Knytter 100 nye gener til schizofreni og bipolar lidelse

Selv om det er kjent at arv spiller en viktig rolle ved schizofreni og bipolar lidelse, har det vært vanskelig å peke ut hvilke konkrete gener som gir økt sårbarhet. Nå har forskere fra UiO identifisert mange nye risikogener.

SCHIZOFRENI og bipolar lidelse er polygene sykdommer: Det er samspillet mellom en rekke vanlige gener, eller mellom gener og miljø, som avgjør om sykdommene utvikler seg, sier Ole A. Andreassen. Foto: Camilla Smaadal

Det finnes ikke ett spesielt gen knyttet til schizofreni og bipolar lidelse, slik vi gjerne tror. Det er kombinasjonen av sjeldne og vanlige genetiske varianter i samspill med miljø som øker risikoen for å utvikle de psykiske lidelsene. Ved hjelp av internasjonalt samarbeid og ny DNA-genotypingsteknikk har forskere fra Universitetet i Oslo identifisert nesten 100 gener knyttet til schizofreni eller bipolar lidelse.

Studiene kan gi oss en mer fullstendig og sikker forståelse av hvordan gener gir økt sårbarhet for psykiske lidelser, og kan på sikt føre til bedre behandling tilpasset den enkelte.

Størst i Norge

Den alvorlige psykiske lidelsen schizofreni rammer om lag én prosent av den voksne befolkningen i Norge, og enda flere er diagnostisert med bipolar lidelse. Schizofreni fører ofte til hallusinasjoner, forvirring eller vrangfore-stillinger, mens bipolar lidelse kjennetegnes av store variasjoner i stemningsleiet. Personer med bipolar lidelse har perioder med unormalt store humørsvingninger, som kan være enten oppstemthet eller depresjon.
 

Jakter på sårbarhetsgener

Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon, og sammen med internasjonale samarbeidspartnere har Andreassen og forskerteamet jaktet på de konkrete genene som kan være med på å utløse schizofreni. Prosjektet er en del av et lengre og mer omfattende forskningsprogram, som ikke bare kartlegger det genetiske mangfoldet,men som også ønsker å se på miljøfaktorene og hvordan sykdommene utvikler seg over tid.

– Sykdommene starter ofte i yngre voksenalder, mellom 18 og 25 år, men vi har liten kunnskap om årsakene. Derfor er det i dag umulig å forutsi hvem som utvikler sykdommene, og tiltak må vente til symptomer på sykdommene oppstår. Tidligere tvilling- og adopsjonsstudier har vist at schizofreni og bipolar lidelse har høy arvelighet, og med den genetiske revolusjonen har nye teknologier og molekylærgenetiske metoder blitt tatt i bruk – noe som nå gjør oss i stand til å gjennomsøke hele genomet på jakt etter sårbarhetsgener, forklarer Andreassen optimistisk.

Han understreker likevel hvor sammensatt og komplisert sykdommen er, og at det derfor er langt igjen før hele mysteriet rundt sykdommene er løst. Forskerne må studere én bit av gangen. Og nå er det hovedsakelig tre genetiske faktorer forskerne har lagt under lupen: vanlige genvarianter, de mer sjeldne typene og såkalt genekspresjon – som kort fortalt handler om hvordan et gen blir ‘skrudd på’.

– For å finne de sjeldne variantene, har vi benyttet en chipteknikk og undersøkt DNA fra flere tusen pasienter med schizofreni, og sammenlignet dem med en kontrollgruppe på mange tusen personer. Vi har dermed målt variasjoner i genomets struktur for å identifisere kopitallsvarianter, altså om det enten finnes en gjentakelse av en del av genkoden, eller om deler av genkoden har forsvunnet. Det viser seg at noen kopitallsvarianter ga økt sårbarhet for schizofreni.

– Disse kopitallsvariantene har høy risiko, men lav frekvens, og vi jobber nå med å finne flere sjeldne varianter som gir høy risiko, sier forskeren.
 

Samspillet mellom gener viktigst

Det er likevel de vanlige genvariantene som har gitt forskerne det største gjennombruddet. I et par ferske studier har nemlig NORMENT-forskerne oppdaget nesten 100 nye gener som gir økt sårbarhet for psykoselidelsene.

– Disse vanlige genetiske variantene kan finnes hos alle mennesker. Hver for seg gir de liten sårbarhet for å utvikle sykdom. Men ved hjelp av nye statistiske metoder har vi oppdaget at mennesker med bipolar lidelse eller schizofreni har høyere forekomst av noen typer vanlige genvarianter. Denne medfødte disposisjonen kan i samspill med negative hendelser i livet, bidra til at folk utvikler sykdommene.

I en studie som nylig er analysert ferdig, har forskerteamet identifisert enda flere genvarianter. Andreassen vil ikke røpe hvilke konkrete gener det er snakk om, ettersom studien foreløpig ikke er publisert. Men det forskerne nå vet, er at schizofreni og bipolare lidelser er polygene sykdommer. Det vil si at det er samspillet mellom en rekke vanlige gener, eller mellom gener og miljøfaktorer, som er avgjørende for utvikling av sykdommene.

– Det finnes ikke bare ett schizofrenigen, slik mange tidligere antok. Det er en sykdom der mange vanlige gener, som hver for seg gir liten effekt, kan ha stor effekt når de forekommer samtidig. Det er derfor viktig å fortsette å kartlegge flere sårbarhetsgener.

Det langsiktige målet med NORMENT-senteret er å gjøre det mulig å tilpasse behandlingen til den enkelte, også den medikamentelle behandlingen, ut fra sårbarhetsfaktorer og symptomer: Det vil også kunne gi kunnskap om hvem som kan ha mest nytte av å behandles uten bruk av medikamenter.

– I tiden fremover vil vi også forske mer på hvordan både de vanlige og de sjeldne genene i samspill med miljøet gir økt sårbarhet for sykdom.

Av Camilla Smaadal
Publisert 19. sep. 2013 13:16 - Sist endret 19. sep. 2013 13:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere