print logo

Slår alarm: Troféjakt endrer arter

Naturhistorisk museum har fått den største trofésamlingen på over hundre år. Den vises nå frem i den nye utstillingen "Hodejeger". 

FRYKTER NESHORNSMAFIAEN: – Neshornbestanden trues av elendig seksuell selvtillit, forteller Petter Bøckman som håper at den nye utstillingen ”Hodejeger” kan vekke debatt både hos jegere og naturvernere.  Selv om neshornshorn bare inneholder kitin, akkurat som neglene våre, er hornene et yndet kinesisk potensmiddel. Kiloprisen er 30 000 dollar. For å unngå tyverier har Naturhistorisk museum byttet ut hornene med støpte kopier. De ekte hornene er gjemt på et hemmelig lager i Oslo. Foto: Ulla Schildt

– Vi håper den nye utstillingen "Hodejeger" om troféjakt vil skape mye debatt, både hos jegere og naturvernere. Vi vil gi spark til jaktorganisasjoner som er opptatt av størrelsen på gevir, og til antijaktfolket som mener all jakt er forbrytelse. Vi skal både vise hvordan storviltjakt endrer arter og hvorfor jakt er viktig for naturvern, forteller Petter Bøckman på Naturhistorisk museum ved Universiteteti Oslo.


Utstillingen har kommet i stand etter den største trofédonasjonen til museet på over hundre år. Olaf Holm Hellenes fra Sandefjord har viet hele livet sitt til jakt. Nå har han gitt fra seg hele trofésamlingen på 150 meget pent utstoppete dyr, deriblant “de fem store fra Afrika”; løve, leopard, elefant, neshorn og bøffel, som er de farligste og vanskeligste dyrene å jakte på.


– Samlingen er verd flerfoldige millioner kroner. Bare tenk deg alle utgiftene til våpen, ammunisjon, jaktløyve, reiseutgifter og utstopping. Bare utstoppingen i seg selv har kostet flere årsverk. Mange av dyrene skal erstatte de markspiste, gamle utstillingsdyrene som Knut Dahl, med museets velsignelse, massakrerte på sin tre år lange jaktturné i Afrika og Australia på
slutten av 1800-tallet.

Vekker beundring.

Troféjakt er en måte å uttrykke makt.


– Jakt er dyrt. Ikke alle har råd. Og storviltjakt kan være spesielt farlig. Afrikanske bøfler dreper jegere hvert år. Selv store, tøffe rikfolk blir skjelvne i buksene når det kommer en bøffelvegg av kjøtt og muskler mot dem. Hvis du kan henge opp et bøffelhode på veggen, er du ikke noen hvemsomhelst. Er du tøff og har penger nok, kan du bli beundret.

Negativt med jakt.

Troféjakten har de siste hundre årene endret en rekke arter, både i eksotiske strøk og i Norge. Norges Jeger- og Fiskerforbund gir poeng for gevir, tykkelsen på skaftet, lengden og antall takker. Hvert år blir de beste gevirene kåret.


– I dag vet vi at dette poengsystemet påvirker viltet. Jegere jakter på dyr med store og spektakulære trekk, slike som store horn, flott haledusk og staselige gevirer. Absolutt alle elg, hjort og rådyr som har vært utsatt for hard jakt, har i dag mye mindre gevirer enn for bare hundre år siden. Det har vært et maksimalt uttak. Det har gjort noe med byttedyrene.


Elgen i Alaska har ikke vært utsatt for den samme beinharde selekteringen.

– Alaska-elgen har enormt store fjølgevir, mens de fleste norske elgene i løpet av 50 år har fått små fjøler og fattigslige stanggevirer. Når alfaindividene ikke får parret seg, får de puslete dyrene muligheten til å spre genene sine.

Eller for å si det på en annen måte: Når det ikke lønner seg for dyrene å ha stort gevir, forsvinner de.

Intens jakt har også endret utseendet på elefanter. De med størst støttenner er skutt. Elfenbenet har gått for skyhøye priser. I dag har de fleste elefanter bare små støttenner. Til sammenligning har mange afrikanske sirkuselefanter, som har bodd i sirkus i to til tre generasjoner, større støttenner enn de ville brødrene sine. De har ikke vært utsatt for den samme selekteringen.
 

Positivt med jakt.

Troféjakt kan også være en form for naturvern.

– Mange ser på jakten som en styggedom, men troféjakt har faktisk reddet neshornet fra å bli utryddet. Rike afrikanske landeiere har opprettet viltparker for at rike amerikanere skal kunne jakte på svart neshorn.

– Landeierne har økonomisk interesse av å bevare dyr som ellers hadde blitt skutt av krypskyttere. Uten jakt hadde den økonomiske gevinsten av å vedlikeholde et naturområde, blitt mye mindre. Neshornbanditter. Neshornet er likevel på full
fart utfor stupet.

– Det skyldes den kinesiske folkemedisinen. Kinesere må ha verdens dårligste, seksuelle selvtillit. Alt som peker oppover, blir malt
opp og spist. Neshornshorn inneholder kitin, akkurat som negler. Likevel er kiloprisen tretti tusen dollar.


På åttitallet hadde kinesisk mafia et svært lager med neshornshorn.

– Hvis neshornet ble utryddet, ville lageret blitt mye mer verdt. Med det for øyet betalte de store penger til lokalbefolkningen for å utrydde neshorn. Så ble banden sprengt.


Faren er likevel ikke over. Selv naturhistoriske samlinger står i fare for å bli robbet. I fjor høst tåregassranet neshorntyver ansatte på naturhistorisk museum i Paris på høylys dag. For bare noen måneder siden ringte en britisk bande til Bøckman og ville vite om museet på Tøyen stilte ut neshorn.


– Jeg måtte skuffe ham og si at vi bare stilte ut støpte kopier. De originale neshornshornene er gjemt på et hemmelig lager i Oslo. Vi tør ikke stille dem ut av frykt for tyverier, beklager Petter Bøckman.

 

Av Yngve Vogt
Publisert 22. apr. 2012 11:28 - Sist endret 22. apr. 2012 11:38