Når grunnlover lages: Få inspireres av USA

Når nye grunnlover blir til, eller eksisterende grunnlover blir revidert, er det europeisk parlamentarisme som ser ut til å være forbildet. Få land henter inspirasjon fra den amerikanske modellen. 

Den femte franske republikk, etablert i 1958, har vært forbilde for mange lands grunnlover. Dette gjelder flere land i den tidligere østblokken, men også mange land i Afrika og Asia, som for eksempel iran og Japan. 

Illustrasjon: www.buzzle.com

Til og med Iran, en konstitusjonell, islamsk republikk, har en grunnlov som på papiret har fellestrekk med det vestlige demokratiet. De første utkastene til grunnloven var sterkt inspirert av europeiske konstitusjoner, særlig den franske.

– Selv den første monarkiske konstitusjonen Iran utformet i 1906, var inspirert av franske forhold. Gjennom årene har Frankrike vært en inspirasjonskilde på det konstitusjonelle området, og ayatollah Ruhollah Khomeini, som var den øverste lederen i Iran fra 1979 til 1989, levde i eksil i Paris under revolusjonen i Iran.

– De første utkastene til en ny grunnlov etter revolusjonen var preget av den franske styringsmodellen, et såkalt semipresidentstyre, med en folkevalgt president sammen med en regjering som står ansvarlig overfor parlamentet, forteller professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bjørn Erik Rasch.

Den samme modellen gjelder fortsatt i Iran i dag, men overbygningen med et «vokterråd» og en åndelig leder gjør at systemet ikke fungerer demo- kratisk i praksis.

– Grunnloven i Iran danner grunnlag for statsstyret, men mange bestemmelser – særlig når det gjelder rettigheter – har liten praktisk betydning. Den øverste lederen har svært vide fullmakter. Vokterrådet, som rent institusjonelt likner litt på et senat, er dominert av religiøse krefter som står veldig nær den åndelige lederen.

– Alle kandidater som ønsker å stille til valg, er avhengige av Vokterrådets aksept, og alle lovvedtakene i parlamentet trenger samtykke fra vokterne. Mens senatorer i demokratiske stater er valgt, blir Vokterrådets medlemmer utpekt – halvparten av dem av den åndelige lederen.

Den politiske striden i landet, særlig i Mohammad Khatamis presidenttid for noen år siden, har handlet mye om grunnlovsspørsmål og hvordan grunnloven kan få større betydning i det daglige, politiske arbeidet.

– Opposisjonen mente at det ville bidra til en demokratisk utvikling dersom alle bestemmelsene i grunnloven ble tatt på alvor. Dette gjelder spesielt bestemmelsene om valg, og forutsetninger som må være til stede for at valgene skal kunne bli frie.

– På et eller annet tidspunkt vil nok også Iran demokratiseres, men hvor fort det skjer, er uvisst. Iran vil ikke kunne få et demokrati uten å begrense Vokterrådets rolle og redusere fullmaktene til den åndelige lederen sterkt, mener Rasch.

En modell på de fleste kontinenter

Også andre land enn Iran har hentet inspirasjon fra den femte franske republikk, etablert i 1958. Dette gjelder flere land i den tidligere østblokken, men også mange land i Asia og Afrika.

Den amerikanske konstitusjonen er svært kort, mens det i dag er vanlig med lengre og mer detaljerte grunnlover, forteller professor Bjørn Erik Rasch. 

– Frankrike hadde erfaring med håpløse styringsforhold, og den tredje og fjerde republikken var preget av svake mindretallsregjeringer. Charles de Gaulle ønsket blant annet å styrke den utøvende makten, med en folkevalgt president i kombinasjon med en parlamentarisk regjering. Dette er en modell som mange nyere demokratier i alle deler av verden også har valgt, sier Rasch.

– Når nye konstitusjoner lages i dag, er det imidlertid vanlig å klippe og lime fra flere forskjellige konstitusjoner. Et land kan ha semipresidentstyret fra Frankrike, men valgordning og konstruktiv mistillit etter tysk modell. USAs styringsmodell er i liten grad forbilde i denne sammenheng, understreker Rasch.

– De fleste land ønsker en nærmere forbindelse mellom regjeringen og parlamentet. USA har sterk maktbalanse og en president som er uavhengig av de folkevalgte i kongressen. Presidenten er imidlertid både stats- og regjeringssjef og utpeker selv sine ministre, og det tror jeg er en modell som få land, med et visst unntak for Latin-Amerika, ønsker seg.

– I tillegg er den amerikanske konstitusjonen svært kort, mens det i dag er mer vanlig med lengre grunnlover, som regulerer flere forhold på en mer presis måte enn det som var vanlig for mer enn 200 år siden. Sverige fikk for eksempel nye grunnlovsdokumenter på 1970-tallet som var svært detaljerte, påpeker Rasch.

Ekspertise klar til å hjelpe

Japans grunnlov kom til etter tapet i andre verdenskrig. For å sikre legitimiteten til den nye teksten var det viktig å beholde keiseren, men i en symbolsk posisjon. I praksis var det en gruppe amerikanere som skrev utkastet til ny grunnlov.

– Japan valgte heller ikke den amerikanske grunnloven som modell, men så til Europa og de konstitusjonelle monarkiene for å finne en hensiktsmessig styreform. Det ble laget en demokratisk, parlamentarisk forfatning som ikke er endret en eneste gang siden. Det viser at grunnlover kan skrives på mange ulike måter. I dette tilfellet var det en liten gruppe som utformet den.

– Etter murens fall i Europa ble det ofte gjennomført rundebordskonferanser som grunnlag for de nye forfatningene, i mange tilfeller med et nokså elitistisk preg. Island valgte for få år siden å forsøke å reformere grunnloven gjennom en bredt anlagt prosess der både folket og eksperter slapp til, men det har ikke resultert i noe nevneverdig så langt. For land som i dag skal utforme sin første demokratiske grunnlov, står en rekke internasjonale organisasjoner rede til å bistå med ekspertise, forteller Bjørn Erik Rasch. 

Av Camilla Smaadal
Publisert 18. mars 2014 13:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere