Mindre krig mellom stater – mer interne maktkamper

– ”Konflikt" dekker nesten alt av uenighet om verdier og/eller interesser, over hele skalaen fra krangel og forhandlinger til storkrig. Så det er mange konfliktbegreper som dekkes av det samme ordet, sier Øyvind Østerud, som har vært professor i internasjonale konfliktstudier ved Universitetet i Oslo siden 1980.

– Er verden blitt fredeligere etter den kalde krigen? På hvilken måte har den i så fall blitt mer fredelig – eller eventuelt mindre fredelig?


Sammenbrudd og terror

– Antall kriger mellom stater er redusert og det har også vært en viss tendens til færre borgerkriger, definert som kriger der regjeringsstyrker utgjør den ene parten og der opprørere enten vil overta regjeringsmakt eller rive løs et delområde. Problemet her er at mange av de voldelige konfliktene med store dødstall er av en annen art – sammenbrudd for statsmakt og rivalisering om kontroll, terroraksjoner, omfattende kriminalitet og bandekriger, spredning av voldsutøvelsen etter at krig i tradisjonell forstand er over.


Østerud påpeker at dataene for slik vold er svært usikre, og mener at tendenser over en så kort periode som fra slutten av den kalde krigen og fram til i dag, har svært liten prediksjonsverdi.


– Dramatiske terroraksjoner eller statssammenbrudd i store land – slik vi har sett det i deler av Mexico – vil kunne endre korttidstendensene over natten. Samtidig er mye voldsbruk underrapportert nettopp i områder hvor voldelige konflikter er mest utbredt – gjennom ‘nyhetstretthet’, sanksjoner mot rapportering og andre forhold. 


– Selv om du er kritisk til prediksjon, kan det vel være en interessant beskrivelse av forholdene som ligger til grunn?
 

Vanskelig å forutsi

– Ja, i høy grad. Og svak statistikk er bedre enn ingen statistikk, men da er forbehold og redegjørelser for usikkerhet viktig. Også storkriger i mer tradisjonell forstand er fortsatt mulig, eller mer omfattende bruk av masseødeleggelsesvåpen i terroraksjoner. Utviklingen av voldelige konflikter er komplisert og utsiktene svært vanskelige å forutse.

Industrialisme og rikdom gjennom internasjonal handel, har underminert statenes økonomiske motiver for å gå til krig. Dette har i lange linjer bidratt til at store deler av verden er fredeligere enn i europeisk middelalder og tidlig moderne tid. Korttidstendensene over noen tiår er derimot langt mer usikre; det samme er de langsiktige utsiktene fremover.

 

– Hva kjennetegner dagens konflikter?

 

– Først og fremst er også dagens konflikter svært ulike, fra statlig rivalisering til statssammenbrudd, terrornettverk, organisert kriminalitet og bandekriger i større eller mindre omfang. Religiøse, etniske og økonomiske forhold spiller en varierende rolle; konfliktene blir skarpere og dypere der disse ulike konfliktlinjene faller sammen, slik de gjør i mange konfliktområder.


Faglig konflikt

Østerud mener at når det sies at verden er blitt fredeligere på kort sikt, skyldes dette først og fremst tre feil: overdreven tillit til usikre data , kategorier som ikke fanger inn det mer kaotiske voldsbildet etter den kalde krigen og korrelasjoner over korte tidsrom framstilt som om de fanget inn årsaksforhold med prediksjonsverdi. 


– Disse spørsmålene er det konflikt om i konfliktforskningen. Det er ikke minst en interessant og viktig faglig debatt om hva som skal til for å påvise årsak–virkningsforhold i statistiske analyser. Her er forskere uenige.

Av Trine Nickelsen
Publisert 9. jan. 2013 15:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere