Flerspråklige har fordeler – gjennom hele livet

Blir småbarn som tilegner seg to eller flere språk, mindre intelligente enn dem som bare lærer ett? Ja, mente forskerne helt fram til 1965. Tvert imot viser nye studier; barna  gjør det bedre på skolen. Forskningen på flerspråklighet er hundre år i år. Et helt nytt senter skal ta forskningen mange steg videre.

VET FOR LITE: – Vi skal bidra med mye ny kunnskap, slik at samfunnet bedre kan forvalte sitt stadig større språklige mangfold, lover Elizabeth Lanza og Bente Ailin Svendsen. (Foto: Ola Sæther)

Det finnes mange språk i verden – anslagsvis mellom 6000 og 7000 – men bare rundt 200 nasjonalstater og drøyt 100 offisielle språk. Det betyr at mange må være flerspråklige.


– Med globaliseringen har det språklige mangfoldet vokst kraftig. Aldri før har så mange ulike språk og språkbrukere levd side om side som nå, konstaterer Elizabeth Lanza. Hun er professor i lingvistikk og leder det helt nye Center for Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing) på Universitetet i Oslo, et senter for fremragende forskning (SFF). Lanza og kolleger i inn- og utland har satt seg som mål å framskaffe ny kunnskap om de mulighetene og utfordringene som flerspråklighet gir – for individet, familien og samfunnet.
 

– Et perfekt språklaboratorium
 

At et slikt senter etableres akkurat i Norge, synes språkprofessoren, som selv vokste opp med engelsk og fransk og har norsk som tredjespråk, passer svært godt:  
 

– Vi har en lang tradisjon med flere språk her til lands: samisk, kvensk, norsk tegnspråk, romfolkets romanés, de reisendes språk romani og jiddisk; vi har to offisielle målformer, bokmål og nynorsk, i tillegg til et nærmest uendelig mangfold av dialekter. Befolkningen har dessuten god kompetanse i engelsk og relativt liberale holdninger til språklig variasjon. Og landets innvandrerbefolkning vokser stadig: I den norske grunnskolen er det registrert over 150 ulike språk, og bare i Oslo-skolen mer enn 125. Alt dette gjør Norge til et ideelt laboratorium for språkforskning, noe det internasjonale forskersamfunnet også har fått øynene opp for: Senteret har inngått samarbeidsavtaler med forskningsinstitusjoner over nesten hele verden, forteller Lanza.
 

Virker positivt


Helt fram til midten av 1960-tallet konkluderte de fleste studier med at det å være tospråklig hadde negativ effekt på intelligensen.
 

– Senere ble det viktig å dokumentere det motsatte, selv om vi ennå så sent som i 1992 finner studier som sier at tospråklighet har negative konsekvenser, at det for eksempel kan føre til stamming, forteller Bente Ailin Svendsen, som er professor i nordisk språkvitenskap og norsk som andrespråk og en av temalederne i det nye senteret.
– Med utvikling av bedre og mer valide (gyldige?) tester, er forskerne i dag enige om at tospråklige verken er mer eller mindre intelligente enn andre, men at tospråklighet har visse positive kognitive effekter, påpeker hun.
 

Utsetter demens
 

Tospråklige reagerer blant annet raskere på ulike stimuli enn enspråklige. En stor studie fra den kanadiske nevropsykologen Ellen Bialystok og hennes kolleger viser at barn, unge, voksne og eldre som bruker to språk daglig, har kortere responstid på ulike gjenkjenningsoppgaver; hjernen holdes mer i trim hos dem som behersker flere språk. Disse har, med få unntak, større evne til å løse oppgaver som krever selektiv oppmerksomhet.
 

– Flerspråklighet er en fordel som man kan dra nytte av gjennom hele livet. Studier viser at sju måneder gamle spedbarn har større oppmerksomhetskontroll enn enspråklige barn. Nevrolingvister har påvist at det å kunne flere språk, kan bremse en demensutvikling med opptil fire år.
 

Elever som har deltatt i tospråklige opplæringsprogram over lang tid, er de som gjør det best på skolen. I en amerikansk studie hvor over to millioner elever deltok med mer enn hundre ulike førstespråk, fant forskerne at de som hadde fått undervisning også i sitt førstespråk i minst halvparten av tiden, skåret høyere i alle fag etter fire til sju år med tospråklig opplæring sammenliknet med enspråklige – inkludert elever fra lavere sosioøkonomiske lag av befolkningen.
 

– Dette tyder på at opplæring i og på to språk virker sosialt utjevnende, sier Svendsen.
 

Hele livsløpet skal med


Senteret skal ha et livsløpsperspektiv på forskningen sin. Flerspråklig kompetanse og bruk endrer seg nemlig gjennom hele livet.
 

– Vi skal undersøke hvordan flerspråklige barn, unge, voksne og eldre tilegner seg språk og hvordan de bruker språkene de kan – i familien, på skolen, på jobb, blant venner og i andre situasjoner, og hvordan språket blir svekket eller tapt med alderen, forteller Lanza.
 

Hun viser til at studier av flerspråklighet blant eldre knapt finnes. – De som kom til Norge som innvandrere på 1970-tallet, er nå blitt pensjonister. Omsorgsapparat og helsepersonell står overfor nye utfordringer når grupper av eldre med annen språkbakgrunn og kultur blir pleietrengende.
 

Forskningen skal også rettes inn mot flerspråklighet på arbeidsplassen, og mot barn i skolen:
 

– Det er et stort kulturelt og språklig mangfold i den norske grunnskolen. Allikevel vet vi nokså lite om hvor levende de forskjellige språkene er – som i hvilken grad barna lærer og bruker de ulike minoritetsspråkene, vedgår Svendsen. Dette er noe av det forskerne nå skal finne ut.
 

Elizabeth Lanza har selv i mange år forsket på tospråklighet hos de minste barna, og har publisert mange forskningsarbeider om emnet. – Barn som lærer to språk hjemme, blander ofte språkene. Men slik språkblanding er ikke uttrykk for språkforvirring, slik mange tror. Helt fra starten av utvikler barna to språksystemer, og mellom disse finnes kognitive “broer”. Konteksten avgjør i hvilken grad språkene er aktivert. Jeg har undersøkt, og fant at barn på omkring to år veksler mellom språkene på en systematisk måte.
 

Bygger bro
 

Senterets ambisjon er å bygge bro mellom språkpsykologiske tilnærminger til flerspråklighet, som blant annet ser på hvordan individet tilegner seg språk, og språksosiologiske tilnærminger, hvor relasjoner mellom mennesker står sentralt.
 

– Å koble dette med et livsløpsperspektiv slik vi gjør, er helt nyskapende. Men det er også en stor utfordring, for det betyr at fagområder som tradisjonelt ikke har jobbet tett sammen, nå skal gjøre nettopp det.

Av Trine Nickelsen
Publisert 12. aug. 2013 12:57 - Sist endret 19. aug. 2013 15:24

Flott artikkel som burde deles, men inneholder en sentral faktafeil ift språk i Norge. I artikkelsen står: "vi har to offisielle språk, norsk – med to målformer, bokmål og nynorsk" Det er riktig at vi har to offisielle språk i Norge, men dette er samisk og norsk (ikke norsk og nynorsk). Dette er viktig å huske på også for det nye senteret.  

Anja Graven@webid.uio.no - 15. aug. 2013 13:45

Til Anja Graven:

Når du fyrst skulle rett på noko i artikkelen, hadde det vore greitt om du ikkje kom med ein ny feil. Dei offisielle norske målformene heiter bokmål og nynorsk – ikkje "norsk" og nynorsk.

Rolf Theil - 15. aug. 2013 18:25

Forskarstillinga i romani blir feilaktig presentert i denne artikkelen. 

Det er ikkje MultiLings forteneste at stillinga i romani har blitt oppretta. Stillinga blei planlagd heilt uavhengig på ILN, i samarbeid med NFR. Ho skulle leggjast til ILN fordi eg, som er professor ved instituttet, har kompetanse på området, og fordi eg skulle vere hovudrettleiar. Ingen i MultiLing har kompetanse på feltet. 

Det er feilaktig at MultiLing har øyremerkt ei av forskarstillingane sine for romaniforsking. Stillinga blei som tidlegare nemnt oppretta uavhengig av MultiLing, men vi blei heilt nyleg samde om at stillinga kunne leggjast til MultiLing, fordi det kunne vere praktisk for den som fekk stillinga å vere knytt til eit større miljø, trass i at hovudrettleiaren ikkje er med i MultiLing.

Rolf Theil - 15. aug. 2013 18:27

Til Anja Graven:

I papirversjonen av forskningsmagasinet Apollon står det: "vi har to offisielle versjoner av norsk - målformene bokmål og nynorsk".  M.a.o. har det kommet en feil i teksten i overføringen av artikkelen til nettsiden. Takk for at du sa ifra! Jeg skal varsle redaksjonen.                                        

 

Elizabeth Lanza - 15. aug. 2013 21:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere