DNA - Livets strekkode

– DNA betegnes gjerne som livets molekyl eller “livets strekkode". Kan du utdype dette, professor i molekylærgenetikk, Reidunn Aalen?

Reidunn Aalen er professor i molekylær- genetikk ved institutt for biovitenskap på UiO. Foto: Ståle Skogstad

– All informasjon som trengs for å lage et menneske, ligger inne i kjernen i hver eneste av de om lag tre trillioner cellene kroppen vår er bygd opp av. Det betyr at det ut ifra én eneste celle fra et lite hårstrå som ligger igjen på stolen der du satt, er mulig, i hvert fall i teorien, å rekonstruere hele deg.

– DNA står for deoksyribonukleinsyre, og vi mennesker har omkring tjue millioner kilometer DNA nøstet sammen inne i oss. DNA har informasjon om alle prosessene i cellene våre, og overfører denne informasjonen fra en generasjon til den neste. Halvparten av DNA-et vårt er arvet fra mor og halvparten fra far. Arvestoffet endrer seg ikke, men er det samme gjennom hele livet.

– Hvordan ser ‘strekkoden’ vår ut – nærmere bestemt?

– Det trådformete DNA-molekylet er krøllet opp og organisert i kromosomer i cellekjernen. Vi mennesker har 23 par DNA-tråder som er bygd opp av to kjeder med fire forskjellige byggesteiner eller baser – adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tym-in (T). De to kjedene holdes sammen i en såkalt dobbeltspiral ved at basene danner par – A-er med T-er og C-er med G-er. Et gen består av flere tusen A, G, T og C i bestemte rekkefølger. Dette er oppskrifter på proteiner. Proteinene er viktige, for det er de som bestemmer hvordan cellene er bygd opp, og hvilke oppgaver de har.

– Når alle celler i kroppen inneholder den samme informasjonen, hvordan kan da cellene bli forskjellige og få ulike oppgaver når de deler seg?


– DNA-molekylet inneholder ikke bare oppskriften for proteiner, men også styresignaler som forteller når cellen skal produsere proteiner. Gener kan skrus av og på. Ulike sett av gener er skrudd på i forskjellige celler, og det er det som gir cellene ulike egenskaper. Hva som regulerer dette, er et viktig forskningsfelt; for eksempel spiller hormoner og bestemte stoffskifteprodukter inn.

– Finnes det ett gen for hver egenskap?

– Nei, i all hovedsak ikke. Et gen koder for protein, og de forskjellige proteinene har forskjellige biokjemiske egenskaper. Noen ganger er det en enkel sammenheng – folk med blå øyne mangler et protein som kan lage et brunt pigment. Men som oftest når vi snakker om menneskers egenskaper, dreier det seg om mer komplekse trekk – som musikalitet, langsynthet, fotballferdigheter eller seksuell legning. Her er det ikke noe en til en-forhold.

– Forskere over hele verden jobber med å finne funksjonen til alle de 20–30 000 genene hos mennesket og finne ut hvilke egenskaper de især virker inn på, men ytre forhold, miljøet, kan i større eller mindre grad påvirke genuttrykket og de egenskapene de bidrar til. De siste tiårene har gjennomsnittshøyden på rekruttene økt betraktelig, men ikke fordi det er kommet inn mange nye gener. Miljøet spiller åpenbart inn. Men uansett hvor gunstig dette er, vil ingen noen gang bli fem meter høy. Genene setter noen ytre grenser for hvor stor variasjonen kan bli.

– Og hva er så viktigst – arv eller miljø?

– Tiden er nå inne til å se på arv og miljø. Med den nye informasjonen, epigenetikken, blir hovedutfordring framover å se på samspillet mellom gener og miljø. Epi er gresk og betyr på toppen – på toppen av genetikken, og epigenetikk er studier av hvordan DNA-tråden blir krøllet sammen. Hardpakkete gener kan vanskelig bli skrudd på. Det viser seg at visse påvirkninger fra miljøet, slik som stress og kosthold, kan påvirke pakkingsmønstrene, og at disse mønstrene til dels kan arves. Miljøet kan dermed ha en arvelig innflytelse, men – interessant nok – uten at selve DNA-sekvensen til genene endres 

Av Trine Nickelsen
Publisert 16. okt. 2013 13:06 - Sist endret 16. okt. 2013 13:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere