Genmodifisert soya: Tømmer landsbygda i Argentina for folk

Argentina – “jordas spiskammer” – dyrker i dag mest genmodifisert soya – som blant annet går til dyrefôr i Kina. Småbønder og landarbeidere er drevet bort.

SOYA: Soyaproduksjonen krever store landområder. Mange småbønder har mistet jorda. 

Foto: Juan Mabromata/AFP/Getty Images 

Produksjonen av soyabønner i Argentina har økt eksplosivt: Siden 1996, da den genmodifiserte soyaarten Roundup Ready ble introdusert, har landet gått fra ikke å produsere genmodifisert mat overhodet, til å bli verdens største eksportør av soyaprodukter, olje, mel og biodiesel. Soya dekker nå halvparten av all dyrket mark i det svære jordbrukslandet. Hele 95 prosent eksporteres – hovedsakelig til EU og Asia, særlig Kina. Produksjonen av kjøtt og andre vekster er gått kraftig ned.

Flere fattige

Den politiske beslutningen om å innføre genmodifisert soya, har ført til grunnleggende endringer i jordbruket. Bøndene bearbeider ikke lenger jorda. Nå sår de soya rett i stubbmarken uten å pløye og harve først. Alt som vokser opp, ugress inkludert, blir etter en tid sprøytet med glyfosat, som bare soyaen er genmodifisert til å tåle. Alle andre vekster dør.

– Denne nye produksjonsformen krever lite arbeidskraft. På bare åtte år, mellom 1996 og 2004, mistet halvparten av landets én million landbruksarbeidere jobben. Soyaproduksjonen krever store landområder. I fattigere deler av Argentina har mange småbønder uten ordentlig skjøte, mistet jorda, og store soyaentrepriser har tatt over. Disse entreprisene driver gjerne monoproduksjon av soya, som utarmer jorda og går ut over proteininnholdet i soyabønnene, påpeker professor i sosialantropologi, Kristi Anne Stølen. I løpet av de siste årene er 150 000 småbønder blitt presset vekk og eierskapet til jord samlet på færre hender.

Stølen har fulgt utviklingen på den argentinske landsbygda i førti år, og driver nå et forskningsprosjekt der hun ser på hvordan soyaproduksjonen påvirker små og mellomstore bønder i Santa Fe-provinsen i den nordøstlige delen av landet.

Mistet jobben

– I det området jeg studerer, er det mest familiebruk drevet av folk som emigrerte fra Italia i 1880-årene, og som tilhører en rural middelklasse. Da jeg var på feltarbeid der for 20 år siden, var det ikke mulig å oppdrive et sted å bo på bygda. Nå står nesten alle hus tomme. Foreløpig beholder bøndene jorda og leier den ut, og flytter selv til byen, forteller Stølen. Hun studerer hva som da skjer i forholdene mellom klasser og kjønn. – Jeg følger dem fra landsbygda til byen og ser hvordan de tilpasser seg det nye livet.

Fattigdom og slum

Fraflytting fra landsbygda i Argentina er den største endringen som soyaproduksjonen har ført med seg. Urbaniseringsprosessen har pågått siden 1950-årene, men nå går flyttestrømmene i større grad til mindre byer i distriktene.

– I de nordøstlige provinsene som jeg følger med på, emigrerer ikke folk til Buenos Aires eller til andre storbyer, men til mindre byer i nærmiljøet. Her ser vi at slumdannelsen øker.  Det er nytt. Det finnes sosiale programmer, så folk overlever og barna kommer på skole, men det skapes få nye arbeidsplasser, og folk kommer seg derfor ikke videre i livet.

Sårbart miljø

Soyaen er pålagt en eksportskatt på 35 prosent. Det gir staten store inntekter og er en viktig årsak til at det har vært nokså lite fokus på de negative sidene ved soyaekspansjonen – sosialt, men også på helse og miljø. Sprøytemiddelet spres ofte fra fly, og hvis det ikke er helt vindstille, havner det også utenfor åkrene og rammer så vel planter og trær, som dyr og mennesker. Leger og miljøorganisasjoner hevder at det fødes flere barn og dyr med deformasjoner enn før, og at det også er flere tilfeller av kreft i områdene der det dyrkes soya.

– Når jeg ikke har observert slike tilfeller der jeg har gjort feltarbeid, skyldes det antakelig at de som driver jorden, også bor i området og derfor sprer giften med større forsiktighet. Det gjelder ikke dem som driver de store jordsbruksentreprisene. Imidlertid tror jeg den verste miljøeffekten av soyaproduksjonen er at det, ved hjelp av kjemikalier, nå kan drives jordbruk i områder hvor det før var umulig. Jordbruksarealene har ekspandert inn i til dels svært sårbare naturområder, påpeker Stølen.

Antropologen kommer i kontakt med mange mennesker på sine årlige feltarbeid. – Sist jeg besøkte bøndene i studieområdet mitt, sa de: Hvis det skulle vise seg at glyfosat er farlig for mennesker og vi må slutte å bruke det, vil hele Argentina gå dukken. Landet er blitt totalt avhengig av dette sprøytemiddelet

Av Trine Nickelsen
Publisert 5. feb. 2014 11:21 - Sist endret 5. feb. 2014 12:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere