Bedrer medisinen og forlenger livet

Mange forskere ved Universitetet i Oslo bruker livsvitenskapen til å studere de molekylære byggesteinene i kroppen, for å oppdage og behandle sykdommer på en ny og bedre måte.

– Livsvitenskapen favner all biologi. Med livsvitenskap kan vi oppdage sykdommer tidligere, forebygge kreft og Alzheimers sykdom, og man vil i større grad kunne ta hensyn til individuelle forskjeller og skreddersy medisinen til den enkelte pasient. Ved å avdekke de underliggende, molekylære prosessene som alt liv springer ut ifra, har livsvitenskapen endret medisinen som fag og revolusjonert vår forståelse av liv. Et stort gjennombrudd var kartleggingen av menneskets genom, det vil si oppskriften på mennesket. Men det er en oppskrift vi knapt forstår. Vi er fortsatt bare i begynnelsen, forteller primus motor for livsvitenskapssatsingen ved Universitetet i Oslo, professor Odd Stokke Gabrielsen på Institutt for molekylær biovitenskap.

Tverrfaglig.

Livsvitenskapen er et sterkt samarbeid mellom medisin og en rekke realfag, som biologi, molekylærbiologi, fysikk, kjemi, matematikk, informatikk, farmasi og nanoteknologi.
 

– Takket være nanoteknologi og kraftige datamaskiner er det nå mulig å avdekke DNA-koden, ikke bare for et gjennomsnittsmenneske eller en gjennomsnittstorsk, men for enkeltindivider, med alle sine særegenheter. For å tolke dette kommer matematikken og informatikken inn. I fremtiden vil medisin, sammen med sterke miljøer innen kjemi,
fysikk, farmasi og materialteknologi finne nye angrepspunkter for å lage mer effektive medisiner og behandlinger. Når vi har fått sikrere diagnoser av sykdommer, kan vi også designe biologiske prosesser. Det kalles syntetisk biologi.

Forskning på human medisin er bare én del av livsvitenskapen. Et av universitetets største realfagsmiljøer i livsvitenskap er CEES, som forsker på økologi og evolusjon.

Endrer økonomien.

OECD slår fast at livsvitenskapen vil endre økonomien i det 21. århundre. Bioøkonomien vil være en av de betydeligste vekstindustriene fremover, og vil også bety mye
for miljøet og nye løsninger for matforsyningen.

Livsvitenskapsforskningen kan også være med på å løse energikrisen.

– Fotosyntesen er naturens geniale måte å samle energi på. Håpet vårt er at vi med den nye kunnskapen kan bruke biomasse i fremtidens energifabrikker, sier forskningsdekan Anders Elverhøi på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
 

Inspirert av USA.

UiO er inspirert av Massachusetts Institute of Technology og National Academy of Science i USA, som diskuterer hvordan USA kan forbli verdensledende i bioteknologi
og livsvitenskap i det 21. århundret.
 

– Realfagene ved UiO dekker hele bredden i livsvitenskap. Ingen andre norske universiteter har den samme bredden som oss. Vyene våre er at fakultetet vårt skal bli et nasjonalt tyngdepunkt for både den humane medisinen og for den biologiske forståelsen av livet, stadfester forskningsdekanen.