Urskrik-stein inspirerte Munch (aprilsnarr)

Apefossilet Ida tok verden med storm. Nå har Jørn Hurum funnet det geologiske urskriket som inspirerte Munch.  

INSPIRASJON: Denne steinen kan endre kunsthistorien. Jørn Hurum kan nå slå fast at denne steinen, som ser ut som urskriket, inspirerte Munch til å male det berømte maleriet Skrik. Foto: NHM

 

Dinosaurjegeren og Ida-forskeren Jørn Hurum har fått tak i det geologiske urskriket, som ble inspirasjonen til Munchs mest kjente kunstverk og verdens dyreste maleri, ”Skrik”.


Historien begynner en desemberdag i 2012. Et bud ankommer Hurums kontor ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, med en pakke og et brev fra en steinsamler i Tyskland. Pakken viser seg å inneholde en flint-nodul og et brev med en historie som hittil har vært lite kjent utenfor kunsthistoriske kretser.
 

Kunstforskere har i mange år diskutert hvor Munch hentet inspirasjonen til Skrik. Mange har spekulert på om den røde himmelen i Skrik-maleriet skyldes vulkanutbruddet på Krakatoa i 1883. Andre har pekt på at den første versjonen av Skrik ikke ble malt før i 1893, mens Munch bodde i Berlin.


Munchs dagbok
 

I sin dagbok fra 1892 har Munch beskrevet hvordan ”[jeg] følte et stort uendelig skrik gjennom naturen”, et sitat som etter hvert er blitt godt kjent. Men i tilknytning til dette sitatet finnes et annet, mindre kjent, som tilsynelatende gir liten mening:  ” … denne sten, denne byrde som plager mig nat og dag ….”.
 

Blant kunsthistorikere, spesielt i Tyskland, har det i mange år versert et rykte om at dette skulle henvise til en konkret stein som Munch skulle ha sett under et besøk hos en steinsamler i Berlin. Slutten av det 18. århundre var den naturvitenskapelige blomstringstiden. Kunstnere hadde den gang tett kontakt med naturvitere.
 

Urskrik-steinen lå altså i den pakken som Hurum mottok, sammen med historien om den spesielle steinen.
 

– I begynnelsen visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. Selv er jeg ikke mer enn vanlig kunstinteressert, og hele denne historien var ukjent for meg, innrømmer Hurum.
 

Tysk begeistring
 

Gjennom sitt kontaktnett med tyske forskere ble han raskt satt i kontakt med Wolfgang Isterbach, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Westfalen. Isterbach regnes som en av de fremste Munch-kjennere i Tyskland. Han bekrefter til Apollon at hadde kjennskap til historien.
 

– Munchs interesse for naturen gjennomsyrer hele hans livsverk. Verker som ”Strand” og ”Nysnø” er rene naturmotiver, men mange av de maleriene, som har med mennesker, har også motiv fra naturen, slik som stranden og skogbrynet, sier Isterbach.
 

– Naturen var for Munch det ubevegelige, uforanderlige bakteppe for menneskets tilværelse. Vi er fanget i naturens kretsløp av fødsel, sykdom og død. All vår angst og indre lidelse betyr ingenting for den, den er ubønnhørlig og nådeløs.
 

Steinen gjorde inntrykk på Munch
 

Isterbach tror dette kan være noe av årsaken til at denne steinen gjorde et slikt inntrykk på den følsomme kunstneren.
 

– I hans tidlige verker og dagbøker framstår Naturen som en upersonlig bakgrunn for mennesker. Men senere blir menneskene mer symbolske, og naturen antar personlighet, som tidvis nesten er påtrengende. Dette skiftet skjer gradvis, men det er en allmenn enighet at Munch hentet inspirasjon til Skriket i Berlin.
 

– En hypotese kan være at synet av den skrikende steinen kan ha gitt Munch en opplevelse av at naturen ikke bare var en blind tilskuer, men at han også kjente til og opplevde menneskenes, altså sine barns, lidelser, spekulerer Isterbach, som skynder seg å presisere at dette er et spørsmål som ikke kan besvares uten nærmere undersøkelser.
 

Stilles ut på museet
 

Hurum forteller at Naturhistorisk museum nå planlegger en egen utstilling for Urskriket. Han lover at den skal stå klar like over sommeren.
 

– Det er Munch-år i år. Det forplikter, sier Hurum.
 

Av Torstein Helleve
Publisert 1. apr. 2013 00:05 - Sist endret 2. apr. 2013 07:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere