Meteoritter avslører urtida på jorda

De eldste bergartene er ikke gamle nok. Bare meteoritter kan si noe om hvordan jorda så ut for 4,6 milliarder år siden, da planeten ble dannet.

METEORITTFORSKER: Landets eneste meteorittforsker, Rune Selbekk, har nettopp analysert den kjemiske sammensetningen i Oslo-meteoritten. Foto: Yngve Vogt

– Uten meteorittene har vi ingen muligheter til å si noe om hvordan jorda så ut for 4,6 milliard-er år siden. Vi har ingen bergarter på kloden som er så gamle. De fleste meteoritter er  forskjellige. Hver gang en meteoritt faller ned på jorda, får geologene en ny mulighet til å forstå noen av de tidligste geologiske prosessene på planeten vår, forteller landets eneste meteorittforsker, førsteamanuensis i geologi Rune Selbekk på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

16 norske meteoritter

Jorda bombarderes daglig med tonnevis av meteoritter. De fleste brenner opp i atmosfæren og blir til støv. Et fåtall treffer bakken. De fleste meteorittene blir aldri funnet.

– Vi antar at det årlig faller ned nesten tjue meteoritter i Norge. Topografien og vegetasjonen vår gjør det vanskelig å få øye på dem. Det er lettest å finne meteoritter som har falt ned i ørkenen eller på blåisen i Antarktis.

Siden midten av 1800-tallet er det funnet 16 meteoritter i Norge. Den tyngste veide 79 kilo og datt ned i nærheten av Alta i 1902. Den nyeste meteoritten ble funnet Valle i Setesdal i 2013. Den veide 4,5 kilo.

Det er svært sjeldent med direkte treff. Likevel er to norske hus truffet av meteoritter. I 2006 ødela en meteoritt taket til Norgesgruppens matlager i Moss. Seks år senere knuste en meteoritt deler av taket på en kolonihytte på Rodeløkka i Oslo.

Livets opprinnelse?

Det finnes to ulike typer meteoritter.

– Steinmeteorittene gir et bilde av hvordan jordas overflate var i urtiden. Jernmeteorittene fortelles oss om jordas kjerne.

Mossemeteoritten inneholdt mye karbon. Strukturen i karbonet ligner på  RNA, den aktive delen av arvestoffet DNA.

– De karbonrike meteorittene er derfor de mest spennende. Da kan vi se hva slags organiske forbindelser som finnes i verdensrommet. Vi vet ikke hvor livet på jorda kommer fra, og vi vet heller ikke om livet er dannet én eller flere ganger. Noen men-er at livet kan ha kommet til jorda via meteoritter, men biologene tviler på at dette er riktig.

Forskerne er spesielt interessert i å studere hvilke mineraler meteorittene inneholder.

Unik kombinasjon av mineraler

Sammensetningen av mineralene gir et bilde av hvordan planeter dannes og hvordan jorda så ut i barndommen. En meteoritt inneholder vanligvis bare noen få mineraler, men det er funnet meteoritter som inneholder mellom 60 og 70 mineraler. Det er likevel bare en brøkdel av hva som finnes på jorda i dag.

– Det er beskrevet 4800 mineraler i jordskorpen, men geologer mener det fortsatt finnes mellom 12 og 15 tusen mineraler på kloden. Hvert år blir nesten hundre nye mineraler beskrevet. Hver gang vi finner et nytt mineral, kan vi bedre forstå de geologiske og kjemiske prosessene på jorda og hvordan bergarten er dannet.

Takket være platetektonikken, som handler om hvordan jordskorpene beveger seg og blir presset ned i jordas indre, er alle de gamle bergartene blitt smeltet om og endret siden urtiden. Et eksempel er granitt. Granitt finnes ikke andre steder i universet. Den store mengden med vann på jorda har også ført til mange nye mineraler.

– Mineralevolusjonen pågår hele tiden. Dette er unikt for kloden vår. Det er derfor mange muligheter for at det stadig dukker opp nye mineraler.

Levende organismer har også bidratt til nye bergarter. Ett eksempel er kalkstein. Kalkstein er dannet av skall fra døde dyr. Kalksteiner kan etter hvert ha blitt omdannet til marmor.

Ferskt er best

Forskerne foretrekker å studere rykende ferske meteoritter.

– De som har ligget lenge på bakken, har tatt til seg vann og organiske molekyler. Da endrer mineralene seg.

Når meteoritter faller ned, er museet både på jakt etter en bit de kan stille ut og en bit til forskning.

– Vi vil ha den peneste meteoritten for å kunne fortelle den beste historien. Da Oslo-meteoritten falt ned, fikk vi tak i den biten som gikk gjennom taket på Rodeløkka, sier Selbekk.

Han har nettopp analysert den kjemiske sammensetningen i Oslo-meteoritten. Mineralene ble karakterisert av UiO og Universitetet i Berlin. Universitetet i Helsinki sjekket magnetismen og porøsiteten. Selbekk skal nå gå løs på Valle-meteoritten.

– Vi vet ennå ikke om den har mye eller lite jern eller hvordan mineralene er sammensatt.

Innsiden av meteorittene er det mest interessante.

– Ved å tolke den innvendige strukturen, kan du se hva meteoritten har vært igjennom før den landet på jorda. Oslo-meteoritten hadde vært igjennom flere kollisjoner med andre steinmeteorer i asteroidebeltet. Vi kan slik få vite hva som skjedde i asteroidebeltet for lenge siden.

Stein fra månen

En av museets mest berømte undersøkelser var da de analyserte en stein som ble tatt med fra månen av astronaut Harrison Schmitt i 1972. Han var geolog og hadde tidligere, i samarbeid med museet, jobbet med bergarter fra Vestlandet.

Museet sjekket månesteinen ved å bruke nøytronaktivering, som den gang var en svært moderne metode. I dag bruker museet elektronmikroskop og røntgenmaskin når de skal studere utenomjordiske besøk.

Meteorittjegere

De fleste meteoritter blir funnet tilfeldig. I fjor fikk Rune Selbekk nesten 400 henvendelser om mulige meteorittfunn. Ingen var ekte meteoritter. Når meteoritter faller ned, leter Norsk meteornettverk systematisk etter dem. Noen ganger kommer meteorittjegere fra hele verden for å lete.

– De fleste meteorittene har en tynn, svart hinne helt ytterst fordi de har brent i ferden sin gjennom atmosfæren. En del meteoritter er magnetiske. Hvis det er sprekk i meteoritten, skal man ofte kunne se en grålig masse med små kuleform-ete, knudrete groper som er en millimeter brede.

Noen meteoritter koster skjorta. Prisene varierer mellom 50 øre og 10 000 kroner grammet.

– De dyreste er de meteorittene som er blitt slått løs i kollisjoner på Mars.

Bok om meteoritter

Sammen med Jon Larsen (Norske Mikrometeoritter), Morten Bilet (Norsk meteornettverk) og Øyvind Thorsen (Geologisk museums venner) skal Rune Selbekk medio juni utgi boken «Norske meteoritter».

Av Yngve Vogt
Publisert 13. mai 2014 15:45 - Sist endret 13. mai 2014 15:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere