Regler for krig

Norge har de siste årene vært et land i krig. Men hvilke regler gjelder for soldatene våre når de slåss i Afghanistan eller Libya?

Foto: Wikipedia

Regler for krig høres ut som en selvmotsigelse. Men de finnes, og de blir stadig mer velutviklede. Fellesbetegnelsen for reglene er Internasjonal humanitær rett. Et annet navn som brukes, er Krigens folkerett.

– Mønsteret vi ser, er dessverre helt klart: Desto mer spent og konfliktfylt en internasjonal situasjon blir, desto mindre respekteres menneskerettene og humanitærretten, sier Kjetil Mujezinovic Larsen. Han er førsteamanuensis ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) og engasjert i feltet menneskeretter og konflikt.

– Norge har de siste årene deltatt i krigføring i Afghanistan og Libya. Her har vi klare menneskerettsforpliktelser. Samtidig blir vi stilt overfor flere spørsmål om hvordan vi kan oppfylle disse forpliktelsene, påpeker Larsen.

Norske fanger

REGLER: - Hvilke regler gjelder når norske soldater kriger i Afghanistan? spør Kjetil Mujezinovic Larsen. (Foto: Bård Amundsen)

Hvilke regler gjelder for eksempel når norske soldater tar fiendtlige eller mistenkte soldater til fange i Afghanistan? Er dette innenfor mandatet deres? Og hva om disse fangene overlates til afghanske myndigheter, og kanskje tortureres? Ifølge Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som Norge har sluttet seg til, er dette forbudt.
 

– Norske soldater blir stilt overfor konkrete utfordringer når de deltar i krig. I praksis har usikkerheten rundt akkurat dette spørsmålet ført til at de norske soldatene vi har i Afghanistan, ikke tar fanger. Om noen blir tatt til fange, blir de sluppet løs igjen.

– I Libya deltok vi i en krig fra luften, med bombing. Her er reglene relativt klare. Deltar vi i et bombeangrep, må vi bare angripe militære mål og forsikre oss om at sivile tap ligger på et minimum.

FNs utilstrekkelighet

Larsen peker på at det er blitt et mye sterkere fokus på humanitære regler i sammenheng med krig, både i FN og ikke minst i Europa. – For oss som jobber med dette innenfor jussen, også på forskningsfeltet, er arbeidet blitt sterkt utvidet.

Norge deltok i en årrekke i militære operasjoner under FN-ledelse. Mest omfattende var oppdraget i Libanon. De siste to tiårene har dette endret seg: FN har nå fått en mer tilbaketrukket rolle. Dette så vi blant annet i Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Libya. Her har NATO eller grupper av land hatt hovedansvaret. Norske styrker er ikke lenger bare fredsbevarende, de deltar i aktive kamphandlinger. I Afrika har Den afrikanske union inntatt en liknende rolle. De militære operasjonene er også blitt mer kompliserte, og dette gir styrkene nye utfordringer, erkjenner Larsen.

Forsvunne mennesker

Selv er han særlig opptatt av temaet “forsvunne personer” i sammenheng med konflikter. At mennesker forsvinner, og forblir borte, kan ha flere årsaker. Men i konflikter oppstår altfor ofte det som kalles “enforced disapperances”, altså tvungne forsvinninger.
 

– Mennesker er forsvunnet mot sin vilje. Ingen vet hvor de, eller restene av dem, befinner seg. Både statlige og ikke-statlige grupper står bak denne typen grove menneskerettsbrudd. Men hvilke forpliktelser har stater i ettertid til å bidra til å finne dem igjen? Hvilke regler gjelder? En rekke uavklarte spørsmål oppstår i kjølvannet av slike forsvinninger. Her er det mye å gripe tak i. 


Krigsforbryter-databasen

Krigsforbrytere skal ikke slippe lett unna. SMR har utviklet en database for Den internasjonale straffedomstolen i Haag med 60 000 rettsdokumenter.

VERDEN RUNDT: - Vi har fått god respons på opplæringen vi har gitt i bruk av databasen Legal Tools. Det har gjort det lettere å arbeide med et så tragisk tema som dette, sier Christian Ranheim. (Foto: Bård Amundsen)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har siden 2005 arbeidet med å etablere den internasjonale databasen ICC Legal Tools. Om lag 80 prosent av jobben med å samle lovtekster og aktuelle dommer er utført i Oslo.
– Nå er arkivet klart og ligger åpent til bruk for alle på internett, forteller Christian Ranheim, prosjektleder ved SMR.

Det var Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som tok initiativet til krigsforbryter-databasen. Domstolen er opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Med ICC Legal Tools på plass blir det enklere for rettsvesenet i flere land, ofte med små ressurser selv, å få tilgang til de rettslige dokumentene som er knyttet til straffeprosesser.

– I databasen er det samlet rettsprotokoller fra blant andre Rwanda-domstolen, og rettsoppgjørene etter forbrytelser i det tidligere Jugoslavia, Sierra Leone og Øst-Timor. Alle dommer og andre viktige dokumenter skal nå være på plass, forteller Ranheim.

Om lag 20 000 personer er registrert som jevnlige brukere av databasen.
 

– Dette er mange! Vi ser også at de som først har tatt databasen i bruk, fortsetter med å bruke den. Det er viktig at et rettslig arkiv som dette er gratis og ligger fritt tilgjengelig for alle. Ansatte ved senteret har også reist rundt i verden for å drive opplæring i bruk av Legal Tools.

Ti år i Indonesia

Ved SMR har et Indonesia-program pågått i ti år. Aceh, Øst-Timor, Papua og Molukkene er fire konfliktfylte områder.

MILITÆRE ENHETER DEGENERERER: - Regulære og til dels velordnede, militære enheter kan i løpet av en tid med konflikt bli til noe som minner om rene røverbander. Ofte er det disse som begår de verste overgrepene mot sivile. Bruk av grov tortur har vært rapportert fra Indonsia, forteller Knut D. Asplund. (Foto: Bård Amundsen)

Rundt tusenårsskiftet ble det enighet om å opprette flere nasjonale tribunaler i Indonesia for å  straffeforfølge dem som hadde begått grove menneskerettighetsbrudd. Slutten på de indonesiske militæres okkupasjon av den tidligere portugisiske kolonien Øst-Timor, en konflikt som kostet minst 100 000 østtimoresere livet, ble et veiskille.

Ikke vellykket

– Disse tribunalene har dessverre ikke vært spesielt vellykkede. Militære som er blitt dømt, er senere blitt frikjent eller benådet. Få er i realiteten blitt stilt til ansvar, forteller Knut D. Asplund, sosialantropolog og leder for Indonesia-programmet.
 

Etter Aceh-konflikten skulle det opprettes både straffedomstol og sannhetskommisjon. Ingenting av dette er gjort. – Vi er likevel helt sikre på at vi bidrar til en reform i de militære styrkene i Indonesia. Vi ser nå en klart sterkere vilje til å innordne seg krigens folkerett, sier han.

Tre ganger hvert år arrangerer Asplund og kolleger kurs for indonesiske militære. Han har også vært med på å lage undervisningsmateriell, blant annet om bruk av “Rules of engagement” – konkrete regler som forteller soldater og offiserer når de kan bruke våpen og hvor mye makt de kan anvende i ulike situasjoner.

Av Bård Amundsen
Publisert 29. nov. 2012 15:57 - Sist endret 21. jan. 2013 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere