Jakter på gener som styrer overvekt

Vår genetiske sammensetning er med på å bestemme hvor mye og hvor fort vi legger på oss når vi spiser for mye fet mat, viser norsk-amerikansk studie. Nå er forskere på sporet av hvilke gener det dreier seg om.

– Det er viktig at politikere tenker helsefremmende tiltak og lager flere sykkelstier, innfører fysisk aktivitet i offentlig skole, bygger flere idrettshaller og kutter moms på frukt og grønt, mener Frode Norheim (t.h.) og Christian A. Drevon.

Ved å observere over hundre forskjellige muse-stammer over en periode på to år, har doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, Frode Norheim, i samarbeid med universitetet i California (UCLA) identifisert 11 genetiske områder som er sterkt forbundet med overvekt.

De genetiske områdene som forskerne nå knytter til overvekt hos mus, har vist seg å være involverte i tidligere studier på mennesker. Dette styrker dermed funnene, ifølge Norheim.

– Fra tidligere tvillingstudier vet vi at 50 til 90 prosent av årsaken til overvekt er genetisk betinget. Det nye er at vi nå har kartlagt 11 av disse gen-ene, som vi vet er svært avgjørende for hvor mye og hvor fort vi legger på oss.


Overspiste seg på Big Mac

I studien benyttet forskerne de naturlige variasjonene hos musene som et instrument til å undersøke genene, og hadde til enhver tid oversikt over musenes aktivitetsnivå og matinntak.

Hver musestamme hadde forskjellig genetisk sammensetning, mens musene innad i stammen var så genetisk like som mulig.

Det viste seg at de genetiske variasjonene mus-ene imellom spilte en stor rolle da forskerne målte kroppsfettet på de ulike musestammene, etter å ha foret dem med en diett som inneholdt mye fett og sukker i åtte uker. Den usunne dietten musene fikk, tilsvarer en Big Mac-meny for mennesker.
 

– De fleste musene la på seg da vi endret dietten, men det var store variasjoner mellom de ulike stammene. Dette bekrefter at enkelte har lettere for å legge på seg ved overspising enn andre, og at de dermed må være mer påpasselige med hva de spiser, sier Norheim.


Kroppens evne til å stabilisere vekten på et gitt nivå og bekjempe fedme, beror også på våre gener, ifølge Norheim.
 

– De fleste legger på seg jo mer de spiser, men på et visst nivå sier kroppen stopp, den forsøker å stabilisere seg, og vektoppgangen stagnerer eller minker. Hos enkelte musestammer var imidlertid denne reguleringen borte, og de fortsatte å legge på seg ytterligere. Dette vet vi også er tilfellet hos noen mennesker.


Bakterier i tarmen påvirket genene

I studien kom det i tillegg frem at usunn mat og overvekt kan ha sammenheng med bakteriefloraen.
 

– Det oppstod et samspill mellom et av de genetiske områdene som er knyttet til overvekt, og bakteriene i tarmen. Vi registrerte at bakteriesammensetningen endret seg drastisk etter hvilke typer fôr musene fikk. Den energirike dietten førte til at noen typer bakterier trivdes bedre og dominerte tarmen, noe som igjen slo på ett av genene som er viktig for regulering av kroppsvekt. Uten visse bakterier ville mest antagelig ikke dette genet påvirket vekten og fettmassen.


Norheims veileder, professor i ernæringsvitenskap Christian A. Drevon supplerer:


– Vi vet at bakterier i tarmen har en effekt på helsen vår, og det spiller helt sikkert en viktig rolle for vektøkning også. Sammenhengen mellom overvekt og bakterier er imidlertid et lite utforsket område, og vi trenger videre forskning for å kunne si noe mer konkret om dette.

– Hva nytt kan denne studien fortelle oss om overvektproblematikken?

– Studien vil ikke ha direkte effekt på dagliglivet til overvektige, men den kan gi oss ny kunnskap om hvorfor vi legger på oss forskjellig og peke på hvilke gener som er viktige i denne prosessen. Forhåpentlig kan den også bidra til å skape større forståelse og respekt for dem som sliter med overvekt. Mange har fordommer mot overvektige, men det er ikke nødvendigvis gitt at de med noen kilo for mye lever et mindre sunt liv enn andre, sier Drevon.

Fysisk aktivitet viktig

– Ettersom genene i så stor grad styrer hvor mye vi legger på oss, vil det gjerne kunne ta bort motivasjonen til å trene og spise sunt for enkelte. Hva vil dere si til dem?
 

– Anbefalingene om riktig kosthold og fysisk aktivitet er fortsatt de samme, og det nytter ikke å skylde på genene alene, for det er mye man kan gjøre selv. Tren og følg de rådene som er gitt, det vil uansett kunne heve livskvaliteten og gjøre det beste ut av situasjonen, sier Drevon.

Norheim understreker også hvor viktig fysisk aktivitet og kosthold er, og at gener i seg selv ikke er nok.
 

– Det hjelper ikke om du har genene som tilsier at du kan bli en god maratonløper; hvis du ikke trener nok, vil du ikke være i stand til å løpe en maraton på en god tid. Men noen trenger, på grunn av genene de er født med, å trene mindre enn andre for å oppnå en gitt tid på en maraton.
 

– Det samme gjelder anlegg for å legge på seg. Hvis to personer med samme kroppssammensetning, men forskjellige gener, overspiser like mye, vil den ene personen legge på seg mer enn den andre. Men hvis vi ikke inntar for mye energi, vil de fleste av oss heller ikke legge på seg.
 

– Hvordan står det til med fedmeforskningen i Norge i dag – og hva mener dere er viktig å fokusere på i tiden fremover?

– Innen basalforskning er det lite penger tilgjengelig i Norge, men det finnes en del kliniske studier og det har kommet noen nye behandlingsmetoder de siste 10–15 årene. Mange løsninger fungerer imidlertid som en siste utvei, og vi vet at enkelte operasjoner kan gi alvorlige komplikasjoner. Mer stillesittende arbeid, ny teknologi og miljøforandringer byr også på nye utfordringer, og det krever kunnskap for å løse disse utfordringene. Vi må derfor satse på kunnskapsbasert forskning som kan vise oss hvordan stoffskiftet, gener og miljø samspiller – det er en forutsetning for at man med tyngde kan fortelle hva som virker, mener Drevon.

Av Camilla Smaadal
Publisert 15. okt. 2013 10:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere