Krig fører til mer opiumsdyrking

Opium bidrar trolig til å øke de voldelige sammenstøtene i Afghanistan. Men hvordan konfliktene i seg selv fører til mer opiumsdyrking, har ingen greid å påvise – før nå.  

Etter at USA invaderte Afghanistan i 2001, har opiumsproduksjonen i landet økt dramatisk. Bare fra 2002 til 2007 ble produksjonen mer enn fordoblet og dekker nå 90 prosent av det illegale verdensforbruket – det meste i foredlet form som morfin og heroin. Hva kan forklare dette?


– Det er vanlig å hevde at narkotikaproduksjon fører til økt konfliktnivå. Og jo: Det er grunn til å tro at Taliban finansierer militære offensiver gjennom opiumshandel. Men vi er opptatt av den motsatte mekanismen, nemlig om det kanskje kan være krigen i seg selv som stimulerer til økt opiumsproduksjon. Ingen har tidligere undersøkt dette, forteller førsteamanuensis Jo Thori Lind og postdoktor Fredrik Willumsen ved Esop – et av UiOs sentre for fremragende forskning.
 

Å gjennomføre presise, økonometriske analyser for å teste sammenhengen mellom krig og opium – i et land som mangler tall på nær sagt alt –  kan synes som en umulig oppgave. Men de to økonomene har, sammen med professor Kalle Moene, greid nettopp det. De har koblet sammen tilgjengelig informasjon på en måte som ingen før har kommet på å gjøre. Artikkelen som presenterer de nye innsiktene, er nå til vurdering hos et av verdens fremste økonomiske tidsskrifter.
 

Drepte Nato-soldater


– Vi bruker opplysninger om soldater som er blitt drept i kamp i de 329 afghanske distriktene som det finnes tall for. Tallene er fra årene 2001 til 2007 og stammer fra pressemeldinger fra det amerikanske forsvarsdepartementet og fra USAs sentralkommando Centcom. Dødstallene bruker vi som en indikasjon på hvor i landet konfliktene har vært alvorlige. Soldatene tilhører Natos ISAF-styrker og USAs styrker i Operation Enduring Freedom. Informasjon om falne afghanske soldater finnes ikke, sier Willumsen.
For å bestemme hvor utbredt opiumsdyrkingen er, har forskerne hentet data fra FN. Dataene er blant annet basert på satellittbilder: Ved å måle hvordan lyset reflekteres i plantene, er det mulig å betemme om det er hvete eller opiumsvalmuer som dyrkes på bakken.
 

– Vi ser at det er langt høyere opiumsproduksjon i områder hvor det har vært alvorlige trefninger og falne soldater, enn i andre områder, sier han.
 

Perfekt for opium
 

Flere forhold gjør Afghanistan til et nærmest perfekt land for opiumsproduksjon. Både klima og jordsmonn sørger for at avlingene blir større og bedre her enn i noe annet produksjonsland. Opium tåler tørke bedre enn hvete, som er den viktigste alternative jordbruksveksten. Afghanistan har mange små, ofte familiedrevne, opiumslaboratorier som produserer rundt ti kilo heroin om dagen.


– Fattigbøndene tjener nesten ti ganger så mye på å dyrke opium som på å dyrke hvete. Allikevel brukes bare tre prosent av jorden i landet til opium. Det tyder på at bøndene helst vil produsere noe annet. Opiumsdyrking er ikke i overensstemmelse med Koranen og har vært formelt forbudt siden 1945. Men når krigshandlinger raserer infrastruktur som vanningsanlegg, veier og broer, ødelegger dette mer for bøndene som dyrker hvete enn for dem som dyrker opiumsvalmuer. Kostnadene ved å foredle og transportere opium, ser ut til å være nesten upåvirket av forhold som krigen skaper, konstaterer Lind.
 

BØNDENE REAGERER: - I distrikter der det har vært voldelige sammenstøt i tiden rett før opium såes, er opiumsproduksjonen året etter langt større enn andre steder. Bøndene sår opium som en reaksjon på konflikten, sier Fredrik Willumsen og Jo Thori Lind. (Foto: Trine Nickelsen)

Lovløshet beskytter
 

Krigsherrer og narkotikahandlere får stadig mer av inntektene fra den voksende opiumsproduksjonen, mens prisen på heroin til Europa og USA har vært nokså stabil. Derimot har prisen som bøndene får, falt med én tredjedel.
 

– Samtidig vet vi at afghanske opiumsprodusenter ikke blir tvunget til å bruke mer av sine arealer på opium. Tvert imot; 90 prosent av bøndene insisterer på at det er de selv som bestemmer hvordan de disponerer åkrene sine, går det fram av en levekårsundersøkelse. Hvordan er det da mulig å forklare den eksplosive økningen i opiumsproduksjonen? spør Willumsen.
 

Han og kollegene mener dette er uttrykk for en ny situasjon, med alternative muligheter for fortjeneste, makt og beskyttelse.
 

– De afghanske bøndene lever med vissheten om at militære styrker og opprørsgrupper når som helst kan støte sammen i voldelige konfrontasjoner i området der de bor. Håndhevingen av lov og orden er avgjørende for hvor mye bøndene tjener på de ulike vekstene de dyrker, sier Lind. Han viser til at hele den afghanske opiumshandelen blir så verdifull nettopp fordi landet har dårlige institusjoner.


– Statlige myndigheter mangler kontroll over hele territoriet, krigsherrer drar fordel av situasjonen og oppmuntrer bønder til å gå over til å dyrke valmuer. Volden og den politiske ustabiliteten gjør det mulig å se bort fra loven. Forventningen om straff avtar, og det sosiale stigma knyttet til ulovlige aktiviteter, forsvinner.
 

Bøndenes valg
 

Forskerne har greid å måle effekten av konflikt på den lokale opiumsproduksjonen og funnet ut at den er svært sterk.  
 

– Men hvordan vet dere at det er effekten av konflikt dere fanger opp og ikke den motsatte effekten?
 

– Som sagt tror vi at begge deler gjelder, men vi viser en isolert og klar virkning av konflikt på opiumsdyrkingen. I Afghanistan såes opium om høsten, i oktober og november. Vi finner at i de distriktene der det har vært voldelige sammenstøt i tiden rett før opium såes, er opiumsproduksjonen året etter langt større enn andre steder. Bøndene sår opium som en reaksjon på konflikten, fastslår Willumsen.
 

Voldelige sammenstøt i vekst- og høstesesongen har derimot ingen effekt på neste års  opiumsproduksjon.
– Om det hadde vært slik at opium skaper konflikt – at slagene står om områder med opium, ja, da ville krigsherrene være like interessert i å slå tilbake i løpet av plantesesongen som like etter. Men vi ser altså at det bare er konflikt før plantesesongen som har innvirkning på produksjonen, sier han.
 

Avstand til Kabul


Forskerne viser at konflikt bare stimulerer opiumsproduksjonen i lokalsamfunn der håndhevingen av lov og orden er svak. De måler graden av lovløshet med avstanden til Kabul. I hovedstaden har myndighetene full kontroll, og der er også vestlige styrker tungt til stede.
 

– Bøndenes tillit til fraværet av et klart maktsystem på lokalplan, er nøkkelen for valget de tar om hva de skal dyrke. Kamper et et signal om hvilket nivå av lovløshet bøndene kan forvente i nær framtid. Voldelige sammenstøt mellom hæren og opprørsgrupper i distriktet gir mer lovløshet, som beskytter mot konfiskering av opiumsåkrene. Vi finner at effektene av konflikt på opiumsdyrking er størst i distrikter langt fra Kabul, sier Lind.
 

Effektene holder seg
 

For å være sikre på at de måler det de ønsker, nemlig virkningen av konflikt på opiumsdyrking, kontrollerer forskerne for mange andre forskjeller mellom de 329 distriktene de har tall fra. De konstaterer at effektene holder seg.


– Vi har tatt ut såkalte distriktsfaste effekter. Det gjør at alle variabler som ikke varierer over tid innad i et distrikt – indirekte – er kontrollert for, slik som jordsmonn og klima.

Forskerne har også sjekket om opiumsproduksjonen kan skyldes den blotte tilstedeværelsen av vestlige soldater, og ikke av de voldelige sammenstøtene i seg selv.


– Slik er det ikke. Vi ser at det er konflikthendelser alene som fører til økt opiumsproduksjon i etterfølgende år. Vi har også tatt ut generelle tidstrender, slik at effekten vi estimerer ikke drives av den generelt økende trenden i konfliktnivå og opiumsdyrking, forteller Fredrik Willumsen.

Ressursenes forbannelse
 

Økonomene peker på at de spesielt gunstige vilkårene for opiumsdyrking i Afghanistan, er et interessant tilfelle av ressursenes forbannelse (se forrige artikkel). De forholdene som gjør de ulovlige opiumsressursene særlig verdifulle, gjør de lovlige ressursene, som hvete, relativt sett mindre verdt.
 

– Opiumsdyrking tekker ressurser bort fra lovlig produksjon av hvete. Inntektene fra opiumsproduksjonen kan brukes til å finansiere konflikt, men det kan også oppstå konflikter knyttet til kontrollen over markedene. Opium blir, som sagt, mer verdifull fordi  institusjonene som skal håndheve lov og orden, blir dårligere av konflikt. I Afghanistan – som i flere andre land i verden – gir mer ressurser mer krig, mindre demokrati, mer korrupsjon, mer ulikhet og lavere vekst, påpeker Jo Thori Lind.
 

Av Trine Nickelsen
Publisert 21. nov. 2012 14:19 - Sist endret 21. nov. 2012 14:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere