse av sykdommer, aldring og hvordan menneskekroppen fungerer.

• Kan forebygge kreft og Alzheimer, oppdage sykdommer tidligere og skreddersy molekylære medisiner.

• Tverrfaglig samarbeid mellom medisin og realfag, slike som kjemi, farmasi, molekylærbiologi, nanoteknologi og informatikk.

• Vil være bærebjelken i den fremtidige samfunnsøkonomien, akkurat som internett, elektrisitet og olje er viktig for samfunnsøkonomien i dag.

• UiO planlegger nå et nytt livsvitenskapsbygg mellom Blindern og Rikshospitalet

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere