Når skog bør forbli et karbonlager

Når den samfunnsøkonomiske kostnaden ved CO2-utslipp er tilstrekkelig stor, bør skog få stå urørt.

Den tyske forstmannen Martin Faustmann publiserte i 1849 en artikkel som fortsatt står sentralt i økonomisk teori om skogforvaltning. På grunnlag av denne artikkelen er Faustmann blitt tilskrevet en regel for hva som er riktig hogsttidspunkt dersom en skogeier vil maksimere inntekten både av nåværende og fremtidig hogst, Faustmanns regel.


Et enkelt, økonomisk resonnement tilsier at man skal hugge når trærnes tilvekst har blitt like lav som renten man kan få ved å plassere overskuddet fra hogsten i banken. Men dette resonnementet tar ikke hensyn til at om man fremskynder hogsten i den første rotasjonsperioden, fra planting til hogst, kan man også fremskynde hogsten i alle fremtidige rotasjonsperioder. Faustmanns regel tilsier derfor at man skal hugge skogen før veksten er blitt like lav som renten.

Viktig karbonlager

LAGER FOR KARBON: Norsk skog fanger om lag fire ganger så mye CO2 fra atmosfæren som den norske bilparken slipper ut, påpeker Katinka Holtsmark.


Faustmanns regel ser saken fra en skogeiers synspunkt og tar ikke hensyn til at uberørt skog kan ha rekreasjonsverdier eller være verdifull for biologisk mangfold. Og Faustmann tok selvsagt heller ikke hensyn til at en skog utgjør et verdifullt karbonlager, og at det vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad om skogens biomasse blir brukt til energiformål og at skogens karbonlager dermed tilføres atmosfæren i form av CO2.

Globalt – og også i Norge – utgjør skog et stort lager for CO2. Det nordlige (boreale) skogbeltet, som strekker seg fra Alaska i vest via Canada og Skandinavia til Sibir i øst, lagrer mer karbon enn atmosfæren og også mer karbon enn hele det tropiske skogbeltet. I det norske klimaregnskapet står også skogen sentralt. Norsk skog fanger (netto) årlig rundt regnet 25 millioner tonn CO2 fra atmosfæren, om lag fire ganger så mye som den norsk bilparken slipper ut.

I en tid da det er bekymring for den økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, blir derfor spørsmålet om hvordan skogsdrift bør foregå, viktig. Kort sagt, hvordan bør Faustmanns regel for riktig hogsttidspunkt justeres når man tar hensyn til at CO2-utslipp til atmosfæren har en samfunnsøkonomisk kostnad? Det er nettopp en slik justert Faustmann-regel jeg har utviklet i et fellesarbeid med professor Michael Hoel ved Økonomisk institutt, UiO og forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå. 

Justert Faustmann-regel
 

I arbeidet vårt justerer vi Faustmanns regel, slik at den også tar hensyn til den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at en andel av hogsten relativt raskt ender opp som brensel og dermed tilfører CO2 til atmosfæren, mens den resterende andelen av hogsten for en periode vil bli lagret i form av møbler og bygningsmaterialer.

Vårt hovedresultat er at rotasjonsperioden for en skog bør være lengre jo større kostnaden ved utslipp av drivhusgasser er, altså jo mer alvorlig vi tror CO2-problemet er. Dersom den samfunnsøkonomiske kostnaden ved CO2-utslipp er tilstrekkelig stor, tilsier vår justerte Faustmann-regel at man bør la skogen stå urørt. Dette gjelder også om en meget høy andel av hogsten går til varig lagring i møbler og bygningsmaterialer.

Noen forenklinger
 

Også andre forskere har sett på dette spørsmålet. Vårt bidrag er å se på problemet innenfor en vesentlig mer realistisk modell av en skog enn det andre har gjort. Noen forhold har vi imidlertid ikke tatt hensyn til: Nylig avskogede områder vil om vinteren i varierende grad bli dekket av snø, som reflekterer solstråler i større grad enn skogkledde områder og som kan ha en negativ temperatureffekt. Vi har heller ikke tatt hensyn til at en del norsk skog etter hogst kan erstattes av skog som kan lagre CO2 mer effektivt, i den forstand at skogen står tettere, og dermed kan oppta større mengder CO2 enn den opprinnelige skogen.

Av Katinka Holtsmark, stipendiat ved Økonomisk institutt, UiO
Publisert 7. feb. 2013 10:23 - Sist endret 7. feb. 2013 16:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere