Kloner utdødde dyr (aprilsnarr)

Forskere ved UiO, har som de første i verden, klart å klone utdødde dyr. Først ute er geirfuglen.

DØDE UT I 1844: Geirfuglen døde ut i 1844. Nå kan geirfuglen rekonstrueres og bli en del av norsk fauna igjen. Illustrasjon: John James Audunon, University of Pittsburgh

Jubelen stod i høyt i taket da forskere på Naturhistorisk museum ved Universitetet sist uke klart å klone geirfuglen, en stor, ikke-flygende alkefugl som ble utryddet på attenhundretallet. Den siste bekreftede geirfuglen ble drept på Island i 1844.

Takket være det utstoppete eksemplaret og et egg som museet har i samlingene sine, har de klart å rekonstruere store deler av arvematerialet til geirfuglen. Sammen med arvematerialet fra en hunnfugl fra det Naturhistoriske museet i Ottawa i Canada har det vært mulig å gjenskape hele genomet.

Ruges i eggekuvøse

Den store bøygen var paringen. Ved hjelp av avansert DNA-teknologi har forskere ved museet klart å klone frem en geirfugl-unge.

- Dette er en sensasjon og en seier for vitenskapen. Gjennom vårt ancient DNA-program, har vi klart å sekvensere og rekonstruere hele genomet og kromosomstrukturen og plassere det i et alke-egg. Eksperimentet vårt har vært hemmeligholdt svært lenge av frykt for at andre skulle komme oss i forkjøpet, men gleden vår var stor da det, etter flere hundre forsøkt, utviklet seg et foster i egget. Det klekket sist uke. Eggeskallet måtte fjernes på forhånd, så geirfugl-ungen har ligget i en slags eggekuvøse, forteller universitetslektor Petter Bøckman på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Tilbakeføres til norsk fauna

Geirfugl-ungen er i dag en uke gammel og blir i dag, for første gang, vist frem for publikum på Zoologisk museum.

Den ferske fugleungen er bare starten på tilbakekomsten av geirfugl i norsk fauna.

- Vi planlegger nå å klone frem en hel geirfugl-familie og sette den ut på Røst i Nordland. Vi mener geirfuglen vil være bedre økologisk tilpasset dagens verden enn 1800-tallet. For eksempel vil den ikke utgjøre noen fare for flytrafikken, og den vil heller ikke bli rammet av vindmølleparker til havs, slik mange flygende sjøfugler gjør, forteller Bøckman.

Vil gjenskape dyr fra istiden

Den nye DNA.teknologien baner nå vei for nye muligheter for museet, som nå – for første gang – har muligheten til å gjenskape det historiskbiologiske mangfoldet.

- Museet planlegger nå å gjenskape en rekke utdødde dyrearter, forteller universitetslektoren.

Blant dyrene som står på ønskelisten er pungulven, som døde ut i 1936.  Australske forskere har allerede forgjeves forsøkt å klone pungulv fra et foster som har vært lagret på sprit. De klarte de ikke fordi DNA-skadene var større enn forventet. Med den nye teknologien fra Oslo-laboratoriet for gammeldags DNA, håper Bøckman at den australske drømmen lar seg gjennomføre.

Museet ønsker også å gjenskape noen av de store utdødde dyrene fra istiden.

- En mulighet er å gjenskape ullhåret nesehorn som holdt til i Eurasia under istiden, men vi sliter med å finne godt nok bevart DNA, sier Bøckman.

Forskningsgruppen har mer tro på mammuten, som døde ut ved slutten av siste istid. Der har russiske og japanske forskere allerede gjort mye av grunnarbeidet.

Forsøker seg på fiskeøglen

Før museet rekonstruerer de store landdyrene fra istiden, vil de først forsøke å gjenskape et eksemplar av fiskeøglen, det 160 millioner gamle sjøuhyret som ble funnet av Jørn Hurum på Svalbard for noen år siden.

Hvis de klarer å gjenskape DNA-et og få frem et levedyktig eksemplar av de fryktede fiskeøglen vil de av hensyn til fiskerinæringen i nord, bare la fiskeøglen leve i fangenskap.

Men inntil videre er bare geirfuglen rekonstruert. Publikum kan besøke den i museets åpningstid i dag mellom 11.00 og 16.00.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. apr. 2014 06:13 - Sist endret 1. apr. 2014 21:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere