Helt nye utstillinger: Brøggers hus fylles av liv

Bygningen har stått slik den var i hundre år. Nå legges planene for de neste hundre.

ÅPNER OPP: De fleste av de gamle  utstillingsmontrene i Mineralsalen og paleontologisk sal og i gallerietasjen over, skal bort, og passen ute på gulvet frigjøres til  moderne utstillinger. Her fortelles historien om menneskets utvikling -- fra nå og helt tilbake til da fossilet Ida levde for 47 millioner år siden.

Brøggers hus – mer kjent som Geologisk museum – stod ferdig i all sin prakt for nesten hundre år siden. Etter det har lite vært gjort. Nå ligger planene klare for tidenes oppgradering. De første stegene mot moderniseringen er allerede tatt: Ny paviljong med inngangsparti til museene åpnet i april.

Skape undring

– Men ikke minst viktig for oss: Utstillingene våre skal bli nye. Vi vil lage fortellinger som kan skape undring og opplevelser, vekke begeistring og trigge barns og unges nysgjerrighet – og derigjennom øke interessen for realfagene, sier direktør for Naturhistorisk museum, Arne Bjørlykke. Planene for de nye utstillingene, som museet håper vil bli til virkelighet, er utarbeidet av forskere og formidlere på Naturhistorisk museum, og også fra andre deler av UiO. – Vi vil stille mange utfordrende spørsmål, men ikke gi alle svarene, forteller prosjektleder for de nye basisutstillingene, Marianne Strøm ved Naturhistorisk museum. Hun og paleontologen Jørn Hurum er svært engasjert i arbeidet med utstillingene – som har pågått i to år. – Vi vil fortelle de beste og mest spektakulære historiene vi har, lover Hurum.

Seks helt nye fortellinger

Den første utstillingen forteller historien om livets utvikling gjennom geologisk tid, og er planlagt i det som i dag er biblioteket i første etasje. – Her kan publikum være med på å oppdage hvordan livsformer har tilpasset seg, hvordan de har kjempet og gått under i enorme katastrofer. Vi velger ut de mest oppsiktsvekkende fossilene og skjelettavstøpningene våre, og setter dem i soner som representanter for tidsepoken de levde på jorda. Selve ryggraden i utstillingen, og som fyller hele rommets lengde, er Livets arkiv, et avansert system med skuffer der publikum selv kan lete seg gjennom hundrevis av fossiler i de ulike tidsepokene, forteller de.

I Bergartsalen ved siden av, er planen å fortelle historien om mineraler og bergarter. De originale montrene skal bevares – men fylles med helt nye utstillinger. – Publikum får innblikk i hvor og hvordan mineraler er blitt dannet, og hvordan vi bruker dem i vår hverdag. Tenk på mobiltelefonene! Det er nå vi lever i steinalderen; hver av oss bruker 12–15 tonn stein hvert år. I midtgangen kommer et langt og smalt bord hvor mineralenes systematikk presenteres, fra det enkle til det sammensatte – hele jordas utvikling på en lang rekke, og med de gode historiene og eksemplene presentert på sidene.

I bygningens andre etasje, i gamle Paleontologisk sal, kommer historien om menneskets utvikling – og her er det museets aller største attraksjon får plass, fossilet Ida. – Utstillingen forklarer vår arts historiefra i dag, og like tilbake til da Ida levde for 47 millioner år siden. Vi får møte 30–40 av våre nærmeste slektninger, modeller som ser ekte og levende ut, forteller Strøm. Rundt skattkammeret med Ida og miljøet fra Messel, er enorme dataskjermer. Plutselig kommer jungelen opp og og dyrene begynner å bevege seg.

Innenfor, i det som i dag er Mineralsalen, kommer utstillingen som forteller historien om oljen i Nordsjøen – ikke den tradisjonelle oljehistorien, men de naturvitenskapelige fenomenene knyttet til oljen. – Her kan vi som publikum bli med på en spektakulær tidsreise til jordas indre i en simulator hvor vi virtuelt omsluttes av historien, og får se økosystemer og miljøer for millioner av år siden. Hvordan ble oljen til? Hvilke dyr ble til olje? Her vil noen av øglene fra Svalbard få plass, de levde i havet på samme tid, påpeker Hurum.

I tredje etasje, hvor det aldri før har vært utstillinger, fortsetter historiefortellingene, først historien om meteoritter og solsystemet. – Fortellingen om vårt eget solsystem projiseres på alle rommets veggflater. Vi befinner oss med ett inne i solsystemet, og vi dras inn i en meteorittstorm, et mylder av svevende modeller i galleriåpningen mellom andre og tredje etasje. Hvordan havnet de på jorda? Hvor kommer de fra? Og hva kan budbringerne fra verdensrommet fortelle oss?

– Den siste av våre nye basisutstillinger er historien om vår dynamiske jord. Dette er virkelig en vakker utstilling! Ti jordkloder i ulike farger og teksturer skal fylle salens to langsider. Hver representerer de en prosess som er med på å gjøre planeten vår enestående. Midt i rommet står det vi kaller bevisbordet. Hvordan har vitenskapen kommet fram til kunnskapen vi nå har om de prosessene som gjør livet på jorda mulig? spør Strøm.

– Fornying absolutt nødvendig

Bjørlykke minner om at da museene stod ferdige for hundre år siden, var både publikum og historiene museene ville fortelle, forskjellige fra i dag. – Utstillingene bestod av montre med mineraler, bergarter og fossiler. Hovedmålet var å vise de systematiske samlingene. Det blir ikke gode fortellinger av å vise menneskets utvikling i hundre år gamle montre, mener han – og får støtte av den nye styrelederen ved Naturhistorisk museum, Kristin Halvorsen.

– For ikke lenge siden var politikerne på Stortingets ‘Oslo-benk’ på besøk. Det gjorde inntrykk på dem å se at utstillingene i Colletts hus og Brøggers hus var de samme som da de selv var barn, forteller hun. Halvorsen mener museet er klar over hvilke kulturhistoriske verdier det besitter, men at det nå er helt nødvendig å få til en fornying. – Brøggers hus er en svært vakker bygning med et vakkert og særpreget interiør. Men vi kan ikke – slik det var moderne å gjøre det for hundre år siden – bare ha monter på monter med små krystaller nærmest så langt øyet rekker.

Hun presiserer at rehabiliteringen av selve bygningen og interiørene skjer i nær dialog med Riksantikvaren. – Jeg mener vi har klart å ivareta det gamle interiøret med de rammene som trengs for en moderne og interaktiv museumsformidling, sier hun. – Naturhistorisk museum har svært mange spennende historier å fortelle, men som i dag dessverre ikke blir fortalt. Det er dét som er hovedutfordringen vår.

Av Trine Nickelsen
Publisert 28. apr. 2014 07:13 - Sist endret 27. sep. 2014 11:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere