ENERGI & KLIMA: Teknologer og samfunnsvitere forener krefter

– Fordi de globale energi- og klimautfordringene er så krevende og sammensatte, har universitetet en spesielt viktig rolle å spille, sier Arild Underdal.

Illustrasjon: Ingrid Reime

– Klimaendringer skjer, og de skjer med akselererende hastighet. Å forandre måten vi produserer og forbruker energi på, er det viktigste vi gjør i kampen mot klimaendringene. I årene som kommer, skal verden kutte kraftig i bruken av fossile brensler og erstatte disse med  fornybare energikilder.

– Vi er nødt til å omdanne det globale energisystemet radikalt for å få det til å bli bærekraftig; vi må sørge for tilstrekkelig energiforsyning i dag uten at det går på bekostning av kommende genera sjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov, sier Arild Underdal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder for CICEP, et senter for forskning om miljøvennlig energi.

Han understreker at utfordringen er svært kompleks. Energi er en viktig innsatsfaktor i nær sagt all menneskelig aktivitet og virksomhet i samfunnet. Samtidig er energi et grunnleggende behov som store deler av verdens befolkning ikke får tilfredsstilt.

– Rundt to milliarder mennesker i verden lever i dyp fattigdom. De får sine livsvilkår alvorlig forringet av mangelfull tilgang til energi. Samtidig ser vi at forbruket av energi i verden som helhet stadig øker. Mange tiltak for å redusere energiforbruket, som energieffektivisering og omlegging av livsstil, har bidratt positivt. Men mye av framgangen siden Rio-konferansen i 1992, er blitt ‘spist opp’ av en kraftig befolkningsvekst: På 20 år er vi blitt 1,5 milliarder flere mennesker på jorden. Forbruket av energi har økt enda mer enn befolkningsveksten skulle tilsi, fordi mange samtidig er blitt rikere.

Underdal peker på at sikker energiforsyning er en forutsetning for at et moderne samfunn skal fungere.

– Stabil tilførsel av energi til forutsigbare priser er viktig både for næringsliv, samfunnsliv og den enkelte husholdning. Samtidig ser vi at måten energi produseres på og forbrukes i dag, påfører klima, natur og miljø stadig større og mer lang varige skadevirkninger: Forbruket av fossile brensler gir utslipp som endrer det globale klimasystemet og i tillegg ofte gir lokale skader på helse og miljø. Også produksjonen av ren og fornybar energi, som vann- og vindkraft, vil ofte gi inngrep i naturen som vi ikke ønsker.

Universitetet i en spesiell rolle. Sist høst lanserte Universitetet i Oslo et tverrfaglig energi-initiativ: Forskning og undervisning om ‘bærekraftige energisystemer’ skal styrkes og fremmes. Underdal ledet arbeidsgruppen som forberedte satsingen, og leder nå styret for UiO:Energi.

– Fordi de globale energi- og klimautfordring-ene er så krevende og sammensatte, har universitetet – med sin store, faglige bredde – en spesielt viktig rolle å spille, påpeker han.


Et hovedmål for UiOs energisatsing er å utvikle og formidle kunnskap som kan brukes til å omstille produksjonen, distribusjonen og forbruket av energi.

– Det er helt nødvendig å utvikle ny teknologi for å få til et bærekraftig energisystem. Vi har  gode forskningsmiljøer innenfor energi- og mineralfeltet på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Men energi- og klimautfordringene handler om mer enn det: For at vi skal greie å utvikle et bærekraftig energisystem, trenger vi også kunnskap om drivkrefter og rammebetingelser: Vi må forstå hvordan politiske systemer virker, hvordan markeder fungerer og hvordan enkeltmennesker reagerer.

For ett år siden ble det etablert tre nasjonale sentre for samfunnvitenskapelig forskning om miljøvennlig energi (FME).

– Det var en stor inspirasjon at to av disse sent-rene ligger på campus, og at UiO også ble med i det tredje. Det skulle egentlig bare mangle – for vi har sterke, samfunnsvitenskapelige fagmiljøer på området: Samfunnsøkonomer, statsvitere, samfunnsgeografer, sosialantropologer og rettsvitere har lenge drevet forskning på temaer knyttet til energi og miljø.

Vanskelig å integrere fagene


Arbeidet med å koble disse fagene tettere sammen har universitetet påbegynt med programmet Miljøendringer og bærekraftig energi (MILEN). Men UiOs nye ambisjon er større enn dét:

– Vi ønsker å gå lenger enn noen gang før i å integrere den naturvitenskapelige og teknologiske forskningen med samfunnsvitenskapelige og juridiske problemstillinger og analyser.

– Hvorfor er det viktig?

– Fordi omstillingen krever samspill mellom teknologi og samfunn, og fordi mye av forskningen både om teknologi og samfunn er høyspesialisert.

– Er koblingen av fagene vanskeligere å få til enn dere hadde tenkt?

– Ja. Vi må erkjenne at vi står overfor store utfordringer. Noe knytter seg til substans – det er jo knapt noen av oss samfunnsvitere som vet hvordan man lager solceller eller konstruerer vindmøller. Samtidig blir det ofte litt naivt når fysikere og kjemikere uttaler seg om hva som er økonomisk lønnsomt eller politisk mulig.

Underdal viser til at det er utfordringer også på metodesiden:

– Det drives modellering både i teknologisk og naturvitenskapelig forskning og i samfunnsvitenskapene, men det er snakk om forkjellige typer modellverktøy. Og det er ikke alltid så lett å koble disse sammen. I fysikk, kjemi og materialvitenskap opererer man med naturlover som er uforanderlige, mens samfunnsforskning er opptatt av læring, tilpasning og utvikling. Vi deler i så måte biologenes interesse for evolusjon.

Som en stafett

GLOBALT PARADOKS: – Rundt to milliarder mennesker i verden lever i dyp fattigdom. De får sine livsvilkår alvorlig forringet av mangelfull tilgang til energi. Samtidig ser vi at forbruket av energi i verden som helhet stadig øker, sier Arild Underdal. (Foto: Ola Sæther)


På det stadiet vi er nå, mener professoren, har integreringen av fagene mer form av en stafett, hvor teknologene og naturviterne gjør sitt og leverer produktet videre til økonomer, statsvitere og jurister og spør; fortell oss nå hvordan dette kan bli tatt i bruk, hvordan produktet kan slå igjennom i et marked.

Underdal framholder at teknologene på sin side må hjelpe samfunnsviterne til å forstå hva det er denne teknologien bringer som er forskjellig fra hva andre konkurrerende teknologier bidrar med. Hvis økonomer og statsvitere misforstår hvordan bestemte typer solceller virker, treffer de jo ikke med sine analyser av markedsvilkår og politiske rammebetingelser.

– UiOs energi-initiativ må hjelpe oss til å ta noen skritt i denne retningen. Jeg registrerer stor vilje på begge sider. Naturvitere og teknologer har ikke bruk for samfunnsvitere og jurister så lenge de er i sin kjerneaktivitet. Det samme gjelder den andre veien. Vi trenger noen pionerer fra begge sider som setter seg sammen og greier å lage den nødvendige skjøten.

Aktive deltakere


Han understreker også hvor viktig det er å få til en dialog om agendaen for teknologisk forskning. Samfunnsviterne kan si noe om forutsetninger for at ny teknologi blir tatt opp i samfunnet, for eksempel et nytt produkts evne til å utnytte bølgekraft eller vindkraft.

– Det vil kunne være til hjelp om samfunnsvitere kommer inn og sier at, ja, dette produktet er avgjørende viktig, men for at det skal komme i bruk, må vi finne en måte å plassere det på, eller trekke kabler så ikke miljøvernorganisasjoner og lokalsamfunn protesterer. Det vi trenger, er et nytt overføringssystem.


– Vi må i fellesskap møtes og tenke om dette som komplekse energisystemer, hvor mennesker er med, ikke bare som passive mottakere av teknologi, men som aktive deltakere i utvikling og spredning av den nye, grønne teknologien.


Sentre for miljøvennlig energi

CICEP (Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy) ledes fra CICERO og har Institutt for stats-vitenskap og Fritjof Nansens institutt som partnere. Senteret skal finne fram til politiske virkemidler og internasjonale avtaler som effektivt kan fremme omstillingen til et mer klimavennlig energisystem. CICEP skal også gi ny kunnskap om konsekvensene av framtidig internasjonal politikk for viktige energimarkeder, norsk næringsliv og norske myndigheter. Et sentralt tema er hvordan land kan påvirke hverandre, ikke bare gjennom forhandlinger og internasjonale institusjoner, men også gjennom læring og gjensidig tilpasning.

 

CREE (Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy) ledes fra Frisch-senteret, med Økonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå som partnere, og hvor også MILEN er involvert. Senteret skal bidra til å samle og etablere kunnskap om hvordan rammebetingelsene påvirker energimarkedene og den teknologiske utviklingen. Senteret skal også gi et grunnlag for å utvikle nye og bedre rammebetingelser og virkemidler for å nå målene i energi- og klimapolitikken. Sentrale forskningstemaer er økonomisk modellering av klimaavtaler og innføring av ny energiteknologi. Økonomiske modeller skal oppdateres slik at de blir gode til klima- og energianalyser.

 

CenSES (Center for Sustainable Energy Studies) ledes fra NTNU, med mange partnere, deriblant TIK – Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO. CenSES skal bidra til å styrke forståelsen av de økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sidene ved utvikling og innføring av ny fornybar energi og miljøteknologi. Senteret skal blant annet forske på koblingen mellom global og regional energi- og klimapolitikk, politikk og rammebetingelser for omlegging av energi-systemet, økonomiske modeller som ser på effekten av bærekraftig energi og teknologi for samfunnet og hva som kreves for å få økt innovasjon og kommersialisering av miljøvennlig teknologi i energisektoren.

Av Trine Nickelsen
Publisert 7. feb. 2013 10:31 - Sist endret 7. feb. 2013 16:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere