Oversettelser gjennom historien: På sporet av verdens visdom

For å kunne formidle tankeinnholdet i Aristoteles’ filosofi, Euklids matematikk og Bibelen, har oversettere lagd en masse nye ord og begreper som ikke fantes fra før. En database med historisk viktige tekster og oversettelser – utviklet på Universitetet i Oslo – brukes nå av forskere over hele verden.

EUKLID: Matematikerens bok Elementene har hatt enorm betydning for vestens tenkning. Dette er utsnitt av Sir Henry Billingsleys første engelske versjon av Euklids Elementene, 1570. (Wikipedia)

– Vi studerer hvordan begreper og innsikter er blitt spredt til nye språk og kulturer gjennom oversettelser. For når det oversettes, flyttes samtidig hele systemer av begreper og kunnskap en bloc til et annet språk, sier Jens Braarvig, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo – og selv oversetter av litteratur skrevet på gresk, sanskrit, akkadisk og sumerisk språk.


Braarvig leder forskningsprosjektet Flerspråklighet, Linguae Francae og vitenskapelige begrepers globale historie – som publiserer sentrale tekster i sitt originalspråk, sammen med stadig flere oversettelser, slik de er lagd gjennom historien.


Noen tekster har fått en særlig viktig plass – og disse har vært oversatt mange ganger og til mange språk.
 

Viktige tekster for samfunnet
 

– Vi studerer de toneangivende tekstene i verdenshistorien gjennom deres flerspråklighet – tekster som har hatt religiøs, politisk, filosofisk og vitenskapelig interesse for makthavere, for religiøse ledere, for vitenskapsfolk og filosofer. Vår tese er at i de perioder det oversettes, da leses tekstene ordentlig og forstås, de tolkes og anvendes, fordi samfunn og deres ledere trenger den kunnskapen som er gjemt i dem, påpeker Braarvig


Blant slike intellektuelt viktige perioder i verdenshistorien – og fokus for forskernes studier – er oversettelsene fra gresk til arabisk i den blomstrende arabiske intellektuelle kulturen fra omtrent år 800 og framover, men også oversettelsene til gammeltysk og middeltysk fra omkring år 1000 og framover – oversettelser fra både gresk og arabisk til latin.
 

– Gjennom oversettelser gjorde Europa på nytt den klassiske latinske kulturen til sin egen. Det bemerkelsesverdige er alle de latinske oversettelsene fra arabisk, tekster som skulle komme til å bety så mye for det europeiske vitenskapelige liv.
 

Forskerne studerer når tekstene er oversatt og hvordan de har påvirket andre språk og skapt nye terminologier. De ser for eksempel at oversettelser av Aristoteles’ skrifter til latin omkring 500 år e. Kr. skapte en særlig type latin, for ikke å snakke om Ciceros oversettelse av den kjente platonske dialogen Timaeus. På slutten av 900-tallet oversatte den fromme tyske munken Notker Labeo Aristoteles til gammeltysk, og han skapte en mengde nye ord som skulle komme til å bli del av det senere tyske språket helt fram til i dag – ord som kunne formidle den sofistikerte tenkningen til antikkens filosofer. Begrepene de brukte fantes ikke på de gamle germanske språkene. Også oversettelsene av den latiniserte Aristoteles til fransk og engelsk skapte en rik flora av nye ord i disse språkene, på samme måte som den antikke filosofien og vitenskapen hadde påvirket det arabiske språket.
 

 

OVERSETTELSER: – Med databasen vi har utviklet, kan vi se hvordan begreper og hele kunnskapssystemer spres gjennom historien og hvordan de oversatte tekstene skaper nye tankestrukturer i nye språk og kulturer, sier Jens Braarvig. (Foto: Ola Sæther) 

Bibliotheca Polyglotta
 

For fire-fem år siden begynte Braarvig å lage en tekstdatabase for prosjektet, og stod selv for programmeringen. Databasen, korpuset, som er tilgjengelig på nett, har fått navnet Bibliotheca Polyglotta.


– Databasen har de siste årene blitt utviklet videre av den dyktige dataseksjonen her på fakultetet. Blant tekstene vi har lagt inn, er Elementene av den greske matematikeren Euklid, som levde på 300-tallet før Kristus. Teksten er, etter sigende, den mest oversatte i Europa fram til 1800-tallet, etter Bibelen – var pensum i skolen i over 2000 år og lest av Europas store vitenskapsmenn. Det er jo nokså selvsagt at denne teksten har vært helt vesentlig i å forme Vestens tenkning – da særlig i matematisk-naturvitenskapelig forstand, men også for logikken og den konsistente tenkningen overhodet, med dens klare og konsekvente bevisførsel, påpeker Braarvig.
 

I korpuset finnes originalversjonen på gresk, oversettelse til latin fra gresk, latin fra arabisk, arabisk fra gresk, revisjoner av arabisk, persisk fra arabisk, sanskrit fra persisk og arabisk, latin med kommentarer fra gresk, kinesisk fra latin – og moderne engelsk. Gjennom oversettelsene er det mulig å følge hvordan begrepssystemet Euklid utviklet, figurene og de matematiske kunnskapsstrukturene er blitt formidlet og hvem det var som stod for oversettelsene: For eksempel ble oversettelsen til kinesisk gjort i 1602 av jesuittpresten Matteo Ricci, som ville imponere keiserdømmet slik at de skulle bli kristne. Ofte var det, som i dette tilfellet, religionen som var selve drivkraften i kunnskapsformidlingen.
 

Filosofiens trøst
 

– Et svært interessant verk som vi også lager nettversjon av, er Filosofiens trøst (Consolatio philosophiae), skrevet omkring 524 av romeren Boëthius. Verket var enormt populært i middelalderen og ble oversatt utallige ganger. I Romerriket forfalt greskkunnskapene, og Boëthius ville bevare den klassiske kunnskapen, spesielt filosofien, gjennom å oversette den. Det var han som oversatte Aristoteles til latin. Boëthius var i flere hundre år den eneste kilden til antikkens filosofi og mytologi.
 

I Bibliotheca Polyglotta finnes originalversjonen av boken på latin – og oversettelsen til gammeltysk, som ble gjort i 1022 av Notker Labeo, som også oversatte Aristoteles og deler av Bibelen til gammeltysk. Oversettelsen til gammelfransk rett før 1300 ble gjort av den franske forfatteren Jean de Meun, oversettelsen til middelengelsk av dikteren Geoffrey Chaucer fra samme tid, og til tidlig moderne engelsk av dronning Elizabeth I i 1593. Den finnes også i et stort antall andre oversettelser, og har formidlet antikkens begreper til det europeiske menneske i middelalderen, ofte med henblikk på både utdannelse og dannelse:
 

– Slik fikk Alfred den store på slutten av 800-tallet oversatt boken til gammelengelsk for å gjøre sine embetsmenn mer skikket til å utføre sine plikter. Vi ser hvordan makthavere ofte har gitt både ressurser og gode forhold til de lærde, slik at undersåttene kunne delta i det man på den tiden oppfattet som den globale kulturen, forteller Braarvig.

Buddhistisk litteratur
 

Professoren understreker at Bibliotheca Polyglotta og prosjektene knyttet til korpuset, ikke ville være globale om de ikke også hadde integrert andre store lingae francae og deres påvirkning på andre kulturer.
 

– Den klassiske buddhistiske litteraturen er et godt eksempel på et tydelig definert kunnskapsparadigme, unnfanget i det gammel-indiske språket sanskrit. Gjennom oversettelser har de buddhistiske tankesystemene gjennomstrømmet hele den østasiatiske kultur gjennom årtusener. Bibliotheca Polyglotta inneholder mange viktige buddhistiske manuskripter – originale sanskrittekster med oversettelser til eller gjengivelser på kinesisk, tibetansk og engelsk. Denne delen av korpuset er særlig mye benyttet av forskere – fra hele verden.
 

Allerede mot slutten av det første århundret etter Kristus begynte man å oversette den klassiske buddhistiske litteraturen fra sanskrit til kinesisk – og holdt på med det i nesten tusen år. Til tibetansk tok oversetterarbeidet til omkring år 700 og fortsatte i nesten 600 år.
 

– Vi blir ofte forundret når vi ser hvilke voldsomme ressurser til studier, oversettelse og bokproduksjon som de kinesiske og tibetanske kongene og keiserne har lagt inn i denne virksomheten. Det understreker jo bare hvilken historisk betydning oversettelser har.
 

Oversettelsene kom til å påvirke tibetansk og kinesisk enormt:
 

– Tibetansk ble gjenskapt på en helt nye måte. Kinesisk fikk masse nye ord som fremdeles er i bruk. Jeg pleier å si at kineserne er buddhister – de vet det bare ikke selv. Også moderne kinesisk, og dessuten japansk og koreansk, er fullt av buddhistiske idiomer, altså uttrykk og vendinger som er karakteristiske for et språk. Fra det hellige, klerikale språket tibetansk har nye ord stadig regnet ned i talespråket, folkespråket gjennom tiden – begreper som stammer fra indisk tenkning. Slik kan vi med våre metoder følge begrepenes vandring; hvordan de skaper nye tankestrukturer i nye språk og kulturer. Med Bibliotheca Polyglotta har vi et viktig historisk redskap til å følge menneskets tenkning gjennom forskjellige kulturepoker og geografiske områder.
 

Gjennom tid og landskap
 

Braarvig viser til at det store nettbaserte korpuset med tekster og oversettelser er en god måte å formidle humanistiske fag på.
– Korpuset vårt er et hjelpemiddel for å beskrive hvordan kunnskap har spredt seg gjennom tid og land; det viser oversettelseshistorien til de forskjellige tekstene, og dessuten hvordan tekstene er blitt brukt i den kulturen som mottok dem. Planen er også å dokumentere disse “oversettelsesbevegelsene” med temporale kart, forteller han.
 

– Å sitte og lese flerspråklig slik vi gjør, er dessuten en effektiv måte å lære språk på. Korpuset er altså både en publikasjonsmaskin, en søkemaskin og en læremaskin. Det kan brukes i seminarer til å publisere resultatene direkte på nettet – om man da har passord, og det får alle interesserte. Bibliotheca Polyglotta er et slags setningsleksikon hvor det er mulig å søke på alle ord og finne den konteksten ordene finnes i. Som sådan har også denne internettapplikasjonen mange muligheter i lingvistisk retning, både med tanke på grammatikalske analyser og leksikografi – som vi gjør vårt beste for å videreutvikle. Vi vil på denne måten forene de lingvistiske aspektene ved korpusstudier med historiske og kulturanalytiske aspekter. Eller for å si det på en annen måte: Vi forsøker å kombinere det grammatiske studiet av tekstene med forståelsen av hva de betyr.

Av Trine Nickelsen
Publisert 21. mai 2013 14:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere