Vil humanisere straffesystemet på Cuba

Kriminologer på Universitetet i Oslo er de første i verden som har fått vite de eksakte fangetallene på Cuba.

PROSTITUSJON: – På Cuba løses økonomiske og sosiale problemer ofte med kriminalpolitiske midler. Prostituerte betrakte som skadelig for samfunnet og interneres ofte i egne anstalter. (Foto: Flickr)

I knapt noe annet land i verden sitter flere fengslet enn på Cuba – når en regner etter folketall. Fengselsstraffene er lange, og forholdene i fengslene brutale. Men akkurat hvor mange fanger det dreier seg om, vet bare myndighetene selv: De offisielle fangetallene på Cuba er nemlig en godt bevoktet statshemmelighet. Hvordan de som sitter i fengsel har det, er det heller ingen andre enn cubanerne selv som vet. Knapt noen utlendinger har fått slippe innenfor murene for å se.

Det var kriminologer fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo som først skulle få detaljert kunnskap om fangetall og om hvordan forholdene i fengslene er. Hvorfor akkurat de?

– Historien starter i 2002. Da inngikk professor emeritus Nils Christie ved vårt institutt, og professor og tidligere riksadvokat, Ramon de la Cruz Ochoa ved Det juridiske fakultet i Havanna et samarbeidssprosjekt. I løpet av de elleve årene som er gått siden da, har ansatte her hos oss vært i Havanna årlig, mens akademikere fra Cuba flere ganger har kommet til Oslo – blant annet for å studere norsk fengselsvesen, forteller professor Knut Papendorf.

Underviser jurister

Papendorf og noen av kollegene hans på instituttet underviser studenter som videreutdanner seg ved Det juridiske fakultet i Havanna.

– Studentene våre er ferdige jurister derfra, og mange av dem har allerede jobbet flere år i samfunnsinstitusjoner innen straffesystemet, i fengselsvesen, påtalemyndighet og domstol. De vender tilbake til universitetet for å ta en mastergrad i kriminologi. Og det er her vi kommer inn: Vi formidler kunnskap om nye måter å betrakte kriminalitet og straff på. Vi legger vekt på alternativ konfliktløsning og fengselssosiologi, forteller Papendorf.

– Å bidra til å humanisere straffeapparatet på Cuba, har hele tiden vært et hovedmål for samarbeidet, understreker han.

Prostituerte interneres

De norske kriminologene retter i sine forelesninger også et kritisk blikk på kriminaliseringen av utvalgte grupper og handlinger på Cuba. Prostituerte betraktes som skadelige for samfunnet og interneres ofte i egne anstalter. Mennesker som er imot regimet eller ikke vil arbeide – såkalte sosialt skadelige elementer – fengsles.

Cuba ligger i ruten for narkotikatrafikk, og smugling straffes med svært lange fengselsopphold. Dette skal virke avskrekkende på folk, og samtidig sende et signal til USA om at landet tar narkotikaproblemet på alvor og dermed hindre et mulig angrep fra amerikanerne. – Narkotika, og måter å håndtere narkotikaproblematikk i samfunnet på, er de seinere årene blitt et viktig tema i undervisningen vi gir, forteller Papendorf.

Professoren understreker gjensidigheten i prosjektet.

– Studentene får kunnskap som de tar med seg tilbake til arbeidsplassene sine, mens de på sin side formidler viktig kunnskap om det cubanske samfunnet, og spesielt strafferettssystemet, til oss forelesere. Vi registrerer at studentene er svært oppmerksomme på det vi har å fortelle.

Kriminologene fra UiO har lenge etterspurt de offisielle fangetallene på Cuba. Slike opplysninger er forbeholdt makteliten, og skal ikke ut i offentligheten slik at de kan diskuteres. Den langvarige og positive kontakten med viktige personer knyttet til strafferettssystemet, kan ha gjort utslaget:

– Fangetallene har vært helt ukjent utenfor landets grenser – inntil nylig, da fikk vi tallene under bordet, forteller Papendorf. – Nå vet vi at Cuba har 515 fanger per 100 000 innbyggere – og det plasserer landet helt i toppen internasjonalt. Det tilsvarende tallet for Norge er 74.

Åpnere dialog

Papendorf forteller at dialogen mellom representanter for det cubanske rettsvesenet og forskerne fra Norge er blitt mer åpen, særlig de siste årene.

– Vi har fått møte mange representanter for straffeapparatet, statsadvokater og dommere. Men dessverre har vi ikke fått til noen vedvarende dialog. Vi registrerer imidlertid at de ønsker å institusjonalisere samarbeidet med oss, og vi har nå lagd en avtale som betyr at vi tar en større og mer permanent fastlagt rolle i undervisningen.

– Ønsker cubanske myndigheter virkelig å endre straffesystemet i landet?

– De cubanske myndighetene har et uttalt ønske om å arbeide for å få ned de høye fangetallene.  Den  økonomiske situasjonen i landet er svært alvorlig. Det å opprettholde et system med mange og lange fengselsstraffer, er belastende for et fattig land som Cuba. Det er heller ikke til å stikke under stol at samarbeidsprosjekter med vestlige universiteter er ønsket fordi det kan tilføre økonomiske midler; skaffe bøker og teknisk utstyr.

Papendorf og kollegene har lenge ønsket å få innpass i et cubansk fengsel, og de har flere ganger fått signaler om at så ville skje. Men så har det altså vist seg, igjen og igjen, at det ikke har vært mulig å få til.

HUMAN STRAFF: - Å bidra til å humanisere straffeapparatet på Cuba, har hele tiden vært et hovedmål for samarbeidet, understreker Knut Papendorf, her tegnet under et av sine Cuba-besøk. Cubanske kunstnere livnærer seg gjerne av å tegne turister.

Inkludere de fattige

I tillegg til å undervise, deltar kriminologene også i et forskningsprosjekt hvor målet er å bidra til demokratiutvikling på Cuba gjennom å inkludere marginaliserte grupper. Det gjør de i samarbeid med Psykologisk fakultet i Havanna og FLACSO – Facultad Latinoamericana de Ciencias Sociales ved Universitetet i Havanna – en autonom latinamerikansk, samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse.

– Dette er et såkalt aksjonsforskningsprosjekt. De cubanske forskerne vi samarbeider med,  finner fram til individer og befolkningsgrupper med liten sosial inkludering i den fattigste bydelen i Havanna, Cerro, for så å utrede og iverksette tiltak. Målet er at ekskluderte grupper, og særlig kvinner og unge, skal ta en større del i samfunnslivet på flere plan – sosialt, økonomisk, kulturelt, i organisasjonslivet og politisk.

Konfliktråd på Cuba

Myndighetene og Det juridiske fakultet i Havanna ønsker å etablere konfliktråd etter norsk modell: En statlig tjeneste som tilbyr gratis mekling både i straffesaker og sivile saker, og der partene finner fram til løsninger, enten ved å gjøre opp for konkrete lovbrudd – eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner.

– Når vi reiser til Cuba neste gang, har vi med oss en representant fra konfliktrådet i Oslo. Vi retter nå stadig mer av undervisningen inn mot alternativ konfliktløsning. Snart kommer tre cubanske jurister til Oslo for å utdanne seg i konfliktmekling, forteller Papendorf.

Av Trine Nickelsen
Publisert 9. des. 2013 13:52 - Sist endret 10. des. 2013 11:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere