De første kvinnene valgte realfag

– Kristine Bonnevies målbevisste karriere var til inspirasjon for andre kvinner, sier Lauritz Sømme. Selv er han barn av universitetets andre mor i vitenskapelig stilling.

KARRIEREKVINNER: Aslaug Sverdrup Sømme (t.v.) og Gudrun Ruud var blant Kristine Bonnevies første kvinnelige studenter. De ble amanuenser på hvert sitt laboratorium – begge ledet av Bonnevie. (Foto: MUV)

Da kvinnene gjorde sin entré i akademia, var det framfor alt til realfagene de kom – og ganske særlig til zoologien.

– Det ser ut til at kvinnelige studenter så å si flokket seg omkring Kristine Bonnevie. I de første årene etter at hun ble utnevnt til professor, fullførte i alt seks kvinner embetseksamen i zoologi, konstaterer professor emeritus Lauritz Sverdrup Sømme ved Universitetet i Oslo.

Sømme medgir at han er forundret over at disse kvinnene ikke er omtalt verken i kvinnebevegelsens historie eller andre steder det hadde vært naturlig å nevne dem. Selv skriver han artikler om de kvinnelige pionerene i fagbladet Biolog og bidrar derigjennom med ny historisk forskning.

– En eksepsjonell kvinne

Blant de kvinner som først ble ansatt ved universitetet, er Emily Arnesen, konservator ved Zoologisk museum fra 1905, og Gudrun Ruud, som ble amanuensis ved Zoologisk laboratorium i 1916 og gjennom studieopphold i Tyskland og USA spesialiserte seg innen embryologi. Ingen stod Bonnevie nærmere enn henne, forteller Sømme, som er sønn av en annen av Bonnevies beste kolleger, arvelighetsforskeren Aslaug Sverdrup Sømme.

– Min mor studerte fire år i London hos den berømte arvelighetsforskeren William Bateson og disputerte for doktorgraden i 1931 med Bonnevie som opponent. Mor hadde store oppgaver med å bestyre Institutt for arvelighetsforskning. Hun var en eksepsjonell kvinne i sin samtid. Hvordan maktet hun å få barn og samtidig gjøre akademisk karriere? undrer Sømme, som selv kom til å bli en av landets fremste eksperter på insekter.

Botanikk og barn

Thekla Resvoll ble i 1918 den første kvinnen i Norge som tok doktorgrad i botanikk. Det gjorde hun med avhandlingen ”Om planter som passer til kort og kold sommer”. Resvoll var amanuensis ved Botanisk laboratorium fra 1902 til 1936, og hun var universitetets første kvinne i vitenskapelig stilling som fikk barn.

For nøyaktig 100 år siden utga hun en vinterflora som fortsatt regnes som den grundigste vi har. Resvoll ble landets første botaniske høyfjellsøkolog, lenge før økologibegrepet var oppfunnet.

REALE DAMER

• Utstilling i Galleri Sverdrup, Blindern

• 8. mars - 30. april 2011

• Formidler historiene til de kvinnelige realfagspionérene ved UiO

ANSATTE INNEN NATURVITENSKAP

1900 Kristine Bonnevie: Konservator, Zoologisk lab., professor fra 1912.

1902 Thekla Resvoll: Amanuensis, Botanisk lab., assistent

1905 Emily Arnesen: Konst. konservator

1916 Ellen Gleditch: Dosent radiokjemi, professor

1916 Gudrun Ruud: Amanuensis, Zoologisk lab.

1917 Mini Johnson: Konservator, Geologisk museum

1917 Birgit Parmann: Konst. konservator, Paleontologisk mus.

1919 Aslaug S. Sømme: Amanuensis, Inst. for arvelighetsforskning

1919 Milda Prytz: Amanuensis, Kjemisk inst.

1920 Margot Dornfeldt: Amanuensis Kjemisk inst.

1921 Hanna Resvoll: Dosent plantegeografi, stipendiat


Kilder: Alma Maters døtre: www.almamatersdotre.no. Museum for universitetshistorie: www.muv.uio.no

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere