Mye ressurser kan føre til borgerkrig

Ressurssterke land kan ta skade av ressursene sine. Kampen om ressursene kan føre til at landene blir fattigere enn land med små ressurser.

ENKEL FORMEL: Professor Halvor Mehlum har beskrevet ressurskampen med en matematisk modell. Foto: Yngve Vogt

Mange land med mye naturressurser gjør det økonomisk dårligere enn land med få eller ingen ressurser. Kampen om ressurser kan føre til borgerkrig, forteller professor Halvor Mehlum på UiO-senteret ESOP – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Sammen med borgerkrigssenteret på PRIO har Mehlum studert hvordan ressurser ofte fører til borgerkriger. Han har studert ressurskampen ut ifra et rent økonomisk perspektiv.


I noen land er det viktig å få en betydelig stilling i byråkratiet for å få sin del av kaken. I andre land manøvrerer man seg til rikdom gjennom røverbander. De fleste voldelige ressurskampene har skjedd i Afrika.


– De stridende gruppene er rasjonelle og instrumentelle. De er drevet av kynisk egeninteresse i jakten på rikdom. Dette er uvanlige “bedrifter”, som bruker vold, soldater og ulovlige metoder mot andre voldelige “bedrifter” for å få tak i ressursene. Verden har mange eksempler på at jakt på rikdom ikke alltid er produktiv. I USA har advokatene overtatt leiesoldatenes roller. Advokatene har byttet ut granatkasterne med paragrafrytteri, men produktivt er det ikke. De stridende gruppene med godt utrustede, men dårlig betalte soldater, er like rasjonelle og instrumentelle som dagens moderne bedrifter, som bruker PR og reklame for å få flest mulig kunder.


Kaoset i rike Angola

Et grelt eksempel på hvordan ressurser kan ødelegge et land, er den dramatiske forskjellen mellom de to afrikanske landene Angola og Mozambique. Forhistorien deres er ganske lik. Begge har vært portugisiske kolonier. Begge har hatt mange konflikter med naboland – med Sovjet og USA i kulissene. Da muren falt i 1989, startet  demokratiseringen. Etter noen år ble det ny borgerkrig i Angola. I 20 år sloss lokale opprørsgrupper om den lokale kontrollen over gruvene.


– Vi mener den primære forklaringen var de rike ressursene i Angola. Man skulle tro at Angola stod sterkere enn Mozambique, og at Mozambique ville ha dårligere forutsetninger fordi de ikke hadde ressurser, men det ble omvendt. Mozambique hadde ikke råd til å ødelegge det lille de hadde.


Andre eksempler på afrikanske land med rike ressurser og som har havnet i borgerkrig, er Sierra Leone, med kamp om gull og diamanter, Liberia med kamper om gull, diamanter og tømmer, og kampen om olje i Nigeria og Sør-Sudan.


– Disse landene ville faktisk ha klart seg bedre uten ressursene. Kampen om ressursene kan i verste fall sløse bort mer enn den samlete verdien ressursene representerer.


De voldelige konfliktene i Afrika har slektninger i mindre voldsomme ressurskonflikter i Gulfstatene. Her brukes krefter og talenter på å manøvrere seg inn i kongefamilier og innflytelsesrike deler av samfunnet, i stedet for å bruke kreftene til å produsere noe.


– De som vil tjene penger, ser seg rundt hvor de kan tjene mest. I noen land kan det lønne seg å skaffe seg politiske posisjoner. I andre land kan det lønne seg å bli venn med de tøffeste gangsterne. Da går de produktive kreftene til spille.
 

Enkel, matematisk formel

PRIO har analyser av borgerkrig som viser at kampen om ressurser er en viktig årsak til konflikter. Inspirert av en teori for markedsøkonomier, har Halvor Mehlum nå funnet den matematiske formelen som kan gi innsikt i hvor mye et land og den enkelte “bedrift” taper på å slåss om ressursene.


– Det er en sammenheng mellom den økonomiske teorien som beskriver konkurransen mellom bedrifter og den nye teorien om ressurskamp mellom parter i en borgerkrig.


Med formelen er det mulig å beregne hvor mye av ressursenes verdi som sløses bort i konflikten. Resultatet er avhengig av antall kjempende grupper og styrkeforholdet dem imellom. Det vanligste er to til fem stridende grupper.


Formelen er enkel. Hvis det er tre like store, stridende grupperinger, vil volden ødelegge to tredeler av ressursene. Den gjenværende tredjedelen må deles på de tre partene. Det vil si en niendedel til hver. Hvis partene hadde delt ressursene fredfylt, kunne de fått en tredjedel hver. Tapene øker desto flere som slåss om ressursene.


Hvis det er N parter i konflikten, vil bare en n’te del av ressursene bli igjen til fordeling. Resten ødelegges av volden.


Konflikten blir mest omfattende om de stridende gruppene er like sterke. Hvis bare en gruppe er sterk, nærmer man seg en monopolsituasjon.


– Så lenge den sterke gruppen ikke blir utfordret, kan gevinsten innkasseres uten at det koster for mye. Men det handler ikke bare om en umiddelbar kamp om ressurser. Det kan også pågå en kamp for å få kontoll over lang tid. Hvis vinneren utfordres intenst og ofte, koster det. Selv om utfordreren har liten sjanse til å vinne, kan gevinsten for en utfordrer som lykkes, bli formidabel. Dette kan stimulere selv svake utfordrere til stor innsats.


Monopol er viktig

Mehlum slår fast at monopol er viktig for land med svake institusjoner.


– Konkurranse er produktiv i en ordinær markedsøkonomi, der konkurrenter kjemper om å være den som skaper mest og får omsatt mest. I ressursrike land er konkurransen derimot ofte uproduktiv og destruktiv: Den handler om å tilrane seg verdier som landet allerede rår over. Da må staten holde det hele i tøylene. For at de ressurssterke landene skal lykkes, må de etablere et fungerende, politisk system med gode institusjoner som ikke forvitrer. Det er derfor viktig med en opplyst middelklasse som ser hvor viktig det er at staten presser på, og som sørger for å holde institusjonene ved like og sørger for stabilitet, lov og orden og forvaltning uten vilkårlighet. Staten må dessuten være villig til å bekjempe korrupsjon, som er en mindre voldelig slektning av ressurskamp med kalasjnikov, sier Halvor Mehlum.

Av Yngve Vogt
Publisert 8. nov. 2012 10:05 - Sist endret 8. nov. 2012 10:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere