print logo

Manipulerer Verdensbanken fattigdomstallene?

Nye tall fra Verdensbanken viser at fattigdommen går kraftig tilbake. Men er det grunn til å juble? – Mye tyder på at den positive utviklingen er noe Verdensbanken selv skaper gjennom å gjøre fortiden verre enn den var, sier Kalle Moene.

STORE LAND: Revideringen av tallene for de store landene, som Kina og India, er spesielt viktig. Det som skjer der, er avgjørende for fattigdommen i verden, sier Kalle Moene. (Foto: Francesco Saggio) 

FNs tusenårsmål nummer 1 er å halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 i forhold til 1990. Blir målet virkelig nådd? Fasiten på hva som skjer med fattigdommen over tid, kommer som regel fra Verdensbanken. Banken baserer sine fattigdomstall på levekårsundersøkelser i de enkelte landene. Undersøkelsene foretas ikke hvert år i alle land.

– Verdensbanken har i perioden 2007–2010 revidert fattigdomstallene sine. Med reviderte tall viser det seg at fattigdomsreduksjonen i løpet av de siste 25 årene er større enn det vi fant med tall som var tilgjengelige bare tre år tidligere. Men er dette egentlig gode nyheter? spør Kalle Moene som er professor i økonomi og leder for ESOP – Senter for stuider av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling  – Universitetet i Oslo. 

I 2010-databasen har Verdensbanken inkludert tall som ikke var med i datasettet fra 2007 og revidert de gamle.


– De nye tallene viser helt riktig større framgang i bekjempelsen av fattigdom. Normalt gir det grunn til å glede seg. Men dersom vi tar tallene på alvor, viser framgangen seg bare gjennom en revidering av fortiden, påpeker han.

 

Gjør fortiden verre


Begge datasettene gir samme anslag på nivået på verdens fattigdom i 2005. Forskjellen er at forhistorien i 2010-tallene fortoner seg så mye verre enn den gjør i 2007-tallene.

– Med data tilgjengelige fra Verdensbanken i 2007, viser beregningene våre at fattigdommen  i verden – andelen av verdens befolkning som lever for mindre enn to dollar dagen – falt fra 51 prosent i 1975 til 44 prosent i 2005. Dette er en svært moderat reduksjon, konstaterer Moene. Men så skjer det tilsynelatende noe positivt:
– Med data tilgjengelige i 2010 ser vi, ut fra de beregningene vi har gjort, at fattigdommen falt fra 63 prosent i 1980 til 44 prosent i 2005. Dette er en betydelig større reduksjon.

Moene mener at det hele dreier seg om forbedringer over tid gjennom å gjøre fortiden verre.
– Ifølge Verdensbankens tall skjer framgangen gjennom revisjoner av fortiden – først og fremst gjennom en forverring av anslagene på hvordan leveforholdene i noen store land var på 1970- og 80-tallet. Er dette en bevisst tallmanipulering for at målene om fattigdomsreduksjon tilsynelatende skal komme nærmere? Eller er det bare fornuftige oppdateringer for å få bedre anslag? spør han.

 

98 prosent fattige i Kina?


Økonomiprofessoren viser til at revideringen av tallene for de store landene er spesielt viktig. Det som skjer der, er avgjørende for fattigdommen i verden.
– Revideringen av tallene for Kina er trolig typisk for hele datasettet fra 2010. Forskjellen til 2007-tallene er slående: I tallene fra 2007 hadde Kina 67 prosent fattige i 1987, som er første observasjon i 2007-databasen. Anslaget for 2001, som er siste observasjon for Kina i 2007-databasen, er 47 prosent fattige. I 2010-tallene er anslaget for 1987 oppjustert til hele 84 prosent fattige i Kina, mens anslaget for 2002 er 51 prosent. I 2010-databasen er første observasjon fra 1981, der Kina er oppført med hele 98 prosent fattige, mens siste observasjon for Kina er fra 2005 med 36 prosent fattige, påpeker han.

– Nå kan vi umulig ta 98 prosent fattige i Kina i 1980 på ramme alvor. For at de samlede forbrukstallene skal gi mening, må da de resterende to prosentene ha hatt et ekstremt høyt forbruk, bemerker Moene.

 

Ikke til å stole på


Forskeren peker på en mulig tolkning: at dette ikke dreier seg om tallmanipulering, men dels om en teknisk revidering av kjøpekraftskorrigeringen mellom land, og dels av hvordan de byråkratiske og politiske prosessene i Verdensbanken leder til en filtrering av tallene.


– Når det gjelder det siste, innebærer troen på framgang at en for lett tar bort mulige revisjoner som gjør nåtiden tilsynelatende verre og fortiden tilsynelatende bedre. På denne måten kan hundretusener av mennesker gå inn og ut av Verdensbankens fattigdomsregistrering uten at leveforholdene deres har endret seg. Som en guide i evalueringen av hvordan det går med de dårligst stilte i verden, er dessverre ikke tallene fra Verdensbanken helt til å stole på.   

Av Trine Nickelsen
Publisert 18. mai. 2012 13:36 - Sist endret 7. aug. 2012 10:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere