Etterlyses: Vern av utryddingstruede snarveier

Utbygging spiser opp stiene. I tettbygde strøk svekkes allemannsretten til fri ferdsel.

SÅRBARE: - Stier er små ferdselsårer og svært sårbare. Det kan ta årevis å etablere dem, men de kan forsvine på et blunk. Derfor trenger de et bedre rettslig vern, sier stipendiat ved Det juridiske fakultet, Marianne Reusch. (Foto: Colourbox)

Allemannsretten forbindes gjerne med naturområder. Men for mange er den viktigste formen for fri ferdsel i hverdagen å kunne ta seg frem i asfalterte strøk, ofte på små passasjer mellom bygninger og gjennom anleggsområder.

Urban allemannsrett

Utbyggere pålegges ikke uten videre å ta hensyn til om arbeidene ødelegger en ferdselsåre for gående. Friluftsloven fra 1957 har regler om hva det er lov å gjøre på stier, for eksempel å gå til fots, sykle og ri. Loven ble laget under andre samfunnsforhold, og vurderinger fra 1950-tallet er fortsatt god latin. I motsetning til det mange tror, verner ikke loven om selve stien.

Norge henger etter

Vern om sårbare ferdselsårer er langt bedre utviklet i land vi ikke liker å sammenligne oss med når det kommer til friluftsliv. England har siden krigen sørget for systematisk kartlegging av stier både over private og offentlige eiendommer. Ordningen er kjent som Rights of Way, og har holdt stand mot urbaniseringen og befolkningsveksten. Danmark endret loven for ti år siden, for å gjøre det vanskeligere å stenge veier og stier som fører til blant annet strender, skoger, utsiktspunkter og kulturminner. Norge har ikke noe tilsvarende. Stier som små ferdselsårer er derfor svært sårbare. Det kan ta årevis å etablere dem, men de kan forsvinne på et blunk. Derfor trenger de et bedre rettslig vern.

Løsninger finnes

Problemets kjerne er at små stier ikke fanges opp i arealplanleggingen. De er dermed usynlige på kartet når utbygging tillates. Løsningen kan ligge samme sted som problemet oppstår: Hos kommunen. Forvaltningen har allerede gjennom Plan- og bygningsloven en rikholdig verktøykasse med virkemidler som kan sikre sårbare småveier. Oppmerksomhet i planleggingsfasen, kombinert med at det stilles vilkår til utbygger, vil kunne forebygge en stor del av den akselererende nedbyggingen av stier. Friluftsloven kan også være til hjelp, men da må den oppgraderes ytterligere. En nøkkel kan være å utnytte de elektroniske hjelpemidlene som har kommet siden friluftsloven ble skapt. Alle planleggingskart finnes i dag elektronisk. En utfordring er å få flere stier og snarveier tegnet inn på disse.

Av Marianne Reusch
Publisert 27. mars 2012 09:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere