Inn i miljøkampen med informasjon som våpen

Hvis du leste på strømregningen at du bruker mer strøm enn naboene dine, ville du skjerpe deg og bruke mindre? Og ville du kjøpt grønn strøm dersom du fikk informasjon om at den strømmen du fikk i dag, ikke var så grønn som du trodde? Med andre ord: Blir vi mer miljøbevisste om vi får god informasjon? 

Hege Westskog, som er forsker ved CICERO, mener informasjon som virkemiddel fungerer best sammen med andre, styrende tiltak. (Foto: Ola Sæther) 

Svaret er både ja og nei, sier forsker Hege Westskog ved CICERO – Senter for klimaforskning, tilknyttet Universitetet i Oslo. Hun er utdannet økonom, men jobber opp mot både antropologi, sosiologi og psykologi for blant annet å finne ut hvorvidt informasjon om energiforbruk kan endre atferden vår.

– Ja, informasjon kan endre atferd dersom den tilpasses det enkelte individ, for da vil kunnskap-en som formidles, i større grad kjennes relevant. Informasjon som virkemiddel har også et større potensial for å endre atferd dersom man benytter  dette i samspill med andre virkemidler. Antirøyke-
kampanjer er et eksempel på det, forklarer Westskog, fordi man i tobakkspolitikk har kombinert informasjon i mange forskjellige medier med avgifter.

Barrierer mot endring. Forskeren viser til at det finnes områder der informasjon rett og slett butter i for mange strukturelle barrierer. For eksempel, er du nødt til å bruke bil for å rekke barnehagen etter jobb, hjelper det ikke at du har fått informasjon om og er bevisst miljøskadene bilkjøringen gjør. Du gjør det du må for å få hverdagen til å gå rundt, du som de fleste andre.

– Dette gjelder til en viss grad også strømforbruk, sier hun.


– Her kan strukturelle faktorer som hva slags fyringssystem du har, hvordan boligen din er isolert, eller om du eier eller leier, også medvirke til at informasjonen har liten effekt. Westskog og hennes kolleger har for eksempel studert ulike typer informasjon på strømregningen for å få folk til å spare strøm, men dessverre har det vist seg at dette har liten effekt.

Forsker for jordas beste
 

Westskog gjør mye forskning i felt. Her ute samarbeider hun med andre samfunnsaktører ved å fokusere på noe som skjer der og da i hverdagen til folk.

– Det viktig å koble kunnskap som for eksempel  kommuner og fylkeskommuner har, med den kunnskapen vi har som forskere, sier hun. Først da har hun tro på at man kan finne fram til løsninger som fungerer.

– For meg er forskning givende når den kan vise vei mot nye og gode løsninger i et samfunn, framholder Westskog, som håper forskningen kan lære oss hvordan informasjon om miljø og klima kan endre våre holdninger og vår atferd til det bedre for jordkloden.

Avmakt


– Vi har en tendens til å si at folk ikke forstår miljø og klima, at det er så komplisert, at de fleste ikke er villige til å endre atferd. Men når jeg møter folk, opplever jeg ofte at det slett ikke er slik, sier Westskog, og mener et stikkord i stedet er avmakt.


– Vi lever i spesielle samfunnsstrukturer, der mange må bruke bil eller fly, for eksempel, for å klare hverdagen sin. Vi er ikke uvillige til å endre atferd, men vi føler avmakt. Vi klarer ikke personlig å bidra til å redusere utslipp, så vi orker ikke å tenke på klimakrisen. Vi lar oss selv tro at det ikke egentlig er et så stort problem, mener hun.

En av hennes kjepphester er derfor å fokusere på det positive som skjer lokalt på miljøfronten, og ikke bare på alt det negative i media, for eksempel når det gjelder internasjonale stormøter om klima, som sjelden blir en suksess.


– For det er lokalt endring ofte kan skje – og skjer, sier Westskog optimistisk.

Personlig informasjon


Forskeren viser til at informasjon kan gis gjennom massemediekampanjer eller som personlig veiledning. Budskapet som formidles, kan henvise til normer, være ren informasjon om priser, være kunnskapsoppbygg-ende eller formidle miljøargumenter.

Et eksempel på vellykket informasjon er en  studie utført av Steffen Kallbekken og kolleger ved
CICERO i samarbeid med Elkjøp og miljøstiftelsen GreeNudge. Spørsmålet var: Hvordan kan informasjon påvirke forbrukerne? Og i denne spesielle studien: I hvilken grad endrer merking av hvitevarer kjøpeatferd, og hvordan påvirkes forbrukere av direkte informasjon fra selgerne?
Resultatet fra studien er nå klart: Når selgere i en butikk forteller kundene hva de kan spare på å kjøpe energieffektive produkter med stort energi-sparepotensial, når de forteller om produktets levetid, og når disse produktene i tillegg er godt merket, da velger langt flere kunder å kjøpe disse produktene.

– Dette viser at personlig informasjon kan være et effektivt virkemiddel i kombinasjon med en merkeordning, sier Westskog.

Må tro på problemet


Når informasjon ikke endrer atferd, men myndighetene likevel vil ha endringer, griper staten inn med reguleringer.

– Staten kan godt regulere reiser og energibruk, men den kan ikke gjøre dette uten å ha folk med seg. Folk må tro på problemet og akseptere reguleringen, sier Westskog. Dermed er det informasjon som kan skape aksept for en politikk, enten det gjelder bompenger eller eiendomsskatt. Folk liker å vite hvorfor og hva pengene går til.

– Vi må endre holdninger og atferd om vi skal redde jordkloden. Jeg er ikke teknologioptimist, for miljø handler ikke bare om utslipp. Det handler også om arealbruk og plass til artsmangfold, sier Westskog, for jorden er begrenset. Også solceller og vindmøller skal stå et sted. Det er når vi kombinerer atferdsendring og teknologi, at vi best kan bidra til å løse miljøproblemene verden står overfor.
 

Av Linn Stalsberg
Publisert 6. mars 2013 10:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere