– Forskning er viktig i kampen mot verdens fattigdom

– Når så mange mennesker i verden lider under fattigdom, har vi som forskere en plikt til å bidra. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer presserende å forske på enn nettopp fattigdom og fattigdomsbekjempelse.

FATTIG: Sør-Afrika er et rikt land etter afrikanske forhold, men likevel lever én av tre i fattigdom. Bildet er fra Calitzdorp i Western Cape. (Foto: Wikimedia Commons)

Det sier Dan Banik, førsteamanuensis og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo.

1,4 milliarder mennesker i verden lever for under én amerikansk dollar om dagen. 2,6 milliarder må livnære seg for under to – som også er uhyre lite. For en stor del av verdens befolkning er fattigdom en del av den daglige kampen for å overleve.

Banik leder et forskningsprogram om utvikling og fattigdomsreduksjon – som er ett av fire hovedsatsingsområder på SUM. Han og kollegene undersøker blant annet hva som kjennetegner de fattiges liv og hvorfor det er slik at noen strategier for å redusere fattigdommen lykkes, mens andre ikke gjør det.

– Hva er fattigdom?


– Fenomenet er vanskelig å forstå fullt ut for oss som ikke er – eller aldri har vært – fattige. Forskere har lenge diskutert hvordan fattigdom skal defineres og måles. Overordnet kan vi si at fattigdom er å mangle muligheten til å leve et fullverdig liv, inkludert trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse. Hvordan fattigdom forstås, varierer riktignok med tid, sted og kultur. Det er likevel vanlig å skille mellom to hovedtyper, nemlig absolutt fattigdom, som er mangel på ressurser et menneske trenger for å dekke sine grunnleggende behov, som mat, rent vann, klær, husly og tilgang til grunnskole og primære helsetjenester, og relativ fattigdom, som er sterkere knyttet til ulikhet; det er ikke bare snakk om å overleve fysisk, man må også ha tilstrekkelige ressurser til å overleve sosialt. Fattigdom må altså sees i sammenheng med det samfunnet man lever i. Dermed er ’fattigdom’ noe annet i Norge enn for eksempel i Somalia, påpeker Banik.

Menneskelig utvikling


Lenge brukte FN og Verdensbanken ensidig inntekt som målestokk på utvikling, og definerte en fattigdomsgrense: det minste inntektsnivået som er nødvendig for å kjøpe det som skal til  for å overleve i et gitt land.

– På 1990-tallet lanserte den pakistanske økonomen Mahbub ul Haq og den indiske økonomen og filosofen – og  nobelprisvinneren – Amartya Sen en ny tilnærming: Heller enn å fokusere på inntekt, bør mennesket settes i sentrum. Menneskelig utvikling handler om ‘kapabiliteter’ – evne til å nyttiggjøre seg sine ressurser og oppnå tilstander som er verdifulle for en selv: et langt liv, god utdanning, deltakelse i samfunnet, god helse, tilgang til næringsrik mat, rent drikkevann og strøm, økt status til kvinner og arbeid med å redusere barnedødelighet og forebygging av ulike sykdommer, sier Banik.

Denne tenkemåten ble etter hvert en sentral strategi i FNs utviklingsprogram, og ligger bak Indeks for menneskelig utvikling (HDI) som brukes til å rangere verdens land etter hvor langt de er kommet med å sikre sine innbyggere et langt liv, utdanning og  økonomisk sikkerhet.

– Andre vil si at fattigdom først og fremst handler om sårbarhet. De fattige greier seg så vidt under ‘normale’ omstendigheter, men en liten endring – for mye regn, for lite regn, en syklon, økning i matprisene – eller kostnadene til en begravelse, til en skoleuniforum – kan være nok til at husholdningens materielle levestandard blir skadelidende i lang tid framover. Den daglige sulten og feilernæringen gjør barn og voksne mer mottakelige for sykdom. Mange av dem som de seinere årene har kommet over den absolutte fattigdomsgrensen, har ikke fått det særlig bedre enn før. De er svært sårbare og kan lett falle under fattigdomsgrensen igjen.

LAND I SØR ER FORBILDER: Hvordan store middelinntektsland i Sør løser sine fattigdomsproblemer, blir avgjørende for hvordan mange andre land i verden vil komme til å arbeide for å bringe egen befolkning ut av nød og fattigdom, sier Dan Banik. (Foto: Ola Sæther)

Fattigdom – et moralsk problem


– Hvorfor bør de fattige skilles ut som en egen sosial kategori?


– De aller fleste vil si at fattigdom er noe negativt, noe vi har en moralsk forpliktelse til å bekjempe – ikke minst med tanke på den store velstanden som finnes i verden. For å kunne sette inn målrettede tiltak, må vi vite hvem de fattige er. De fattige må kunne skilles tydelig fra de ikke-fattige. Og innenfor gruppen fattige kan det være nyttig å skille de fattigste blant de fattige fra dem som er mindre fattige. For utviklingsland, som har begrensede ressurser å sette inn, er dette spesielt viktig. De fattige er en uensartet gruppe med forskjellige behov.

– Hvorfor er det viktig å forske på fattigdom? Hvordan kan akademikere bidra til å løse vår tids største utfordring?

– Når så mange mennesker i verden lider under fattigdom, har vi som forskere en plikt til å bidra, mener jeg. Vi erverver ny og pålitelig kunnskap som kan brukes til å belyse sider av fattigdomsproblemet som kanskje ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Et godt eksempel er India, der en stor del av befolkningen lider av kronisk underernæring. Nå har myndighetene – etter flere tiårs forskning om matsikkerhet – satt dette høyt opp på den politiske agendaen.

Banik sier han føler et stort ansvar for å formidle den kunnskapen som han og kollegene genererer i de landene og miljøene de forsker i, men vedgår at dette av og til kan være utfordrende.– Ofte er det kontroversielle temaer og problemstillinger forskningen berører, og i visse tilfeller – når forskere gjør beslutningstakere i utviklingsland oppmerksomme på sine resultater og utøver kritikk – risikerer vi at vi ikke lenger får fortsette arbeidet i disse landene. Et viktig mål for fattigdomsforskningen burde være å bidra til å lage et bedre beslutningsgrunnlag som myndighetene kan velge å anvende i sin politikk med sikte på fattigdomsreduksjon og utvikling. 

–  Er demokrati bra for de fattige? Hvorfor har ikke India – verdens største demokrati – mindre fattigdom?


– Det indiske demokratiet har klart å forhindre hungersnød. Ytringsfrihet, en aktiv presse og opposisjonspartier har tvunget politikerne til å gjøre noe før katastrofen har vært et faktum, forteller Banik. Demokratier er flinke til å reagere hvis alle er enige om at det fins et problem. Utfordringen oppstår når man ikke er enige.


– Det eksisterer ingen genuin enighet i India i dag om at fattigdom er noe landet bør arbeide for å bli kvitt. I deler av samfunnet ser man nytten av at store deler av befolkningen fortsatt lever i fattigdom. Sult og underernæring er et fenomen som stilltiende aksepteres. I demokratier generelt vil politikere være tilbøyelige til å iverksette kortsiktige og ‘populære’ løsninger for å sikre sitt eget gjenvalg. Ved å sørge for små forbedringer for de fattige, spesielt under synlige kriser, oppnår en politiker å få status som en slags frelser. Dermed oppstår et uheldig klientforhold, påpeker forskeren.

Hva skjer etter 2015?


I 2000 ble for første gang alle verdens land enige om felles mål for det globale arbeidet mot fattigdom. De åtte tusenårsmålene sier helt konkret hva som må til for “å gjøre retten til utvikling til en realitet for alle og befri hele menneskeheten fra nød”.


– Vil vi nå FNs tusenårsmål om å halvere fattigdommen i verden innen 2015?

– De siste tallene fra Verdensbanken viser at vi globalt sett vil nå dette målet. Men ennå lever mer enn én milliard mennesker i ekstrem fattigdom. At mange hundre millioner mennesker i verden er mindre fattige nå enn tidligere skyldes blant annet den økonomiske veksten i Kina og India. Flere land, særlig i Asia, har gjort imponerende framskritt. Men i andre deler av verden har reduksjonen i fattigdommen vært svært beskjeden. Dette gjelder særlig afrikanske land sør for Sahara. Mange vil legge skylden på kriser som har rammet verden: Finanskrisen har gjort rike land mindre villige til å gi bistand og investere i fattigdomstiltak. Matkrisen fra midt på 2000-tallet gjør at mange som hadde kommet seg ut av fattigdommen de seinere årene, ikke lenger har råd til å kjøpe den maten de trenger.

Banik er opptatt av hva som skjer etter 2015, når det ikke lenger er noen bred, internasjonal enighet om målrettet å redusere fattigdommen innen et visst antall år. Ingen ny avtale er i emning, og hva – eller hvem – vil da styre utviklingen? Forskeren mener at vi nå må se til de såkalte middelinntektslandene. India, Kina og Brasil er nye stormakter. Hva vil skje når de får større innflytelse over utviklingsagendaen?

Sør-Sør-samarbeid om fattigdom


– I de raskt voksende økonomiene, som India og Kina, er ennå store deler av befolkningen lut fattige og ulikhetene øker. Disse landene har ambisjoner om å være verdensledende økonomier – og det vil de bli om noen få år. Hvordan disse to store – og også andre middelinntektsland, som Brasil, Mexico, Thailand, Sør-Korea, Indonesia og Sør-Afrika, løser sine fattigdomsproblemer, blir avgjørende for hvordan veldig mange andre land i verden vil komme til å arbeide for å bringe egen befolkning ut av nød og fattigdom, tror Banik.

Han registrerer at flere land, særlig i Afrika sør for Sahara, i økende grad ser til utviklingsland med høy vekst, heller enn til land som har vært rike lenge.

– Den politiske eliten i Afrika er mer interessert i å tilpasse seg løsninger som kommer fra andre land i Sør, enn å lytte til råd fra rike, vestlige land – råd og ’formaninger’ som lett kan oppfattes som arrogante og insisterende. Det kan være lettere for et land i Sør å gjøre noe av det samme som et annet land i Sør har gjort med suksess, enn å tilpasse seg rike lands løsninger – land som ofte mangler relevant erfaring med å bekjempe fattigdom.

Banik forteller at forskningsprogrammet han leder, er opptatt av å studere ulik fattigdom i middelinntektslandene, men også hvordan disse landene engasjerer seg i fattigdomsproblemet i andre deler av verden, både i Sør- og Øst-Asia, Afrika sør for Sahara, og også Latin-Amerika. 
 

Av Trine Nickelsen
Publisert 7. aug. 2012 12:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere