Maleri mot endring av Grunnloven

Norges kanskje mest kjente bilde ble malt som et partsinnlegg i en opphetet, politisk debatt i 1880-årene, men er i dag et nasjonalt, historisk symbol som knytter det sittende storting tilbake til 1814.

I 1882, da Oscar Wergeland (1844–1910) malte første utkast til Eidsvold 1814, var det stortingsvalg i Norge. Ved valget stod den politiske striden i all hovedsak om statsrådenes adgang til Stortinget og en eventuell endring av Grunnloven. Maleriet skildrer en helt konkret dag i 1814, nemlig 11. mai. Det var dagen da Eidsvollsmennene debatterte og vedtok Grunnlovens siste paragraf, som handler om betingelsene for endring av Grunnloven.

Motivet kan tolkes som et innlegg i striden om maktfordelingen mellom Stortinget på den ene siden og konge og regjering på den andre, en strid som førte til utviklingen av parlamentarismen i Norge.

Eidsvollsforsamlingen møttes i det vi i dag kaller Rikssalen hjemme hos jernverkseier Carsten Anker i april og mai 1814, og det er som en skildring av denne hendelsen vi i dag oppfatter maleriet, ikke som et partsinnlegg i en opphetet, politisk debatt i 1880-årene.

Midt i maleriet står «grunnlovens far», Christian Magnus Falsen (1782–1830) og leser et forslag til det som ble Grunnlovens siste paragraf. Om lag 80 av de 112 Eidsvollsmennene er til stede. De er levende fremstilt i ulike positurer, og de fleste av dem lytter til Falsen, med ett klart unntak. Mannen i rød jakke til høyre for ham, «grunn- lovens forsvarer» Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), Eidsvollsforsamlingens faste sekretær, som ser rett ut på betrakteren.

Oscar Wergeland var historiemaler og ønsket å framstille den historiske hendelsen på Eidsvoll så konkret og realistisk som mulig, 70 år etter selve begivenheten fant sted og med få visuelle holdepunkter. Wergeland brukte mye tid på kildegransking for å gjengi portretter, interiør, drakter og detaljer så korrekt som mulig, men nyere forskning har vist at salen så helt annerledes ut enn slik Wergeland gjenskapte den. Riksforsamlingen fant sted lenge før fotografiet, og maleriet er den nærmeste skildringen vi har av denne historiske begivenheten.

Maleriet, som fra første stund var påtenkt som gave, ble gitt av Lorentz Ring (1832–1904) til Nasjonalforsamlingen.

Ring var korpslege, skogeier og forretningsmann og sympatiserte med høyresiden, som var imot parlamentarismen. Men da maleriet ble hengt opp bak presidentpodiet i stortingssalen i 1887, hadde det mistet sin samtidige, politiske betydning. Regjeringen hadde møtt i Stortinget siden 1884. Etter at det dagsaktuelle, politiske budskapet ikke lenger var relevant, kom scenens betydning til å ligge i de langsiktige konsekvenser av at landet fikk en grunnlov. Med sin plassering er maleriet en del av en iscenesettelse hvor Riksforsamlingen møter det til enhver tid sittende storting. Slik blir ethvert møte i stortingssalen også et møte hvor Christies årvåkne, historiske blikk er en påminnelse om den forpliktende arv det er å være medlem av vår folkevalgte, lovgivende forsamling.

Av Eivind Torkjelsson, kunsthistoriker
Publisert 7. apr. 2014 15:57 - Sist endret 22. mai 2014 09:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere