Rosseau og Voltaire til bergenserne

Provinzialblade var et nytt og moderne tidsskrift utgitt i Bergen mot slutten av 1700-tallet. Fiskepriser og annet yndet lokalstoff ble knapt nevnt. Isteden fikk bergenserne det siste fra europeisk filosofi, litteratur og vitenskap.

PROVINZIALBLADE: Claus Fasting var blant de fremste i norsk åndsliv på 1700-tallet. Han provoserte gjerne leserne. Bildet viser et utsnitt av første årgang av Provinzialblade fra 1778.

Det var den bergenske embetsmannen, forfatteren, kritikeren og redaktøren Claus Fasting som i årene 1778 til 1781 utga tidsskriftet Provinzialblade. Noe provinsielt over denne publikasjonen fantes imidlertid knapt. 

Vindu mot verden

– Provinzialblade er et godt eksempel på hvor internasjonal offentligheten i Norge var på 1700-tallet. Ved å lese dette tidsskriftet kan leserne – for eksempel – få kjennskap til nyvinninger innen medisinsk forskning, de kan få vite hva som skjer under den amerikanske uavhengighetskrigen; her kan de lese velskrevne essays om samtidens kjente menn, som Voltaire og Rousseau, og oversettelser av tysk, romantisk litteratur, eller de kan lese artikler om Dalai Lama eller reisebeskrivelser fra Kina. Tidsskriftet var et vindu mot verden, påpeker litteraturforskeren Aina Nøding ved Universitetet i Oslo. Hun deltar i forskningsprosjektet Mangfoldige offentligheter med en studie av nettopp Fastings tidsskrift Provinzialblade.

Stor essayist

Claus Fasting regnes blant de aller fremste i norsk åndsliv sist på 1700-tallet, og var en av hovedmennene i kretsen omkring Det Norske Selskab i København. Fasting var med på å grunnlegge den litterære kritikken. Som redaktør og forfatter av tidsskriftene Kritisk Journal i 1773 og Kritisk Tilskuer i årene 1775–76, viser han seg som en stor stilist. Fasting var dyktig til å formidle impulser og var svært velorientert: Han tok stilling til fransk, engelsk og tysk åndsliv og ivret for den klassiske litteraturen og opplysningstidens verdier.

aina nødingNYE IDEER: – Gjennom sine filosofiske fortellinger, satiriske dikt og oversettelser av kontroversielle forfattere som Voltaire og Rousseau, kaster Fasting nye ideer inn i den lokale offentligheten – og får svar på tiltale, forteller Aina Nøding. (Foto: Francesco Saggio)

– Da han i 1777 vendte tilbake til Bergen, ble han oppfordret til å starte et tidsskrift som skulle være underholdende og formidle impulser fra den store verden, noe han oppfattet –  kanskje med urette – at Bergen var avskåret fra. Fastings forbilde var europeiske tidsskrifter, som The London Magazine, Mercure de France og Der teutsche Merkur, som på liknende vis drev formidling og underholdning gjennom en blanding av fortellinger, dikt og “nyttige” tekster.

 

Klipper og limer

Det meste av stoffet i Provinzialblade har Fasting importert og oversatt. Han sakser fra franske, tyske og engelske publikasjoner – store, sentrale tidsskrifter og bøker.

– Det originale hos Fasting er formen han gir tekstene. Han klipper og limer og lager nye innledninger og konklusjoner, skriver om dårlige setninger, “gjendikter” og legger til egne innskudd gjerne i form av vittige kommentarer. Men også en god del er forfattet av Fasting selv, både dikt, fortellinger og essays.

– Gjør det dette – og andre tidsskrifter i Norge på denne tiden – dårligere? Var vi fortrinnsvis en nasjon av avskrivere?

– Nei, det er sånn man lager tidsskrifter av denne typen i Europa på 1700-tallet. Fasting er slik sett helt moderne og europeisk i sin tid, understreker Nøding.

De litterære tekstene

Som litteraturviteren i forskningsprosjektet, er Aina Nøding spesielt opptatt av å trekke fram de litterære tekstene som en sentral del av det offentlige ordskiftet. Ikke som en separat, litterær offentlighet, men som en integrert del av den felles samtalen, som foregikk i flere sjangere enn vi er vant til å tenke oss.

Claus Fasting har mange roller i offentligheten, og Nøding er opptatt av hvilken rolle litteraturen spiller i denne offentligheten. – Gjennom sine filosofiske fortellinger, satiriske epigrammer eller oversettelser av kontroversielle forfattere som Voltaire og Rousseau, kaster Fasting nye ideer inn i den lokale offentligheten – og får svar på tiltale. En masterstudent tilknyttet prosjektet, Kristin Li, vil i sin oppgave se nærmere på om det er samsvar eller sprik mellom ideene Fasting lanserer som tidsskriftredaktør og de verdiene han står for i sine tekster skrevet som politiaktor og embetsmann i Bergen.

Mestre i maskespill

Det offentlige ordskiftet på 1700-tallet kunne ta andre former enn i dag, som fabler, satirer, allegorier eller filosofiske fortellinger. Sammen med artikler, leserbrev og pamfletter utgjorde de et bredere spekter av sjangre å diskutere med i offentligheten, enn dem vi tenker på i dag. Dramatikken og teateret var også en del av en slik politisk-litterær offentlighet.

– Det er lett å overse de litterære sjangrene fordi man ikke bruker sjangrene på samme måte nå. Hele tiden foregikk det et vekselspill mellom ideer og verdier som fremsattes i litterær form, og diskusjonen om hva som var bra for samfunnet, hva slags borgere man ønsket at samfunnet skulle ha. Gjennom sjangre som fabler, hvor øvrighet og motstandere kunne karikeres mer fryktløst som apekatter eller esler, viste datidens forfattere seg som mestre i maskespill og lek med ulike tekstlige nivåer. “Klæd Dem i Dyrs lignelse, saa kan De sige hva De vil,” heter det i Provinzialblade.


 

 

Av Trine Nickelsen
Publisert 20. feb. 2012 11:46 - Sist endret 20. mars 2012 14:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere