Sjokktall fra mammografiscreeningen: Over 1000 kvinner feilbehandlet for brystkreft

Takket være mammografiscreeningen ble 47 kvinner i løpet av ti år reddet fra å dø av brystkreft. Samtidig ble mellom 1200 og 1900 kvinner feilbehandlet for den fryktede sykdommen.

MYE FEIL: Mammografiscreening skiller ikke mellom farlig og ufarlig kreft. 15 til 25 prosent av alle krefttilfellene i en screening er overdiagnostisert, poengterer Mette Kalager. Foto: Dreamstime

Sannsynligheten for å dø av brystkreft er redusert med 30 prosent over tjue år. Bare en tredjedel av denne reduksjonen skyldes mammografiscreeningen. Resten skyldes bedre behandling og større oppmerksomhet om brystkreft, påpeker Mette Kalager i doktoravhandlingen sin på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Hun har både vært leder for den nasjonale mammografiscreeningen og vært brystkreftkirurg på sykehuset i Telemark. Nå er hun headhuntet til å forelese om mammografiscreening på Harvard-universitetet i USA.


Hele ideen med mammografi er å oppdage brystkreft så tidlig som mulig. I 1996 fikk fire av ti kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografi. Da alle norske kvinner i den samme aldersgruppen fikk tilbud om mammografi i 2005, trodde man at mammografiscreeningen kunne redusere dødeligheten med 30 prosent.


– Dette viser seg å være feil. Rett prosentandel er mellom to og ti prosent.


Kalager fant prosentandelen ved å sammenligne dødeligheten hos dem som ble screenet og dem som ikke ble screenet.


Forklaringen på regnestykket hennes er at behandlingen ble bedre samtidig som mammografiscreeningen ble satt i gang. Sykehusene opprettet egne ekspertgrupper, der kirurger, radiologer og patologer møttes en gang i uken for å diskutere behandlingen av brystkreftpasientene sine. Dette forbedret overlevelsen med 14 prosent. Samtidig er også medisinene blitt bedre.


– For å se nytten av mammografiscreening, måtte jeg skille effekten av behandling fra effekten av screening, forteller Kalager.


Overdiagnostisering

De siste årene har legene også blitt mer bevisste på overdiagnostikk. Ingen undersøkelser er hundre prosent sikre. Mammografi oppdager en rekke svulster som pasienten
kan leve med uten behandling.


– Mellom 15 og 25 prosent av alle krefttilfellene i en screening er overdiagnostisert.


Undersøkelsen skiller ikke mellom farlig og ufarlig kreft. Biopsi (vevsprøve) kan heller ikke skille disse kreftformene fra hverandre.


– Disse pasientene blir unødig behandlet for brystkreft. Mange måtte operere bort brystene sine. Bivirkningene fra stråling og cellegift kan være et betydelig problem. Noen kan endog dø av behandlingen. Når man tar hensyn til dette, blir scenarioet et annet.


Mange er feilbehandlet

Beregningene til Kalager viser at mammografiscreeningen har reddet 47 kvinner fra å dø av brystkreft i løpet av en tiårsperiode. Samtidig ble mellom 1200 og 1900 kvinner
feilbehandlet for brystkreft.


– Vi bør derfor være forsiktige med å tilby screening, fordi ulempene er større enn fordelene. Men mange er uenige med meg, forteller Kalager.


Likevel er hun tindrende klar på at mammografi er svært nyttig for noen.


– Hvis du oppdager en kul i brystet, må du ta mammografi. Det kan også være lurt å ta mammografi hvis du har høy risiko for brystkreft. Da kan mammografiscreeningen
tippe i din favør, påpeker Kalager.

Av Yngve Vogt
Publisert 9. jan. 2013 13:04 - Sist endret 9. jan. 2013 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere