print logo

2012

SELVLAGET: – 20 satellitter skal fylles med instrumenter fra UiO, forteller Tore André Bekkeng. Foto: Yngve Vogt 
Publisert 14. mai. 2012 09:52

Nordlys forstyrrer radiosamband, GPS-navigasjon og satellittkommunikasjon. Nå skal forskere skyte opp 20 satellitter med verdensledende instrumenter fra UiO for å finne forklaringen.

STJERNEEKSPLOSJON: Astrofysikerne sliter i dag med å simulere en supernova (en gigantisk stjerneeksplosjon) i datamaskinen. Ny UiO-kunnskap om simuleringene kan gjøre simuleringene enklere. Foto: NASA
Publisert 7. mai. 2012 05:00

Energirike atomkjerner oppfører seg annerledes enn man har trodd. Oppdagelsen kan forklare hvordan de største stjerneeksplosjonene i verdensrommet har dannet de grunnstoffene som menneskeheten er avhengig av.

DANSERYTMER: På 1920-tallet var svarte musikere en trussel mot europeisk sivilisasjon. Ti år senere var den afrikansk-amerikanske jazzsaksofonisten blitt et symbol på den moderne tidsalder, illustrert i tidsriktig art deco-utforming (Norsk Musikforlag, 1931). 
Publisert 2. mai. 2012 15:43

Jazzen dukket ikke opp i Norge som et plutselig motefenomen i 1920, slik musikkhistorien antyder. Da “jazzalderen” startet, hadde svarte amerikanske artister besøkt landet i mange tiår allerede. Gjestene fra USA ble møtt med frykt, rasisme – og voldsom fascinasjon.

BLIKK INN I URTIDEN: Genanalyser av en mikroorganisme som lever i mudderet i en innsjø i Ås, gir forskerne et innblikk i hvordan det første livet på Jorda så ut. Foto: MERG/UiO
Publisert 23. apr. 2012 06:38

Menneskets aller fjerneste slektning er en svært sjelden mikroorganisme fra Ås utenfor Oslo. Oppdagelsen kan gi innblikk i hvordan livet så ut på Jorda for nesten én milliard år siden.

FRYKTER NESHORNSMAFIAEN: – Neshornbestanden trues av elendig seksuell selvtillit, forteller Petter Bøckman som håper at den nye utstillingen ”Hodejeger” kan vekke debatt både hos jegere og naturvernere.  Selv om neshornshorn bare inneholder kitin, akkurat som neglene våre, er hornene et yndet kinesisk potensmiddel. Kiloprisen er 30 000 dollar. For å unngå tyverier har Naturhistorisk museum byttet ut hornene med støpte kopier. De ekte hornene er gjemt på et hemmelig lager i Oslo. Foto: Ulla Schildt
Publisert 22. apr. 2012 11:28

Naturhistorisk museum har fått den største trofésamlingen på over hundre år. Den vises nå frem i den nye utstillingen "Hodejeger". 

MAGISK: Bildet viser et utsnitt av den 2,5 meter lange magiske papyren i samlingen. Den inneholder 19 trolldomsoppskrifter og er illustrert med enkle strektegninger av guder og demoner som skal kopieres når man vil bedrive trolldom. (Foto: UB)
Publisert 22. apr. 2012 10:07

Noen av de viktigste magiske tekstene i verden befinner seg på Universitetet i Oslo. Papyrusfunn viser at den antikke verden, som vi gjerne forbinder med rasjonalitet og vitenskap, også hadde flere fremmedartede og obskure trekk.

SÅRBARE: - Stier er små ferdselsårer og svært sårbare. Det kan ta årevis å etablere dem, men de kan forsvine på et blunk. Derfor trenger de et bedre rettslig vern, sier stipendiat ved Det juridiske fakultet, Marianne Reusch. (Foto: Colourbox)
Publisert 27. mar. 2012 09:37

Utbygging spiser opp stiene. I tettbygde strøk svekkes allemannsretten til fri ferdsel.

PROVINZIALBLADE: Claus Fasting var blant de fremste i norsk åndsliv på 1700-tallet. Han provoserte gjerne leserne. Bildet viser et utsnitt av første årgang av Provinzialblade fra 1778.
Publisert 20. feb. 2012 11:46

Provinzialblade var et nytt og moderne tidsskrift utgitt i Bergen mot slutten av 1700-tallet. Fiskepriser og annet yndet lokalstoff ble knapt nevnt. Isteden fikk bergenserne det siste fra europeisk filosofi, litteratur og vitenskap.

SENSUR UNDER ENEVELDET: 1700-tallets skribenter lot seg ikke skremme fra å ta trykkpressen i bruk. Maleriet over: "Visite à l’imprimerie" (besøk i trykkeriet, 1784), malt av Liégeois Léonard Defrance (1735-1805). (Foto: Wikimedia Commons)
Publisert 17. feb. 2012 14:58

På 1700-tallet ble det utgitt nesten 200 ulike tidsskrifter i Danmark-Norge. Offentligheten under eneveldets sensur og kontroll var mangfoldig og internasjonal.

INDISK SKEPSIS: I India råder dyp skepsis mot vaksinering. Bare halvparten lar seg vaksinere. I de muslimske områdene er tilliten totalt fraværende. Foto: Dagrunn Kyte Gjøstein
Publisert 14. feb. 2012 08:03

Manglende tillit mellom befolkningen og staten hindrer vaksineringen i mange land. India sliter mest. Malawi gjør det best.

DYPDYKK I CELLEN: Forsker Tone Gregers ved Institutt for molekylærbiologi på Universitetet i Oslo er ekspert på hvordan molekyler forflytter seg internt i immunceller. Forskningen hennes er viktig for at vaksineforskere skal kunne lage enda bedre vaksiner. Foto: Yngve Vogt
Publisert 10. feb. 2012 11:20

Immunforsvaret har dobbel sikring mot virus og bakterier. Derimot fungerer ikke immunforsvaret like effektivt mot kreft.

INTERNETT: I fremtiden kan det lokale apoteket laste ned DNA-vaksinen over nett og produsere vaksinene selv, forteller Rune Kjeken. Foto: Yngve Vogt
Publisert 6. feb. 2012 00:00

Nå blir det langt enklere å vaksinere hele befolkningen mot en truende pandemi. Fremtidens DNA-vaksiner kan lastes ned over internett og lages på det lokale apoteket.

OPPDAGET NISJE: Professor Johanna Olweus har funnet frem til en helt ny måte å bruke immunsystemet til å angripe kreft. Foto: Yngve Vogt
Publisert 3. feb. 2012 00:00
Immunceller fra friske individer kan bli den nye immunkuren mot kreft. Kuren kan skade kreftceller uten å ødelegge nabocellene. Håpet er å kunne utrydde kreft for godt.
ALLE TYPER KREFT: Professor Gustav Gaudernack håper at den nyeste kreftvaksinen hans kan brukes mot alle typer kreft. Foto: Yngve Vogt
Publisert 24. jan. 2012 00:00
UiO-professor har utviklet en kreftvaksine som kan forlenge levetiden for pasienter med bukspyttkjertelkreft. Nå tester
han ut en ny vaksine som skal kunne drepe alle typer kreftceller.
INFLUENSA: Den nye oppfinnelsen Vaccibody kan også brukes til å lage vaksiner mot influensa, forteller stipendiat Gunnveig Grødeland og professor Bjarne Bogen. Foto: Yngve Vogt
Publisert 24. jan. 2012 00:00
Fremtidens vaksiner mot infeksjoner, influensa og kreft kan gis med en elektrisk puls og en spesiallaget DNAkode fra UiO. DNA-koden programmerer kroppens egne celler til å produsere et superraskt rakettforsvar mot sykdommen.
HELTEMODIG OMGANG MED DØDEN: – Den nye protestantiske måten å omgås døden på, hadde noe heroisk over seg. Alle former for formidling mellom levende og døde ble satt til side. Også sorgen over de avdøde forsøkte man å moderere, forteller Tarald Rasmussen. (Foto: Francesco Saggio)
Publisert 19. jan. 2012 00:00
I dag er døden noe privat, noe vi gjemmer bort. Slik var det ikke for 500 år siden. En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo vil finne ut mer om hva protestantismen egentlig har gjort med døden.
DOMMENS DAG malt av Peter Paul Rubens. (Wikimedia Commons).
Publisert 19. jan. 2012 00:00
Tror vi lengre på et liv etter døden? Hvis ikke – hva gjør tapet av himmelen med livet vi lever her på jord?
DØDEN I DAG: – Reformasjonen kan sees som kimen til marginaliseringen av døden i vår kultur, sier Kristin B. Aavitsland og Eivor A. Oftestad. (Foto: Ola Sæther)
Publisert 19. jan. 2012 00:00

– Døden er et godt sted å lete for den som vil si noe om kulturendringer etter reformasjonen. Endringene i synet på døden endret nemlig også vårt syn på livet – og på menneskets kropp og sjel, kjønn og seksualitet.