Den førstefødte gjør forskjell

Vil ikke antallet barn, hvor tett de kommer og alderen på barna påvirke hvor mye en kvinne jobber? -Nei, sier en økonom som har undesøkt hvordan det å bli mor påvirker yrkeslivet til kvinner.

Illustrasjon: Ingrid Reime

Samfunnsøkonomien har tradisjonelt vært dominert av menn. Men verden endrer seg også her: De unge kvinnene strømmer til faget og søker svar på spørsmål som økonomene inntil relativt nylig ikke har kommet på å stille – gjerne knyttet til kvinner og deres etter hvert omfattende innsats på arbeidsmarkedet.
 

– Kvinnenes deltakelse i yrkeslivet gjennom livsløpet varierer mye mer enn menns. Men vi mangler presis kunnskap, konstaterer Marte Strøm. Hun er stipendiat på ESOP – et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo – som vet å trekke til seg dyktige, kvinnelige forskere.
 

Nordiske kvinners yrkesdeltakelse er på topp i verden. Men fremdeles er det slik at kvinnene forlater yrkeslivet i perioder og jobber deltid i mye større grad enn menn. En vanlig forklaring på dette er at kvinnene tar et større ansvar i omsorgen for barna og tilpasser arbeidsinnsatsen ute i forhold til hjemmets behov. Men er det slik, og i tilfelle; hvor mye varierer dette med hvor mange barn kvinnene har?
 

Unike data
 

– Sammen med Simen Markussen ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, har jeg beregnet hvor mye barn påvirker yrkesdeltakelsen til norske kvinner: I hvilken grad de er tilknyttet arbeidsmarkedet, hvor mange timer de jobber per uke og hva de tjener, forteller Strøm.

De to økonomene bruker offentlige registerdata fra Statistisk sentralbyrå. Dette gir dem muligheter som forskerkolleger i andre land bare kan drømme om.


– Dataene gir oss informasjon om norske arbeidstakere over flere år, slik at vi presist kan undersøke atferd på arbeidsmarkedet. Vi kan finne endringer i timer og lønn gjennom arbeidslivsløpet for samme individ – og om dette har sammenheng med tidspunktet kvinnen får barn.
 

Får hjelp av spontanabort

UTFORDRING: -Et av de største problemene med å anslå virkningene av å ha barn, er at det ikke er tilfeldig hvilke kvinner som velger å få barn, sier Marte Strøm. (Foto: Francesco Saggio)


Men når forskerne skulle måle effekten av å få barn, møtte de noen utfordringer.
 

– Et av de største problemene med å anslå virkningene av å ha barn, er at det ikke er tilfeldig hvem som får barn. For eksempel kan kvinner som er opptatt av å gjøre karriere, velge å ikke få barn eller få barn i høyere alder enn andre. Å sammenlikne dem som har barn, med en gruppe kvinner som er fundamentalt forskjellige fra dem selv, vil overdrive de negative effektene av å bli mor, understreker Strøm.


Forskerne har funnet fram til noe som påvirker hvor mange barn en kvinne har, men som ikke har noen sammenheng med hvor mange timer hun jobber eller hvor mye hun tjener – nemlig spontanabort. De fleste som opplever en spontanabort, får også barn, men vil på ethvert tidspunkt ha færre barn enn de som ikke aborterer. Forskerne utnytter denne forskjellen i antall barn i sin studie.
 

Tilfeldig forskjell
 

– Antall barn er imidlertid ikke det eneste som skiller gruppene. Spontanabort påvirker også avstand mellom søsken, alder på yngste barn – og for noen om de har barn i det hele tatt. Vi undersøker om denne tilfeldige forskjellen i familiestruktur gir opphav til forskjeller på arbeidsmarkedet de fem første årene etter planlagt fødsel, forteller Strøm.
Hvem som opplever en spontanabort, er tilfeldig. Derfor kan forskerne sammenlikne kvinner som har barn på et gitt tidspunkt, med kvinner som tilhører samme “mødretype”, men som har spontanabortert.
 

– Når vi kontrollerer for utdanningsnivå og alder, er det ingen forskjell i variablene vi undersøker før kvinnene – både de som føder normalt og de som spontanaborterer – blir gravide.


Forskjellene utjevnes


Det er nærliggende å anta at det å få barn reduserer antallet arbeidstimer for mødrene, at flere barn reduserer antall timer enda mer, og dessuten at alder på barna påvirker hvor mye kvinnene er hjemme. Men hva sier forskningsresultatene?
 

– Vi ser at i de første tre årene er det store forskjeller i inntekt mellom de som føder og de som opplever spontanabort: De som føder først – og dermed har større sannsynlighet for å ha barn – tjener mye mindre enn de som ikke føder. Men denne forskjellen jevner seg ut etter fire år, når de fleste av dem som har spontanabortert, også har fått barn. Det at denne gruppen allikevel fortsatt har færre barn og yngre barn, gir små forskjeller i inntekt. Forskjellen i antall arbeidstimer i uken er 0,6. Effekten av barn ser ut til å være størst i de første årene etter fødselen, konstaterer økonomen.
 

Men bare fire år etter planlagt første fødsel, er selve sammensetningen av familien ikke lenger viktig. Kvinnenes tilknytning til arbeidslivet påvirkes av det å få barn. Sjansen for yrkesdeltakelse synker betydelig, både etter første og andre barn. Men dette gjelder fortrinnsvis små barn.
 

Før og etter barn
 

– De som får barn og går ut av arbeid, kommer delvis tilbake i arbeid de første årene etter fødselen. Fem år etter fødselen er allikevel begge grupper på et lavere nivå enn før fødselen. De kvinnene som ikke forlater arbeidslivet etter å ha fått barn, jobber allikevel mindre.
 

Man skulle tro at hvordan kvinnens familie ser ut, hvor mange barn hun har, hvor gamle de er, hvor tett de kommer og så videre, i stor grad påvirker hvor mye hun jobber. 

– Nei, slik er det ikke. Vi har funnet ut at den største endringen sannsynligvis skjer i det en kvinne får sitt første barn. Det er altså først og fremst snakk om et før og etter barn. Akkurat hvordan ungeflokken ser ut, har ingen betydning for arbeidsdeltakelse, viser det seg. Arbeidstimer har det imidlertid litt effekt på, men bare om lag en halv time i uka, forteller Marte Strøm, som nettopp har gjort ferdig sin doktoravhandling ved Økonomisk institutt.

Av Trine Nickelsen
Publisert 9. jan. 2013 13:09 - Sist endret 9. jan. 2013 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere