Væpnet konflikt hindrer utvikling

Om tre år skal ekstrem fattigdom og sult i verden være halvert og alle barn sikret skolegang, ifølge FNs tusenårsmål. Væpnede konflikter er en alvorlig hindring for å nå disse målene.  

RENT VANN? Tilgangen til rent drikkevann påvirkes av konflikt. Mange må flykte fra sine hjem. Bildet viser kvinner i flyktningleiren Jamam i Sør-Sudan. (Foto: icrc.org.)

– Konflikt er nært knyttet til utvikling. Krig dreper, men de indirekte og langsiktige konsekvensene er langt alvorligere, konstaterer Scott Gates. – I tillegg til drepte på slagmarken, fører væpnet konflikt ofte til flyktningstrømmer, ødeleggelse av samfunnets infrastruktur og til kapitalflukt. Sosiale, politiske og økonomiske institusjoner rammes.


Scott Gates leder Senter for borgerkrigsstudier, et senter for fremragende forskning ved PRIO. Senteret har eksistert i nesten ti år, og Gates har samarbeidet tett med forskere fra Universitetet i Oslo gjennom alle disse årene – sist med Håvard Hegre og Håvard M. Nygård fra Institutt for statsvitenskap: Sammen har de undersøkt hvilke konsekvenser væpnet konflikt har på utvikling.
 

Tusenårsmålene


For å finne svar, har forskerne vurdert effekten av væpnede konflikter opp mot FNs tusenårsmål. Disse består av åtte mål med 18 delmål og 48 indikatorer som skal nås innen 2015. Dette er første gang alle verdens land er blitt enige om felles mål for det globale arbeidet mot fattigdom. Men til nå har ingen undersøkt hvilken virkning væpnet konflikt kan ha på mulighetene til å nå disse målene.
 

– En utfordring for oss har vært å bestemme i hvilken grad forskjellene – som antallet fattige og underernærte – mellom land som opplever konflikt og andre land, virkelig er et resultat av konfliktene selv. Vi vet at det finnes faktorer som er forbundet både med høy risiko for konflikt – og med fattigdom, sult, analfabetisme, spedbarnsdødelighet osv., sier han.
 

For å forstå utviklingsgapet som konflikt skaper mellom land, har forskerne lagd en kontrafaktisk verden. Ved hjelp av simuleringer kan de sammenlikne hva som skjer i et land som opplever intern konflikt, med hva som hadde skjedd dersom det ikke hadde oppstått noen konflikt i landet.
 

Tapte leveår
 

– Vår analyse viser at konflikt har en sterk og skadelig effekt på målsettingen om å redusere antall underernærte. En middels alvorlig konflikt – med 2500 døde i kamper over fem år – øker andelen underernærte i befolkningen med 3,3 prosentpoeng. Dette tilsvarer om lag 300 000 personer i et mellomstort land med 10 millioner innbyggere.
Gates og kollegene har også testet om landets størrelse har noe å si for hvor skadelig en konflikt er: I et stort land kan en konflikt ha ekstremt negative virkninger i de delene av landet der det er kamper, men har mindre effekt på landet som helhet. En konflikt vil imidlertid øke antallet underernærte over hele landet.


– Vi ser også at konflikt reduserer den forventede levealderen. Kamper øker dødeligheten direkte og reduserer levealderen. Men de indirekte virkningene er større: Borgerkriger forflytter store befolkningsgrupper, og det utsetter dem ofte for nye risikofaktorer. En konflikt med 2500 falne i kamper er nok til at hver innbygger i landet mister ett helt leveår.  


En soldat, ett spedbarn
 

Forskerne har også funnet ut at konflikter genererer en større spedbarnsdødelighet, på samme nivå som antallet døde i kamper:

INDIREKTE FØLGER: - En konflikt med 2500 falne i kamper er nok til at hver innbygger i landet mister ett helt leveår, konstaterer Scott Gates.


– For hver soldat som drepes, dør ett spedbarn – som ellers ville ha overlevd – på grunn av krigens indirekte effekter, forteller Gates.


Han og kollegene har dessuten estimert effekten av intern konflikt på barns skolegang.
 

– Mye tyder på at konflikt virker negativt inn på barns skolegang, men foreløpig har vi ikke tilstrekkelige data for å si noe sikkert om dette. Imidlertid vet vi at konflikt i et naboland kan virke negativt inn på utdanningen til barn på ungdomsskolenivå: Det å ha en nabo som har hatt intern konflikt i fem år, gjør at skoleresultatene går ned med 1,3 prosent. Det tilsvarer et utviklingstap på 3–4 år i forhold til om landet hadde befunnet seg i et nabolag med fred.


Forskerne finner imidlertid liten støtte for at konflikt påvirker forholdet mellom kjønnene.
 

– Interne konflikter synes å skade menn og kvinner i like stor grad.
 

– Vann for lavt prioritert


Gates peker på oppmerksomheten vann har fått som en kilde til konflikt. Imidlertid finnes det knapt noen som har forsket på hva krig gjør med folks drikkevann.


– Vi har undersøkt, og ser at tilgang til drikkevann i sterk grad påvirkes av konflikt: Andelen av befolkningen som ikke har rent vann, øker. Voldelige sammenstøt kan føre til skader på røranlegg, brønner og annet som bringer vann til folk. Ofte blir vannet forurenset. Men de indirekte konsekvensene av konflikt er større: Mange blir tvunget til å forlate sine hjem og må bo i flyktningleirer. Epidemiske sykdommer kommer gjerne av urent drikkevann og dårlige sanitære forhold i disse leirene.
 

Gates er kritisk til at FN på listen over prioriterte mål har plassert rent drikkevann som delmål 11 under overskriften miljø og bærekraftig utvikling.


– Hvem lider mest av mangel på drikkevann? Jo, de små barna. Barn som ikke får nok å drikke, kan påføres hjerneskader. Det vil i neste omgang påvirke muligheten de har for å lære og utvikle seg. Vann er det aller mest grunnleggende behovet mennesket har, og en forutsetning for å nå målene som er plassert øverst på listen: redusere fattigdom og underernæring og sikre alle grunnskoleutdanning.
 

Utviklingsgap


Forskerne har i tillegg beregnet hvilken effekt væpnede konflikter har på økonomisk vekst.
– Vi ser tydelig at krig skaper et utviklingsgap mellom land som opplever konflikt og land som ikke gjør det. Den tapte veksten er særlig stor de første fem årene av konflikten: 20 prosent i forhold til om det ikke hadde vært konflikt. Vi ser at noen land har tatt igjen det tapte få år etter at konflikten er over. Men for flertallet av landene er gapet permanent: En langvarig konflikt gjør at de aldri kommer opp på samme inntektsnivå igjen, konstaterer Gates.
 

Ond sirkel


Han understreker at konflikt både er en konsekvens av underutvikling og en årsak til den samme underutviklingen. – Underutvikling øker sannsynligheten for at konflikt bryter ut, på samme tid som konflikt fører til underutvikling. Dette er essensen av det den ledende utviklingsøkonomen Paul Collier har døpt “the conflict trap” – konfliktfellen. Med andre ord, man høster som man sår – krig fører til mer krig.
 

Av Trine Nickelsen
Publisert 28. nov. 2012 10:06 - Sist endret 21. jan. 2013 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere