print logo

Klimaet er en juridisk nøtt

Universitetet i Oslo vil bli store på internasjonal klimarett. Det behøves: Mange jussnøtter må knekkes om verden skal klare å stanse den globale oppvarmingen.

DOHA-TOPPMØTET i Qatar i desember var en skuffelse, mente mange. Andre peker på at mye faktisk ble utrettet, før det neste virkelig store klimatoppmøtet finner sted i 2015. (Foto: UNFCCC/Colourbox/UIO)

Hva skjer når nærmere 200 FN-land prøver å samarbeide om å stanse global oppvarming? Og forsøker å gjøre det gjennom store konferanser og globale avtaler?

– Det blir som om 200 mennesker skulle gå på fjelltur sammen, og alle blir enige om å ta hensyn til den som vil gå aller saktest – og lar ham få gå foran og bestemme tempoet, sier Christina Voigt, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Doha-møtet

Dessverre er dette et godt bilde på det internasjonale klimasamarbeidet fram til i dag. Voigt står sentralt i klimajussen ved UiO. Hun er blitt trukket inn som deltager i flere norske delegasjoner til internasjonale klimakonferanser, sist ved klimatoppmøtet i Doha, hovedstaden i Qatar, i desember.
I Doha beveget verden seg tilsynelatende bare noen få skritt nærmere globale klimatiltak som virkelig monner. Konflikten mellom de industrialiserte landene og utviklingsland (inkludert land som i klimasammenheng insisterer på at de fortsatt er utviklingsland) tilspisset seg kraftig.
Optimistene peker likevel på at Doha kun var ment som en første runde, før det neste virkelig store klimatoppmøtet i 2015. Da vil vi for aller første gang kunne få en klimaavtale som et klart flertall av verdens land – inkludert alle de store “utslippslandene” – slutter opp om. Håper optimistene.

– Siden klimatoppmøtet i København i 2009 observerer vi nå en større vilje hos alle stater til åpenhet rundt egne klimatiltak, sier Christina Voigt.

Et sidespor

KLIMAJUSS: – Vi kan ikke forvente oss mye av det internasjonale klimasamarbeidet før 2015. Til gjengjeld har jeg håp om at vi for første gang skal kunne få se en virkelig global klimaavtale, der også tunge aktører som Kina og USA forplikter seg, sier Christina Voigt
(Foto: Francesco Saggio)

Kyoto-avtalen, som 185 land, inkludert 37 industrialiserte land, ble enige om i 1997, slo fast at indistrilandenes klimagassutslipp skulle ned med 5,2 prosent innen 2012. En god del er gjort – i disse landene. Men USA er ikke med, og i fjor trakk også Canada seg fra avtalen. I Doha ble Kyoto-deltagerne enige om en ny forpliktelsesperiode fram til 2020.

– Kyoto-avtalen har vært strategisk viktig. Men utslippene fra landene som deltar i avtalen, betyr stadig mindre. Nå står de kun for 14–15 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Kyoto-avtalen er med andre ord et sidespor, bort fra der ting virkelig må skje, og det nokså fort, konstaterer Voigt.

Verden er blitt en helt annen i løpet av de siste 15 årene. Nå er det store “utviklingsland” som Kina, Brasil, India og Indonesia som peker seg ut som framtidens verstinger for det globale klimaet – og som dominerende aktører under FN-klimamøtene.

– Vi kan ikke forvente oss mye av det internasjonale klimasamarbeidet før 2015, tror Voigt. Men da har hun til gjengjeld håp om at vi for første gang skal kunne få se en virkelig global klimaavtale, der også tunge aktører som Kina og USA forplikter seg.

Kina undergraver

Kina har til nå hatt interesse av å undergrave det internasjonale klimasamarbeidet. Kineserne vet at landet kommer til å vokse, og at de kinesiske utslippene fortsatt vil øke. Den enkle løsningen har derfor vært å insistere på at Kina er et utviklingsland, og at de industrialiserte landene har et historisk ansvar for å gå i spissen for det globale klimaet. Kinas årlige CO2-utslipp per innbygger er allerede 7,2 tonn – og øker. EU-landenes utslipp per innbygger er til sammenligning 7,5 tonn – og minker. 
 

Kina knuste REC

Å være jurist og jobbe med klimajuss, betyr i praksis å jobbe på kryss og tvers innenfor en rekke fagfelt. Christina Voigt er også opptatt av handel og ikke minst subsidieproblematikk.
Da det norske solcelleeventyret REC etter hvert utviklet seg til et mareritt for investorene og for norsk satsing på alternativ energi, var hovedårsaken omfattende, offentlig kinesisk subsidiering av konkurrerende selskaper i Kina. Dansk vindkraftindustri har opplevd det samme. Det har også flere andre.
– Får Kina lov å opptre på denne måten? Hva sier internasjonal rett? Hva med regelverket til Verdens handelsorganisasjon, WTO? Slike spørsmål blir det nå stadig viktigere at eksperter på internasjonal juss forsøker å finne svar på.

I det kompliserte klimabildet hører det også med at Kina faktisk satser stort på fornybare energikilder, selv om landet ikke er spesielt villig til å påta seg internasjonale forpliktelser.
 

Erstatning til øystater

Juss er også erstatningsrett. Dersom øystater i Det indiske hav forsvinner under vann, har innbyggerne da krav på klimaerstatning? Og hva med innbyggerne i stormrammede New Orleans og New York i USA, har de også rett på erstatning? Hvem skal i så fall betale, og på hvilket juridisk grunnlag? Dette temaet ble også diskutert i Doha.
– Bruker vi én klimakrone i erstatning til klimaofre, kan det bety at vi får én krone mindre til forebyggende klimaarbeid – eller til nødvendige tilpasningstiltak. Det vil også bli et dilemma. Enda vanskeligere juridisk blir det å bevise at utslipp av drivhusgasser på ett sted, virkelig fører til klimaskader et annet sted.

Enda et spørsmål, som kan synes nokså hypotetisk i dag, men som kan bli alvor om noen år, er beskyttelse av internasjonale klimaflyktninger. Hva sier internasjonal rett om deres rettigheter?

– Klimaendringene skaper mange rettslige utfordringer. Få har jobbet med disse tidligere. Her vil vi behøve svar i årene som kommer. Nå håper vi å få mulighet til å samle denne aktiviteten i et klimarettssenter ved Det juridiske fakultet her på UiO, sier Christina Voigt.

Av Bård Amundsen
Publisert 29. jan. 2013 16:22 - Sist endret 29. jan. 2013 16:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere