Mindre ulikheter i Latin-Amerika

Latin-Amerika er kontinentet med størst forskjell mellom fattige og rike. Det er mange årsaker til at det eksisterer så store forskjeller i latinamerikanske samfunn. En av grunnene kan spores tilbake til den spanske koloniseringen, mener økonomiprofessor Kalle Moene.

- Spanjolene var ute etter ressurser og så etter løsninger som tjente deres egne interesser. De kom ikke til Latin-Amerika for å bli, men for å plyndre, og det ble derfor ikke laget systemer og ordninger som kunne vare over tid, og som ville gagne samfunnet. I tillegg har det vært manglende politisk vilje til å gjennomføre endringer, og middelklassen har vært lite motiverte for skatteøkninger fordi de i liten grad opplever fordelene med et velferdssamfunn.

Selv om Latin-Amerika fortsatt er kontinentet med de største forskjellene mellom fattige og rike, er det nå blitt en moderat nedgang i ulikhetene.

- Det er nettopp denne reduksjonen i fattigdommen som gjør det så interessant å forske mer på kontinentet, sier Moene.

Mindre gjerrig

Brasil er særlig spennende å undersøke nærmere ettersom dette landet i lang tid har toppet listen over de mest gjerrige landene på en indeks som Jo Thori Lind og Kalle Moene har utviklet.

Gnierindeksen måler hvor godt et land fordeler rikdommen til befolkningen. Dersom fattigdommen i et land kan reduseres uten store ofringer, er denne fattigdommen direkte urimelig, mener forskerne.

- Et land som har relativ høy inntekt per innbygger og likevel mange fattige, kommer høyt på gnierindeksen. Tidligere var for eksempel Brasil klart  inne på den lite flatterende listen over topp 20 på gnierindeksen. Landet lå lenge på rundt 15. plass over de mest gjerrige landene, konstanterer Moene.

Dramatisk nedgang

Nå er imidlertid landet ute av topp 20-listen til Lind og Moene.

En av grunnene til dette, er den kraftige fattigdomsreduksjonen, noe som igjen henger sammen med de sosialpolitiske tiltakene som er satt i gang i favør av de dårligst stilte.

- I 1993 levde nesten 30 prosent av befolkningen i Brasil for mindre enn det du får for 20 kroner dagen i Oslo. I 2009, som er vår siste observasjon, er dette tallet litt under 11 prosent. De som lever under 10 kroner dagen utgjorde 17 prosent i 1993 og er i 2009 nede på litt over seks prosent. Dette er dramatiske endringer som vi ikke ser så ofte, sier Moene.

Nå vil norske og latinamerikanske forskere samarbeide for å forstå hvilke faktorer som kan redusere fattigdommen i større grad, undersøke hvilke konsekvenser tiltakene har og hvordan det er mulig å skape varige og bærekraftige endringer i Brasil og andre latinamerikanske land.

- Målet vårt er å bidra med nye perspektiver og dele erfaringer. Norge er svært annerledes fra latinamerikanske land, men vi måtte også bygge opp et velferdssamfunn fra bunnen av. Før vi startet med velferdsreformene, var Norge et fattigere land per innbygger på femtitallet enn for eksempel Brasil er i dag. Det er viktig å huske på.