Tallknusing driver vitenskapen videre:

Tungregning er blitt svært viktig for å drive vitenskapen videre. Fremtidens resultater skapes nå på UiOs nye superdata-maskin, som er blant de hundre raskeste maskinene i verden.

10000 GANGER RASKERE: Uten tungregning stopper vitenskapen, forteller Hans Eide foran universitetets tungregnemaskin. Foto: Yngve Vogt

– Uten tungregning stopper vitenskapen. Med slike beregninger kan man i datamaskinene gjenskape eksperimenter som enten hadde vært for farlige, for dyre eller umulige å gjennomføre i virke-ligheten, forteller Hans Eide, som har ansvaret for tungregningen ved Universitetet i Oslo.


Et eksempel er simuleringer av hvordan klimaet endrer seg.


– Med tungregning kan man studere hva som skjer om CO2-konsentrasjonen dobles, eller hva som skjer om polarisen smelter. Uten beregninger ville det ha vært umulig å gi noe svar på dette.

Også psykologer og økonomer bruker nå tungregning for å få svar på nye fundamentale spørsmål.


En av de største tungregnebrukerne ved UiO er gruppen til professor Mats Carlsson på Institutt for teoretisk astrofysisk. De har brukt over 100 millioner CPU-timer (maskintimer) til å forklare overopphetingen på solen.

Ti tusen ganger raskere

I fjor høst kom den nye tungregnemaskinen Abel i hus på UiO. Abel består av en klynge med 10 000 CPU-er.


– Hvis vi bruker hele klyngen på én gang, kan beregningene gå opptil 10 000 ganger fortere enn på én maskin, poengterer Hans Eide.

Det betyr: Hvis du har en beregning som trenger to måneder på pc-en din, ville den klart seg med ni minutter på tungregnemaskinen.


Hver av CPU-ene i Abel har dessuten tilgang til over 30 ganger mer minne enn en vanlig arbeidsstasjon.


– Hvis vi sparer mellomlagring på disk, kan programmet gå over tusen ganger raskere.


Blant verdens hundre raskeste

Abel ble i 2012 kåret til den 97. raskeste datamaskinen i verden av organisasjonen Top500.org.


Big Bang-forskerne på CERN er blant dem som tyr til Abel. For å få gode nok statistiske resultater, må de kjøre det samme programmet flere million-er ganger på maskiner over hele verden.


– Hvis CERN ikke hadde hatt muligheter for slik tungregning, hadde de aldri kommet i mål, sier Hans Eide.


Abel-maskinen kan også brukes av programmer som er avhengige av at CPU-ene samarbeider med hverandre.


– Dette kalles parallell programmering og er svært krevende.

Ingen programmering

For at forskerne skal slippe å tenke på programmering, er det laget en rekke portaler der de kan kjøre programmer uten å kunne programmere en eneste linje.


En av de mest populære portalene er Bioportalen. To tusen forskere fra universiteter over hele verden bruker årlig åtte millioner CPU-timer for å gjennomføre enorme analyser innenfor biovitenskap og medisin.


– Bioportalen har resultert i 330 vitenskapelige publikasjoner, forteller førsteamanuensis Kamran Shalchian-Tabriz, primus motor for Bioportalen og leder for Microbial Evolution Research Group (MERG). En av de store nyhetene deres i fjor, der han brukte 175 000 CPU-timer for å knuse gendata, var funnet av menneskets fjerneste slektning; en liten organisme, populært kalt for Urdyret fra Ås, som fikk medieomtale verden over.

Av Yngve Vogt
Publisert 25. aug. 2013 10:16 - Sist endret 25. aug. 2013 10:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere