Schizofreni – ikke på livstid

En gruppe pasienter som tidligere hadde fått diagnosen schizofreni, ble fulgt opp over lang tid. Nesten halvparten var kvitt sykdommen. Ny forskning viser at tiltro til egen påvirkningsevne og håp for fremtiden betyr mye for å bli å frisk.

(Illustrasjon: Knut Løvås)

“En gang schizofren, alltid schizofren.” Til tross for at flere studier de siste årene har vist at en del pasienter med schizofreni blir friske igjen, er dette fortsatt den rådende oppfatningen, mener førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Torgalsbøen har nylig publisert to langtidsundersøkelser i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Her viser hun at det er mulig både å bli helt frisk av denne alvorlige, psykiske forstyrrelsen, og at bedringen er varig.

I review-prosessen ble det stilt kritiske spørsmål til funnet hennes av at en del tidligere pasienter var fullt restituert fra den psykiske sykdommen.

– Jeg ble forundret. Mine konklusjoner er virkelig gode nyheter for denne pasientgruppen. Men noen mener nok at funnene kan gi personer som har denne lidelsen, falske forhåpninger, og at de kan tolkes som en oppfordring til å avslutte den medikamentelle behandlingen.

Mange ble friske

I 2000 disputerte Torgalsbøen på et unikt forskningsmateriale. Hun hadde da undersøkt en gruppe som tidligere led av schizofreni, men som på intervjutidspunktet var fullt restituert. Det vil si at de ikke hadde symptomer på lidelsen og at de fungerte godt sosialt og yrkesmessig.

– Vi vet at personer med schizofreni bruker lengre tid på å oppnå stabil bedring, sammenlignet med andre grupper med alvorlige, psykiske lidelser. Dersom vi vil vite noe om hvor mange som opprettholder bedringen, er det nødvendig å studere pasienter som har vært friske over lang tid.

Torgalsbøen fant at omkring halvparten av disse pasientene hadde opprettholdt sin bedring etter 15 år. De hadde vært symptomfrie i hele oppfølgingsperioden, uten å bruke antipsykotiske medikamenter. De fungerte også godt psykososialt.

Blant dem som ikke var fullt restituert, var det en stor andel som kun hadde hatt korte tilbakefall, men på oppfølgingstidspunktet var også denne gruppen uten symptomer.
– Resultatene viser at en undergruppe av personer med schizofreni synes å klare seg bra. Det dreier seg altså ikke kun om enkelttilfeller.

Stor individuell variasjon

En av dem forskeren fulgte i sine langtidsstudier, hadde vært innlagt i sykehus i 14 år. Oppholdet i det psykiske helsevernet hadde vært preget av institusjonalisering snarere enn behandling. Mannen ga imidlertid aldri opp sitt ønske om å bli utskrevet og å få seg en jobb, noe han til slutt oppnådde. Han giftet seg og fikk to barn. I dag lever han et vanlig familieliv og har ikke hatt tilbakefall.

torgalsbøen

OPTIMIST: – Personer som får en alvorlig psykose, har ulike personlige forutsetninger for å bli bra. Håp og optimisme betyr mye for å bli kvitt schizofreni, slår Anne-Kari Torgalsbøen fast. (Foto: Ola Sæther)

En annen pasient fikk ved utskrivelse fra sykehuset beskjed fra overlegen om at hun aldri kom til å bli frisk. Da ble hun sint, bestemte seg for å slutte med medisinene og tok en utdannelse. I dag har hun lederjobb i en kommune. Heller ikke hun har hatt tilbakefall.

– Ikke alle pasienter med schizofreni kan slutte med medisiner og bli friske. De fleste med denne psykiske lidelsen har god nytte av antipsykotiske medisiner, i hvert fall de første årene etter at psykosen har brutt ut. Det jeg ønsker å formidle er de store individuelle forskjellene med hensyn til prognose innad i gruppen. Disse forskjellene gjør det svært viktig at man ikke undervurderer personlighetsfaktorer i behandlingen, sier forskeren.

Hun mener at selv om det blant forskere nå er enighet om at schizofreni er en lidelse hvor mulighetene til bedring er store, og at noen kan bli helt friske, har ikke denne kunnskapen nådd de kliniske miljøene i stor nok grad. Dette fører til at informasjonen som pasientene får, ikke er i tråd med nye forskningsfunn.

– Får du beskjed om at du vil være en funksjonsudyktig pasient resten av livet, kan det oppleves som traumatisk. Du kan bli fratatt håpet om bedring.

Motstandskraft

Torgalsbøen har nå gjort en 15-års og en 20-års oppfølgingsstudie av de tidligere pasientene i doktoravhandlingen sin.

Hun har stilt spørsmålet: Hvor mange er fortsatt friske? Spiller resiliens – psykologisk motstandskraft – en rolle for opprettholdelse av bedring?

I oppfølgingsstudien ser hun helt klart at det er forskjell på grad av motstandskraft hos dem som har opprettholdt bedringen sin og hos dem som har hatt tilbakefall. Hun ser også at i hvilken grad de har fått kontinuerlig, psykologisk behandling, betyr noe.

– Det er gjort lite forskning på mennesker med alvorlige og vedvarende psykiske lidelser, der forskere har trukket inn resiliens for å forstå individuell utvikling og gjenerobring av psykisk helse. Resiliens betyr den positive tilpasningsprosessen som skjer på tross av erfaringer med betydelig motgang og traumer, som – i denne sammenhengen – er det å få en alvorlig psykose som schizofreni. Mine to undersøkelser representerer her noe nytt, bemerker Torgalsbøen.

Håp og tro på seg selv

Resiliens kan ikke måles direkte. Men sentrale, psykologiske begreper som det å ha tiltro til egen påvirkningsevne og håp for fremtiden, kan brukes som utgangspunkt for å måle dette.

– Mine funn viser at håp og optimisme er personlighetsfaktorer som hadde stor betydning hos de pasientene som ble friske av schizofreni. Å ha en partner kan også fungere støttende og beskyttende. Av forskningen min framgår det at personer som får en alvorlig psykose, har ulike personlige forutsetninger for å bli bra. Jeg har også vist at det er mulig å opprettholde bedring uten bruk av medikamenter, sier Torgalsbøen.

Forskeren mener at den nye innsikten bør få konsekvenser for hvilke anbefalinger man gir behandlere og pasienter om hvor lenge en medikamentell behandling bør vare.

– En av de største utfordringene for personer med denne lidelsen, er å forholde seg til samfunnets fordommer og mangel på innsikt. Ny kunnskap og moderne forståelse av schizofreni er derfor viktig i et folkeopplysningsperspektiv og for å redusere stigmatiserende holdninger.

SCHIZOFRENI ER IKKE:

• Schizofreni er ikke en tilstand med flere personligheter eller splittet personlighet.

• Schizofreni skyldes ikke oppdragelsen.

• Schizofreni betyr ikke at man er pasient resten av livet – mange blir bedre eller helt friske med behandling.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Psykologi, Personlighetspsykologi Av Siw Ellen Jakobsen
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere