Vaksine mot bukspyttkjertelkreft

UiO-professor har utviklet en kreftvaksine som kan forlenge levetiden for pasienter med bukspyttkjertelkreft. Nå tester
han ut en ny vaksine som skal kunne drepe alle typer kreftceller.

ALLE TYPER KREFT: Professor Gustav Gaudernack håper at den nyeste kreftvaksinen hans kan brukes mot alle typer kreft. Foto: Yngve Vogt

Professor emeritus Gustav Gaudernack på Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Oslo har de siste tjue årene forsket på ulike kreftvaksiner mot bukspyttkjertelkreft. Dette er en av de mest dødelige og uhelbredelige kreftsykdommene. Den gjennomsnittlige levetiden etter en operasjon er bare halvannet år.

Forskergruppen til Gaudernack testet ut den første skreddersydde behandlingen mot bukspyttkjertelkreft i 1993. Et bestemt gen i kreftcellene hadde mutert hos ni av ti pasienter. Det fantes sju ulike mutasjoner. Gaudernack lagde derfor en kreftvaksine som skulle få immunapparatet til å angripe kreftceller med disse mutasjonene.

I fjor kom studiet om langtidsoverleving. 130 pasienter ble fulgt over ti år. Alle var operert. 23 fikk kreftvaksinen. En femtedel av de vaksinerte overlevde sju til ti år. Ingen av de ikke-vaksinerte overlevde lenge.

– Dette er veldig sikre tall. I snitt overlevde de vaksinerte dobbelt så lenge som dem som ikke ble vaksinert, påpeker Gaudernack.

Gjennom selskapet Targovax har forskergruppen hans fått ni millioner kroner av Innovasjon Norge for å teste ut kreftvaksinen i en større gruppe opererte pasienter.

For dem som ikke kan opereres.

Bare femten prosent kan opereres for bukspyttkjertelkreft. Hvis operasjonen ikke lar seg gjennomføre, er den gjennomsnittlige levetiden mindre enn seks måneder.

I 2000 var Gaudernack klar med en ny kreftvaksine for dem som ikke kunne opereres.

– Behandlingstilbudet til disse pasientene har stått omtrent stille de siste tretti årene, selv om en ny form for cellegiftbehandling har økt levetiden med noen få måneder.

Den britiske kreftforeningen har nå testet kreftvaksinen på 1100 pasienter fordelt på 50 engelske sykehus.

Pasientene ble delt opp i tre grupper. Den ene gruppen fikk bare cellegift. Den andre gruppen fikk kreftvaksinen etter cellegiften. Den tredje gruppen fikk cellegift og kreftvaksine samtidig.

Resultatene analyseres nå av en uavhengig gruppe og blir offentliggjort først høsten 2011. Gaudernack er ennå ikke informert. Likevel har han gode forhåpninger.

– Hvis resultatene hadde vært klart negative, ville forsøket ha blitt avbrutt underveis. Hvis resultatene er positive, blir kreftvaksinen kommersialisert.

Vaksinen skal også kunne brukes på andre kreftformer, slik som lungekreft.

Forlenger levetiden.

Nå er forskergruppen til Gaudernack i gang med en helt ny kreftvaksine som skal forlenge livet hos pasienter med andre typer alvorlig, langt fremskreden kreft.

– Den nye vaksinen er sammensatt av tre komponenter som immunsystemet til langtidslevende pasienter reagerer mot.

For å kommersialisere vaksinen har innovasjonsselskapet Invent2 opprettet firmaet Ultimovacs. Investor Bjørn Rune Gjelsten har allerede investert 15 millioner kroner. Vaksinen produseres i Sveits og skal i løpet av året testes ut på pasienter med prostatakreft og lungekreft.

– I den første delen av studiet skal vi undersøke mulige uheldige bivirkninger og finne optimal dose. Det kan bare skje ved å måle immunresponsen.

En pekepinn på om vaksinen fungerer, er om immunresponsen er større hos dem som lever lenger enn hos dem som ikke overlever like lenge. Dette er likevel ikke nok til å få vaksinen godkjent. Akkurat som i all annen medisinsk utvikling, må vaksinen også testes ut i studier der pasienter, gjennom loddtrekning, enten får vaksine eller standard behandling.

Knuser udødelige celler.

Vaksinen sørger for at immunsystemet tar knekken på alle celler som deler seg i det uendelige. De fleste kreftcellene deler seg nettopp i det uendelige. Enzymet telomerase har skylden. Friske celler kan derimot bare dele seg et begrenset antall ganger. Det henger sammen med hvordan kromosomene er bygd opp. Et kromosom er genmaterialet i en celle. På hver ende av kromosomene, som kalles for telomerer, fins det repeterende deler. Hver gang cellen deler seg, faller en av delene fra. Da eldes cellen. Når cellen har delt seg mange ganger, er det ikke flere deler igjen. Da dør cellen.

– Du kan sammenligne dette med et kontantkort. Friske celler kan bare dele seg et visst antall ganger. Det er derfor viktig at man fødes med så mange tellerskritt som mulig.

Hvis kreftcellene bare hadde delt seg et begrenset antall ganger, slik som friske celler, ville det vært lettere å bekjempe kreft. Men uheldigvis sørger enzymet telomerase for at telomer-bitene alltid legges tilbake på kromosomet, slik at lengden på kromosomet holdes konstant. Det betyr at kreftcellen har et “kontantkort med et uendelig antall tellerskritt”.

– Kreftceller kan derfor dele seg et ubegrenset antall ganger.

Vaksinen ødelegger denne muligheten.

Det spesielle enzymet fins også i stamceller og i kjønnsceller. Likevel dreper ikke vaksinen stamcellene. Forskerne vet fortsatt ikke hvorfor.

Alle typer kreft.

Det spesielle telomerase-enzymet fins i ni av ti kreftceller. Gaudernack håper derfor at vaksinen kan brukes for alle typer kreft.

– Ved langtkommen kreft, der annen behandling ikke virker, håper vi å forsinke utviklingen av sykdommen. Hvis det er fare for tilbakefall etter inngrepet, ønsker vi å kunne forsinke eller forhindre tilbakefallet. Og hvis kreften oppdages tidlig, håper vi at kreftvaksinen skal kunne helbrede, forteller Gustav Gaudernack.

FAKTA

Bukspyttkjertelen produserer insulin til blodet og de enzymene som trengs for å bryte ned proteiner, karbohydrater og fett i
tarmen.

Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest dødelige og uhelbredelige kreftsykdommene.

Ny kreftvaksine fra UiO kan forlenge levetiden med mange år.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere