Utvikler nytt, internasjonalt fattigdomsmål: Kvinners perspektiver skal med

Hva fattigdom er – og hvem som skal regnes som fattige –  er det eksperter som fastslår. Men kan de som lever i velstand, forstå hva det vil si å være fattig? En forskergruppe er i gang med å definere et nytt fattigdomsbegrep gjennom å spørre de fattige selv. 

LANGE DAGER: Fattige kvinner arbeider ekstremt mye, 10-15 timer mer i uka enn menn, for å forsørge familien og ta seg av barna. Ofte mangler de tilgang til udanning, økonomiske ressurser og offentlige tjenester som kunne gjøre livet lettere. (Foto fra Chennai, India: Trine Nickelsen)

To av tre ekstremt fattige i verden er kvinner og jenter. Mellom 80 og 90 prosent av de fattigste familiene i verden har kvinnelige eneforsørgere. Fattigdommen rammer kvinner i større grad – og på en annen måte – enn menn. Likevel er definisjonen av fattigdom kjønnsnøytral – i praksis kjønnsblind.
 

– Standarden som den globale fattigdommen måles etter, underkommuniserer bredden og dybden av fattigdom generelt – men framfor alt den fattigdommen som rammer kvinner, understreker Alison M. Jaggar. Hun er professor i filosofi ved University of Colorado og på Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN),  Universitetet i Oslo. Global rettferdighet og kjønnsdimensjonene ved fattigdommen har lenge engasjert den anerkjente, amerikanske filosofen.
 

Globaliseringen forverrer
 

Særlig er Jaggar opptatt av hvordan globaliseringen av økonomien er med på å femininisere fattigdommen og forsterke ulikhetene som allerede eksisterer mellom kjønnene.
 

– Globaliseringen forklarer mye av den uretten som kvinner i fattige land utsettes for, sannsynligvis langt mer enn det kulturelle tradisjoner kan forklare av kjønnsurettferdighet, sier hun, og viser blant annet til at internasjonale finansieringsinstitusjoner krever privatisering og kutt i offentlige budsjetter. Dette går ut over det som finnes av velferdsgoder i mange utviklingsland.
 

– Slike tiltak lyder kjønnsnøytrale, men rammer kvinner og barn spesielt hardt. Følgen blir at ansvaret for familiens velferd i enda større grad enn før legges over på kvinnene. Presset fra markedsøkonomien kan ødelegge den tradisjonelle organiseringen av arbeidet, gjør kvinnene mer sårbare for utbytting, og kan tvinge dem til sex-arbeid for å kunne forsørge seg og sine barn.

Store svakheter
 

Jaggar peker på at dagens metoder for å måle fattigdom har store svakheter, blant annet reflekterer de ikke fattige menneskers interesser og perspektiver i tilstrekkelig grad.
 

– Hvor fattigdomsgrensen settes, synes ganske vilkårlig når vi tenker på de store ulikhetene mellom landene. Verdensbanken opererer med en fattigdomsgrense på 1,25 dollar om dagen. Med en slik inntekt, skal det, ifølge byråkrater og politikere, være mulig å greie seg. Men en lang rekke faktorer påvirker om dette faktisk er tilstrekkelig for å dekke grunnleggende behov – som fordelingen av inntekt innen den enkelte husholdning og tilgangen til offentlige tjenester, som helsestell og utdanning. Dette har spesielt stor betydning for kvinners levestandard. Hvis det er slik at kvinner har det meste av ansvaret for å forsørge barna, trenger de mer penger for å klare seg enn det menn gjør.

Inntekt fanger ikke opp alle dimensjoner ved fattigdom, og andre indikatorer supplerer bildet, som Indeks for menneskelig utvikling (HDI) og FNs fattigdomsindeks (HPI).
 

– Men disse målemetodene underrapporterer likevel om kvinners fattigdom, mener Jaggar.
 

SPØR DE FATTIGE:  – Vi ønsker å se fattigdom fra de fattige kvinnenes perspektiver, sier Alison M. Jaggar.

Spør de fattige
 

En stor del av verdens befolkning er fattige og deres liv blir målt opp mot standarder de ikke selv har vært med på å definere. Dette har Jaggar og forskerkolleger fra flere fag; sosiologi, antropologi og økonomi, gått sammen om å gjøre noe med – i det såkalte FemPov-prosjektet.
 

– Vår metode er simpelthen å gå ut og spørre de fattige selv hva de mener. Det gjør vi i seks forskjellige land: Angola, Fiji, Indonesia, Malawi, Mosambik og Filippinene. Synspunktene og erfaringene til ulike grupper av fattige får vi fram blant annet gjennom inngående intervjuer og gruppediskusjoner. Feltarbeidet bringer dermed fram stemmene til dem som vanligvis ikke høres i debatten om hvordan fattigdom bør defineres og måles, sier Jaggar. 
 

– Kan du gi noen eksempler på hva fattige kvinner tar opp?
 

– Mange understreker at det å være fattig og kvinne betyr å befinne seg i en sårbar posisjon – hvor de blant annet er utsatt for vold, inkludert vold i eget hjem, og seksuell vold. Fattige kvinner mangler altså i større grad enn menn fysisk sikkerhet. Et annet viktig tema er følelsen av skam og ydmykelse når de opptrer offentlig, gjerne knyttet til klær og renslighet. Kvinnene understreker hvor viktig vann er: Når de ikke har tilgang til vann og dermed muligheten til å vaske seg, lar jenter være å gå på skolen når de menstruerer. Tilgang til vann er langt fra likt fordelt på kjønnene. Et annet forhold som mange tar opp, er mangler knyttet til formalisering og offisiell dokumentasjon. Dette gjelder alt fra fødselsattest og vielsesattest til eiendomsrett til små jordlapper. Dermed kan de fattige kvinnene heller ikke kreve rettigheter som de måtte ha, søke om støtte til små investeringer eller la jorda ligge brakk når det er nødvendig. Alt dette er aspekter ved fattigdom som blir mer konkret når de fattige selv forteller om dem, understreker Jaggar.
 

Hun peker på at mange kvinner lider at det vi kan kalle tidsfattigdom. De har ingen tid til avkobling, ikke noe tid for deg selv, ikke en gang nok tid til å sove.
 

– Mange kvinner arbeider svært lange dager for å ta seg av sine familier. Dette reduserer mulighetene deres for betalt arbeid. Dess mer ulønnet arbeid de gjør, jo mindre er de tilgjengelige for, og har energi til, betalt arbeid. Alt arbeidet kvinnene utfører knyttet til hjem og barn, graver dem trolig dypere ned i fattigdom. Ofte holdes de eldste døtrene utenfor skolen for å hjelpe sine mødre med mye av dette ulønnede arbeidet.

Rettferdig mål på fattigdom
 

Hensikten med det tverrfaglige forskningsprosjektet er å utarbeide et rettferdig mål på fattigdommen som er kjønnssensitiv og som kan avsløre ulikheter mellom kvinner og menn. 
 

– Uten at definisjonen av fattigdom inkluderer slike hensyn, vil fattigdomsmålene forbli utilstrekkelige, og vi kan komme til å velge feil strategier for å bekjempe fattigdom – særlig fattigdommen som rammer kvinner spesielt, understreker Alison M. Jaggar.

Av Trine Nickelsen
Publisert 6. juni 2012 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere