Hundretusenvis av kvinner dør under graviditet, fødsel og abortinngrep

Enkelttiltak bedrer ikke mødrehelsen. I det globale spillet om penger til spesifikke helsetiltak taper kvinner i fattige land.

GLOBAL TRAGEDIE: I de verst rammede landene er mødredødeligheten 1000 ganger høyere enn i vår del av verden, og antallet er knapt redusert de siste 20 årene. Fremdeles dør mer enn en halv million kvinner årlig i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Foto: Echwaluphotography.wordpress.com

Siden tusenårsskiftet har det pågått et spill om penger til helsetiltak i fattige land.

– Hele feltet global helse har endret seg fullstendig på få år, konstaterer Katerini T. Storeng. Hun er medisinsk antropolog og forsker ved Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo. – Private aktører, som Bill and Melinda Gates Foundation, er blitt toneangivende, og en rekke verdensomfattende helseinitiativ rettet mot spesifikke sykdommer konkurrerer med hverandre om penger. De som gir penger til helse, vil i stadig økende grad vite nøyaktig hva de får for pengene de gir, og krever tall som bevis på at de får «mer helse for pengene» – for eksempel hvor mange liv som reddes med de bestemte tiltakene de investerer i.

Initiativ for å bedre mødrehelsen

I en ny artikkel i det anerkjente tidsskriftet Medical Antrhopology Quarterly har Storeng, sammen med Dominique Béhague ved Vanderbilt University i USA, sett på hvordan denne måle-iveren og tall-leken har påvirket det globale helseinitiativet Safe Motherhood Initiative (SMI). De har intervjuet 72 personer som er ansatt i internasjonale organisasjoner, i ulike ikke-statlige organisasjoner og på universiteter – og som på ulike måter har vært involvert i mødrehelseinitiativets arbeid. De to har også gjennomført deltakende observasjon på internasjonale helsekonferanser og i faglige nettverk over flere år.

– I 1987 ble den første konferansen om mødrehelse arrangert av Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og FNs befolkningsråd, og i kjølvannet av denne kom mødrehelseinitiativet. Internasjonalt var mødrehelse blitt marginalisert i forhold til barns helse. Aktivister viste til nye anslag som tydet på at komplikasjoner ved graviditet, fødsel og abort var en av de vanligste dødsårsakene blant kvinner i fattige land. De så dette som et klart uttrykk for grunnleggende mangel på helsetjenester over store deler av verden, diskriminering mot kvinner og for enorme sosiale ulikheter. Mødrehelseinitiativet ønsket at verdens øyne nå skulle rettes mot kvinners helse i fattige deler av verden, forteller Storeng.

Flere av grunnleggerne var freds- og kvinneaktivister på 1970-tallet, og som selv hadde vært i afrikanske land og erfart de elendige forholdene for kvinner der. Etter hvert trakk mødrehelseinitiativet til seg ikke-statlige organisasjoner, akademikere og legeorganisasjoner. Mange av de idealistiske grunnleggerne var selv blitt leger, forskere og fagpersoner.

Markedsstyringen slår inn

Men utover 1990-tallet ble mødrehelseinitiativet utfordret.

– WHO mistet på 1980-tallet mye av sin autoritet. Isteden kom Verdensbanken på banen, og feltet ble mer markedsstyrt. I 1993 ga Verdensbanken ut rapporten «Investing in health». Denne konkluderte med at land i større grad må slippe private aktører til, og at offentlige ressurser burde gå til de mest kostnadseffektive helsetiltakene, det vil si de som redder flest liv for minst penger, som vaksinering, påpeker Storeng.

Det er vanskelig å bevise at investeringer i kvinners helse redder liv, både fordi det ikke er enkelt å måle mødredødelighet, og fordi god mødrehelse er et komplekst samspill av mange forhold på ulike nivåer, som generelle levevilkår og tilgang til helsetjenester, utdanning til jenter og kvinners status og rettigheter i samfunnet. Mange følte at kvinners helse igjen ble nedprioritert.

Fra rundt 2000 ble samarbeid mellom private og offentlige aktører rettet mot spesifikke helseutfordringer. Mødrehelseinitiativet slet med å konkurrere med de mest fremtredende, verdensomspennende helseinitiativene, som Den globale vaksinealliansen GAVI, opprettet av Bill Gates i 1999, og Det globale fondet, som retter sine tiltak inn på å bekjempe aids, tuberkulose og malaria.

– Den helhetlige tankegangen, som er nødvendig for å bedre kvinners helse, ble utfordret. Globale aktører begynte i økende grad å konkurrere med hverandre om støtte til «sin» sykdom og «sin» modell, konstaterer hun.

Redd feministstempelet

Da mødrehelseinitiativet startet opp, ble det argumentert feministisk for mødrehelse, og de enorme helseforskjellene mellom kvinner i fattige og rike land ble fremhevet. En gikk ikke av veien for å moralisere over uretten, og utfordret politiske systemer. Men i løpet av 1990-tallet bet ikke slik argumentasjon på donorer lenger. Mødrehelseinitiativet måtte endre strategi for å tiltrekke seg penger.

– Mange følte at mødrehelseinitiativet, som hovedsakelig var drevet av kvinner, manglet troverdighet innenfor et mannsdominert felt. Som en mødrehelseaktivist forklarte: «Jeg tror alle er redde for å få feminist-stempelet på seg, fordi det gjør at så mange ikke vil ha noe med deg å gjøre.» De siste ti årene har initiativet isteden tatt i bruk det vi i artikkelen kaller «evidence-based advocasy», det vil si strategisk bruk av økonomiske bevis eller argumentasjon for å overbevise donorer om å prioritere mødrehelse. På denne måten har de skaffet seg ny legitimitet og påvirkningskraft.

Som en del strategien, ble det politiske fokuset nedprioritert, og en snakket ikke like mye om å styrke kvinners rettigheter, bedre de generelle levevilkårene og styrke offentlige helsesystemer, fremholder antropologen, men nøyet seg heller med å oppfordre det internasjonale samfunnet til å investere i «kostnadseffektive» medisinske tiltak for å redde kvinners liv.

Stor ambivalens

– Mødrehelseaktivister begynte også å argumentere for at investeringer i kvinners helse ikke bare ville redde kvinners liv, men også gi avkastning i form av bedre barnehelse og økonomisk vekst. Dermed ble slagordet på Women Deliver-konferansen i 2007 tidstypisk nok: «Invest in Women – It Pays».

– Taktikken har vært effektiv: Mødrehelse har fått mer politisk oppmerksomhet og penger. Men i private samtaler med oss innrømmer mange at de er kritiske til kulturen de er en del av, og at det er med stor ambivalens de viser til effektivitet og økonomisk gevinst når de argumenterer for mødrehelse. Selv om de har fått rettet oppmerksomheten mot medisinske tiltak for å hindre at kvinner dør av akutte fødsels- og abort-komplikasjoner, er det mindre snakk om å bygge opp offentlige helsesystemer. Slike systemer er jo nødvendige nettopp for å sikre tilgangen til disse tiltakene. De sosiale og politiske årsakene bak uønskede graviditeter og høy mødredødelighet, er også kommet i skyggen.

Av Linn Stalsberg, Trine Nickelsen
Publisert 30. apr. 2014 09:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere