Hinduer og muslimer i India: Mer velstand fører til mer vold

De stadige og svært voldelige sammenstøtene mellom hinduer og muslimer i India forklares gjerne med religion. Økonomi kan være en mye bedre forklaring.

FLYKTNINGER I EGET LAND: Titusenvis av mennesker ble i 2013 drevet fra sine hjem i den nordlige delen av India etter de verste voldelige sammenstøtene mellom hinduer og muslimer på mange år. Disse muslimske barna bor i en flyktningeleir i Malakpura. Forholdene her er elendige, men de er redde for å vende hjem. (Foto: The Wall Street Journal)

Krig mellom land finnes knapt lenger; vår tids krig er borgerkrig – noe situasjonen i Syria er et aktuelt og grufullt eksempel på. Men det finnes også voldelige konflikter hvor staten ikke er direkte involvert: Over store deler av verden pågår hundrevis av såkalt lavintensive konflikter, der voldsutøvelsen gjerne går langs religiøse, etniske og kulturelle skillelinjer. Mange av disse konfliktene når sjelden våre avisers førstesider.

Velstand og vold

En av dem er den blodige konflikten mellom hinduer og muslimer i India – som har pågått helt siden uavhengigheten i 1947. Selv om antall drepte er begrenset sett i forhold til den svære befolkningen, er likevel følgene av de voldelige sammenstøtene betydelige: ødelagt eiendom og livsgrunnlag, mennesker på flukt, fornedrelse og frykt. Mye av volden utøves i forbindelse med politiske valg.

– Statsvitere, sosiologer og antropologer har skrevet mye om etnisk vold, men som regel uten at økonomiske forhold har fått noen viktig plass. Vi ser imidlertid at økonomisk teori og metode ofte kan bidra til å forklare konflikt, framholder Anirban Mitra, som er forsker ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) – et av UiOs sentre for fremragende forskning.

Det er nærliggende å tro at økt velstand demper konfliktnivået i en befolkning med mange fattige. Men er det slik? Ikke nødvendigvis, som vi skal se om litt.

Angriper konkurrentene

Mitra peker på at økonomiske hensyn påvirker hvilke valg enkeltmennesker og grupper tar.

– Mange steder i India brukes religion systematisk for å oppnå økonomiske fordeler, enten direkte ved å plyndre folk med en annen religiøs tro, eller indirekte gjennom å hindre dem i å drive næringsvirksomhet, eller stoppe tilgangen deres til ressurser eller eiendom.

– Et eksempel: En hinduistisk forretningsmann selger varer eller tjenester i sitt eget distrikt. Uheldigvis er det svært mange andre som selger akkurat den samme varen eller tjenesten der. Han ønsker å kvitte seg med konkurranse, og etablerer derfor en gruppe av hinduistiske venner. De organiserer et angrep på de muslimske konkurrentene, brenner butikkene deres og driver dem på flukt. Han hater ikke muslimer i utgangspunktet, men bruker identiteten deres til å sette dem ut av spill, påpeker han.

BEVISST STRATEGI: Mange steder i India brukes religion systematisk for å oppnå økonomiske fordeler, sier Anirban Mitra. (Foto: Ola Sæther)

Anirban Mitra er opptatt av hvordan endringer i velstand mer generelt påvirker konfliktnivået mellom befolkningsgrupper, nærmere bestemt når den ene gruppen får det bedre, relativt sett.

– Så, la oss se hva som skjer når hinduer blir rikere. Fører det til mer eller mindre konflikt? Tilsvarende, hva skjer når muslimer får økt inntekt? spør Mitra, og har selv søkt svarene i samarbeid med Debraj Ray, en av de mest anerkjente utviklingsøkonomene i verden og utnevnt til æresdoktor ved UiO i jubileumsåret 2011. De to er også interessert i å finne svar på følgende følsomme, politisk spørsmål i India: Hvem er det som oftest angriper, og dermed setter konfliktene i gang – hinduene eller muslimene?

Store mengder data

Forskerne benytter store datasett hvor all hindu-muslimsk vold fra 1950 til 2000 er med, og som nærmere bestemt omfatter alle drepte og skadde mennesker og alle sammenstøt i løpet av femtiårsperioden. Forskerne har også tilgang til svære husholdningsundersøkelser, og har kunnet beregne gjennomsnittlig forbruk per hinduistiske og muslimske husholdning – og dermed hvilken økonomisk framgang hinduistiske og muslimske grupper har hatt over tid. Som kjent er muslimene i utgangspunktet fattigere enn hinduene.

Muslimene lider mest

– Det bemerkelsesverdige mønstret, sier Mitra, er klart: Når velstanden blant muslimene vokser, øker den religiøse konflikten markant året etter og de nærmest påfølgende årene – både når vi ser på antall drepte, summen av antall drepte og skadde, og tallet på opptøyer.

I artikkelen, som publiseres i det prestisjetunge Journal of Political Economy, har de beregnet at én prosent vekst i forbruket leder til at voldelige sammenstøt stiger med omkring fem prosent. De har testet sammenhengen grundig, og ser at effektene av velstandsøkning blant muslimene er sterke og presist beregnet. Når hinduene blir rikere, derimot, har det ingen tilsvarende virkning, eller tvert imot: Volden reduseres.

– Det finnes flere studier som viser at angrep på muslimske samfunn skjer der de har hatt økonomisk framgang. Men ingen har til nå påvist en generell sammenheng, slik vi gjør i vår studie, understreker Mitra.

Forskerne konstaterer også at når inntektene blant muslimene øker, så vil de selv bli mer fredelige.

– Den enkelte vil heller bruke tiden på produktiv virksomhet – og kanskje bli enda rikere, enn på å organisere opprør og delta i voldelige handlinger. På samme tid blir rikere grupper mer attraktive mål. Vi ser at et latent hat mellom grupper kan blusse opp igjen når den ene gruppen opplever økonomisk framgang.

Følsomt tema

– Er resultatene kontroversielle i India?

– Jeg har presentert dette flere ganger utenfor India – men bare to ganger i India. Mange reagerer følelsesmessig på temaet og er ikke glade for våre konklusjoner. Hver enkelt kan sitte med sine egne og helt konkrete erfaringer. Vår påstand er ikke at alle voldelige konflikter i India er like, men at de i gjennomsnitt er slik jeg har forklart. Når det spesielle strider mot det generelle, blir debatten gjerne følelsesladet, konstaterer han.

Forskerne tror ikke at en bestemt religiøs gruppe er mer disponert for å ty til vold, men at religiøse fundamentalister presser på. Og noen ganger får de gjennomslag i befolkningen, som når muslimenes inntekter øker mer enn hinduenes.

– Hvilken lærdom kan vi trekke av konflikten i India?

– Det er viktig å innse at minoriteter alltid har størst risiko for forfølgelse. Dersom en minoritets inntekt er lav, innebærer høyere inntekt mer vold mot denne gruppen – og mindre vold utført av denne gruppen. Når en minoritet får det bedre, trenger den bedre beskyttelse.

Av Trine Nickelsen
Publisert 12. mai 2014 09:19 - Sist endret 12. mai 2014 09:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere