Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen

Dagens overforbruk av antibiotika er dødelig. Bakteriene blir resistente. Sykehusoperasjoner kan bli for farlige. Allerede i dag tar antibiotika og resistente bakterier livet av 64 000 europeere og amerikanere hvert år.

HØYRISIKO: – Resistente bakterier truer den moderne medisinen. I fremtiden kan pasienter dø av banale infeksjoner, påpeker Dag Berild på pasientbesøk på Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål Sykehus. Foto: Yngve Vogt

Hvert år dør 25 000 europeere og 25 000 amerikanere av resistente bakterier. Det er omtrent like mange som antall drepte i trafikken. Diarè, som mange får som følge av antibiotika, tar dessuten livet av ytterligere 14 000 amerikanere. De europeiske tallene er ikke kjent. Det betyr at antibiotika tar livet av 39 000 mennesker hvert år ene og alene i USA.

Nordmenn bruker i dag nesten dobbelt så mye antibiotika som for 30 år siden. Uheldigvis er problemet med resistente bakterier proporsjonalt forbruket av antibiotika.

– All antibiotikabruk fører til resistente bakterier og endringer av den normale bakteriefloraen.

Jo mer bredspektret kurene er, desto større blir problemene, påpeker førsteamanuensis og infeksjonsmedisiner Dag Berild på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Han er leder av forskergruppen Rasjonell antibiotikabehandling.

Internasjonalt varsko

Verdens helseorganisasjon (WHO) har allerede ropt varsko. De mener dagens antibiotikabruk er den største trusselen mot folkehelsen.

– Den økende bruken av antibiotika i Norge skjer samtidig som vi importerer resistente mikrober fra utenlandsreiser. Infeksjonene vil derfor spille en større rolle i fremtiden. Flere vil dø av resistente bakterier på sykehus. Vi må derfor være strengere med å velge de medikamentene som har effekt. Man kan kutte mye av antibiotikabruken uten at folk blir sykere, påpeker Dag Berild.

Sammen med leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin, professor Morten Lindbæk på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, slår Dag Berild alarm om at den økende antibiotikabruken i Norge og i resten av verden kan føre til et av de mest alvorlige helseproblemene i nær fremtid.

– Antibiotikaresistensen er fortsatt håndterlig i Norge, men vi må allerede i dag være oppmerksomme på MRSA, som er gule stafylokokker på huden, og tarmbakterien ESBL. Begge bakteriene florerer både i og utenfor sykehus. Forekomsten øker eksponentielt, så infeksjoner vil spille en langt større rolle i fremtiden, advarer Morten Lindbæk.

Moderne medisin er truet

Legene mener problemene er blitt så store at den moderne medisinen er truet. I fremtiden kan pasienter dø av banale infeksjoner.

– All moderne medisin medfører infeksjoner som blir kompliserte å behandle. Med mye resistente bakterier blir det et problem å behandle sykdommer som vi i dag tar som en selvfølge kan behandles, slik som skifte av hofte og knær og behandling av leddgikt. Pasienter som får cellegift mot kreft, lavdosert cellegift mot leddgikt, eller må gjennomgå en organtransplantasjon, får redusert immunforsvar. Det øker risikoen for at de resistente bakteriene begynner å blomstre. Hvis det er fare for infeksjoner, vil man la være å behandle. Da vil den optimale behandlingen enten bli forsinket eller umulig å gjennomføre.

Problemet med resistente bakterier fører også til enorme kostnader for samfunnet.

– De syke må på intensivavdelingen, liggetiden på sykehusene forlenges, og det koster mye å ha pasientene isolert, fordi det medisinske personalet må ha på seg «romdrakt» for å behandle dem. Og hvis smittefaren er så stor at man ikke kan gjennomføre en hofteoperasjon, blir det enda flere uføre. De som får infeksjoner med resistente bakterier, er ofte de dårligste pasientene, men bakteriene kan ramme alle.

De to legene poengterer at mindre bruk av antibiotika verken påvirker liggetiden eller dødeligheten.

– Bruken kan kuttes betraktelig. Noen sykehjem bruker fire ganger mer bredspektret antibiotika enn andre sykehjem. Likevel lever ikke pasientene lenger.

Ingen ny antibiotika i sikte

Selv om antibiotika er grunnsteinen i den moderne medisinen, er det ingen ny antibiotika i sikte de neste ti til femten årene.

– Hvis vi mangler antibiotika om 50 år, er det en katastrofe. Det haster med å utvikle nye substanser. Det siste nye antibiotikum kom for 25 år siden. Den farmasøytiske industrien har sluttet å forske på antibiotika fordi det ikke lønner seg. De prioriterer medisin mot langvarige sykdommer. Det må et statlig press til, men selv om industrien og nasjonalstater skulle klare dette sammen, tar det likevel ti til tjue år før ny antibiotika er på banen. Dette er iskalde fakta, sier Berild.

Smitter andre

Bruken av antibiotika er dessuten et økologisk problem.

– All bruk av antibiotika får konsekvenser for livet rundt deg. Det er svært vanlig å avgi resistente bakterier etter en antibiotikakur. Bivirkningene kan spres.

Verdens mest resistente bakterier er funnet i sølepytter i New Delhi. De har havnet der gjennom avføring.

Bakteriene i kroppen

Antibiotika endrer den naturlige bakteriefloraen i kroppen. Det er ti ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Til sammen veier bakteriene en til to kilo. De fleste bakteriene er i tarmen, i huden og på slimhinnene. Artsmangfoldet er stort. Det er snakk om tusenvis av ulike bakterier.

– Når du tar antibiotika, endrer bakteriene arvestoffet for å beskytte seg. Hvis de klarer å beskytte seg, blir de resistente. Mens de følsomme bakteriene drepes, kan de resistente bakteriene gå fra å være en hundredel i tarmen til å bli de mest dominerende. De bakteriene som dyrkes frem, er vanskeligere å behandle enn de øvrige bakteriene. Jo mer bredspektret antibiotikaen er, desto større blir problemet. Så lenge du er frisk er det greit, men den dagen du skulle havne i en trafikkulykke, kan det bli vanskelig å behandle deg.

Kurene blir kortere

Professorene advarer mot gamle legeråd.

– Det er ikke alltid nødvendig å fullføre en antibiotikakur. Det er gammel overtro. Hvis man oppdager at det gis antibiotika for en virusinfeksjon, skal antibiotikakuren stoppes med det samme. Før i tiden måtte man ta en ti dagers kur mot urinveisinfeksjon. Så ble det sju dager, deretter tre dager. Nå mener noen at en dag er nok. Tallene ti, sju og tre dager har vært ufattelig dårlig vitenskapelig dokumentert for behandlingseffekt, men trenden er nå kortere og kortere behandling, også ved alvorlige sykdommer, sier Berild.

Mest antibiotika utenfor sykehusene

Brorparten av foreskrivningen skjer hos fastlegene. Legene som behandler flest pasienter, er de verste. Det viser doktorgraden til Svein Gjelstad på Institutt for helse og samfunn.

Det er noen ganger vanskelig å slå fast hvilken behandling pasienten skal ha. Bare fem til ti prosent av pasienter med luftveisinfeksjoner har nytte av antibiotika.

– Det finnes retningslinjer, men mange leger bruker dem ikke. Noen leger er veldig ryddige, mens enkelte allmennleger er svært liberale med å skrive ut antibiotika. Noen leger garderer seg mot alt og skriver ut antibiotika for sikkerhets skyld. Vi jobber med å påvirke fastlegene. Rådet vårt er å holde antibiotikabruken nede og skrive ut så smalspektrede varianter som mulig, sier Morten Lindbæk.

Nederlandske leger anbefaler ikke lenger antibiotika for å kurere halsbetennelse.

– Antibiotika har svært liten effekt på kortvarige lidelser. Behandlingen forkorter sykdommen med maksimum en halv dag. De fleste øvre luftveisinfeksjoner går over av seg selv. Ved ørebetennelse må man behandle 20 barn med antibiotika for at ett barn ikke skal ha smerter etter to døgn, forteller Morten Lindbæk.

– Folk er blitt mer travle og har ikke tid til å bli syke. Idrettsfolk har et betydelig overforbruk. Selv om de kan sykle Tour de France eller gå femmila på ski, får de ofte antibiotika om de hoster litt. Langvarig, udokumentert behandling av borrelia er det verste eksemplet. Det er aldri dokumentert at kurer ut over to til fire uker gavner disse pasientene, påpeker Dag Berild.

Store forskjeller i Europa

Den økte turismen øker risikoen for at du gjennom det du spiser får med deg resistente bakterier hjem.

Bruken av antibiotika er to og en halv gang større i Belgia enn i Nederland, selv om sykdomsmønsteret er likt.

– En forklaring kan være betydelige kulturforskjeller og at det er flere leger i Belgia.

Norge må redusere antibiotikabruken til halvparten for å komme ned på nederlandsk nivå.

– Desto mindre antibiotikabruken blir i Norge, desto vanskeligere blir det for nye, resistente bakterier å etablere seg her. Så det er mulig å holde problemet i sjakk i Norge, selv om det blir et kaos med resistente bakterier ute i verden.

Hellas og de andre middelhavslandene er verstingene. Island hadde en svær epidemi med resistente bakterier på 90-tallet. Det hele startet med en skoletur på Gran Canaria. Epidemien varte i sju år.

– Pasienter med vanlig lungebetennelse måtte behandles intravenøst. Epidemien spredte seg fordi Island bruker dobbelt så mye antibiotika som Norge.

Stipendiat Siri Jensen ved Institutt for helse og samfunn skal nå se på kulturforskjellene i antibiotikabruken mellom Norge, Frankrike og Polen.

Smitter fra dyr til mennesker

Moderne dyreavl gjør det ikke enklere. Dyrene står tett i tett i den industrielle kjøttproduksjonen. Her er det mange resistente bakterier.

– Bakteriene smitter ikke bare mellom dyr, men kan også overføres til bønder og veterinærer.

Danmark har 25 millioner svin. Hvert tiende svin har den fryktede resistente bakterien MRSA.

– Problemet er blitt så alvorlig at bøndene må screenes for bakterier når de skal inn på sykehus.

Berild advarer også mot de mange resistente tarmbakteriene på overflaten av kyllingfileter.

– Det er et nytt fenomen. Selv om varme dreper bakteriene, kan bakteriene smitte på kjøkkenet. Men norske bønder skal ha ros. De har redusert antibiotikabruken betraktelig.

Mangler oversikt

Dag Berild forsker på en ny metode som skal redusere antibiotikabruken på sykehus.

– Løsningen kan være elektronisk foreskrivning av antibiotika på sykehus, slik at legene blir tvunget til å følge de nye retningslinjene for antibiotikabehandling på sykehus. Mange leger følger dem ikke i dag. Vi vet heller ikke nok om hvordan sykehusinfeksjoner behandles. Med det nye elektroniske systemet kan vi få en umiddelbar oversikt over hvordan dagens infeksjoner behandles her og nå. Med en elektronisk beslutningsstøtte får man umiddelbar oversikt over antibiotikabruken, feilbruken og sykehusinfeksjonene, forteller Berild.

Han beklager at Helsedirektoratet ikke har gjort nok for å implementere retningslinjene.

Helsedirektoratet svarer i en mail til Apollon at de publiserte nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i 2013. De blir nå digitalisert for å gjøres «tilgjengelig for sykehusenes og legenes kvalitetssystemer og i elektroniske pasientjournaler».

– Da vil behandlende personell kunne få beslutningsstøtte i aktuelle behandlingssituasjoner. Dette vil skje gradvis fra og med 2015, forteller fungerende divisjonsdirektør Kristin Cordt-Hansen i Helsedirektoratet.

Av Yngve Vogt
Publisert 21. aug. 2014 07:52 - Sist endret 21. aug. 2014 07:52

I forhold til antibiotikakurer, er antibakterielle stoffer i produkter en vel så stor kilde til resistente bakterier? Eller har det lite å si? Har bare en db artikkel å referere til..: Ref.: http://www.dagbladet.no/2014/08/18/kultur/debatt/antibiotikaresistens/helse/kronikk/34843245/

emilth - 22. aug. 2014 10:24

Dette blir et litt lengre innlegg for å forklare i detalj, hvorfor dette problemet er ytterst vanskelig å løse! Et verdensomspennde arbeide må til, der vanlige folk i semi-fattige, såvel som fattige land, får like god tilgang til lege som vi får, ellers vil dette aldri gå. Subsidiært må legemiddelfirmaene slutte å være så grådige, og bruke overskuddet de får inn på reseptfrie legemidler som Ibux og Paracet, til å utvikle antibiotika i stedet for å blidgjøre aksjonærene, slik man gjorde mer av før i tida. I en årrekke så ble jo stadig nye antibiotika utviklet, men så sluttet det. Hva skjedde? Jeg tipper på økt aksjonærutbytte i stedet for mer forskning på noe som altså ikke gir like mye penger inn i kassa for legemiddelselskapene. Jeg har vært noe i Thailand, og sett hvordan tingene fungerer der, i en praktisk, for de fleste hard, hverdag, og Thailand er endog ikke det fattigste landet i Asia. Grunnen til at jeg må beskrive dette nøye, er at dette er en verden jeg tror de fleste er ukjent med her hjemme, også turister som bare har vært der, og sett "solsiden", og kanskje ikke rukket å pådra seg så mye sykdommer. Akkurat Thailand er ikke så utsatt for malaria, og alt tatt i betraktning, er nok mange friske og raske i forhold til virkelig fattige land, men alminnelige luftveisinfeksjoner og infeksjoner på grunn av skader, er det mye av. Det er sikkert en god del leger, men når folk blir syke, eller føler seg skrantne, så går de til apoteket, og beskriver symptomene muntlig, hvorpå farmasøyten anbefaler noen medisiner som hjelper, men for "sikkerhets skyld" slenger på et par medisiner til, det kan være alt fra noe som heter "Tiffy", som er Paracet pluss pseudoefedrin som klarner opp halsen og nesa (tilsynelatende mer skånsomt enn nesespray og astmamedisiner) til alle mulige varianter av antibiotika, som jeg skal komme tilbake til, siden det er temaet her. Selvfølgelig tjener apotekene ekstra på å slenge på noen medisiner, alle er smilende, hyggelig og hjelpsomme, og du blir sikkert frisk men antibiotikaen selger som hakka møkk! Folk kan ikke så lett melde seg syk fra jobb, med mindre man er heldig og jobber innen det offentlige, fordi det jo ikke er noe særlig velferdssamfunn, det er vi nesten alene om, her i nord-Europa. Dermed er presset for å holde seg på jobb, og holde koken, ekstremt. Folk knasker dermed antibiotikatabletter til den store gullmedalje, sammen med preparater som piffer en litt opp, stort sett så går dette "bra", men heldig er det ikke. Antirevmatiske midler som kun hadde blitt skrevet ut på resept her, med jevnlig tagning av blodprøver for å overvåke leverfunksjonen, er selvsagt også fritt tilgjengelig der! Man stopper selvsagt å at antibiotikaen straks man føler seg ok, og oftest går det "bra" fordi det vel egentlig var en virussykdom, men da får vi avbrutte kurer og økt resistens hos de bakteriene som måtte være i blodet. Du har rett og slett ikke tid til å dra til sykehus, selv om det alltids ligger et noenlunde i nærheten, om du føler seg fysen, og farmasøytene anbefaler preparater ut i fra hva som "går", stort sett kommer folk på beina igjen, menneskene er jo også rimelig tøffe i Thailand! Men som kjent, de fleste forkjølelser er jo virus, og virusene starter i Asia, det kan gå hardt utover oss nordboere, spesielt i møtet med aircondition, som ikke bare gjør oss, men også de innfødte, ekstra sårbare for luftveisinfeksjoner. Overbruken av air condition (for lav temperaturinstilling) er et så stort energiproblem for Thailand, at den norske ambassadøren faktisk har kritisert Thailand for dette på nettsidene til den norske ambassaden, i forbindelse med et skriv angående energipolitikk og samarbeid mellom landene, og nevnt at hun blir dårlig når hun går på kinoer og kjøpesentra der. Det var sterkt å lese at det jeg opplevde, som mine thailandske venner ikke skjønte så mye av, var støttet av ambassadøren! Thailendere er ikke dumme, og går for øvrig til de samme forebyggende helsekontroller som vi, om de har råd, mye av helsevesenet er jo privat. En forebyggende kontroll er planlagt, og man greier alltids å få tatt seg en fridag til dette, men ikke til mange småforkjølelser eller annen sykdom, da er det bare å stå på! Antibiotika er billig, og om det hjelper å ta noen sterke betennelsesdempende midler, og noen solide doser antibiotika, som om ikke annet, forebygger den bakterielle infeksjonen som kommer i kjølvannet av den virale, så tar nok de fleste slike "kurer", både titt og ofte. Sannsynligvis er det nok mange som får leverproblemer av de sterke midlene, blandt annet et som tilsvarer vår Brexidol, som de bruker som om det var Ibux, der! Selv vi som er turister eller som besøker familien vår der, havner i denne "spiralen", da sykehuset som reiseforsikringen anbefaler, typisk ligger langt unna, og dit reiser man bare ikke i trafikkorkene i Thailand, bare for en forkjølelse, da gjør man "som romerne", med mindre man har grunn til å tro at det står om livet, og det er jo heldigvis sjelden da! Kan jo nevne at "Bangkok Hospital" som er godkjent av reiseforsikringen, ligger i et tett og trangt område av byen, og det virker utenkelig at noen som helst ambulanse kan komme fram i tide til det sykehuset, så selv om sykehuset i seg selv er bra, så tar det skummelt lang tid bare å komme seg dit! Så kommer vi til det etiske dillemmaet: For hvem er vi, i form av internasjonale helsemyndigheter, som har rett til å pålegge myndighetene for eksempel i Thailand, om å kun tillate antibiotika på resept, når det er forholdsvis langt mellom hver lege, det for de flestes del, ikke er noe velferdssamfunn hvor det er greit å ta en egenmelding eller flere, så man er hjemme og ikke smitter andre? Et slikt forbud, ville ha avskåret mange fattige fra å velge det minste ondet, å raskt skaffe seg antibiotika som kanskje tross alt redder dem om de har fått en ripe eller skade, som kan bety rask infeksjon og rask død, i varmen der! Vi ville gjort det samme, gitt at vi hadde stått foran en erfaren farmasøyt, men ikke hadde hatt tilgang på laboratorium og lege, og det ville ofte gått bra med bredspektrede antibiotika, ihvertfall så langt. Antibiotikaproblemet i fattige og litt fattige land, der det ikke er på langt nær, eller mangler helt, den velferden vi har her hjemme, ved sykdom, og ved mangel på leger, er således uløselig! Det er ikke mulig å pålegge noen befolkning å ta risken på at akkurat infeksjonen du fikk nå, sikkert går over av seg selv igjen, eller lege må skrive ut antibiotikaen, selv om det er åpenbart at riften du har fått i beinet, fordi det stakk et armeringsjern ut av akkurat den veggen, krever en rask, forebyggende antibiotikakur. (I Thailand, som i mange andre land, er det forbausende mye rot, og rester av byggeaktivitet osv. som det er lett å skade seg på, om man ikke passer seg, typisk mest utenfor turistområdene) Mye trafikk og mye stress, tross smilene, mange som skader seg hver dag, Thailand er faktisk omtrent det landet i verden med flest trafikkdrepte per 100000! Den eneste tenkelige løsningen på antibiotika- og resistensproblemet i verden, er på kortere sikt at legemiddelfabrikantene starter utviklingen av nye antibiotika, og på lengre sikt at flere land får samme velferdsnivå som oss. Nå har afrikanske land nettopp skjønt at vi har hatt to-tre medisiner mot Ebola under utvikling, som verden fikk vite om først da sykdommen spredte seg utenfor Afrika! Så nå er det ikke akkurat rette tida å pålegge noe som helst fattig land, å slutte å selge medisiner, som tross alt, på kortere sikt redder mange liv hver dag, fordi folk kan grabbe tak i dem på nærmeste apotek! Nå er det blå-blå regjering og stemning for å redusere velferden i å vårt land, ned på amerikansk nivå, og det ser sånn ut i mange andre vestlige land også - de rike blir rikere og til og med middelklassen går ned i levestandard, og det lover dårlig for verden, da velferdsnivået og legedekningen må opp på vårt nivå, for å redusere antibiotikabruken verden over! Det er rett og slett på grunn av vårt velferdsnivå og legedekning, at vi har såpass lav bruk av antibiotika, men i visse sammenhenger er vi for gjerrige med antibiotikaen (Borellia og mykoplasma lungebetennelse) og i visse andre sammenhenger, som vanlige halsbetennelser hos ellers friske folk, kunne vi vært noe mer restriktive. I tillegg kommer det at jo lenger ute på "blå" side folk er, hvor man ønsker kjøttet billig fra andre land, og ikke tror på norsk kvalitet, så påvirker man i praksis markedet i retning mer produksjon av kjøtt med mye antibiotikabruk. Og også her er landet vårt et av verdens beste, så langt, selv om det begynner å halte med den oppdrettslaksen med miljøgifter i.  

Thomas Henden - 28. aug. 2014 19:44

Jeg kan bare beklage den håpløse formatteringen av skriften. Pga en bug, så lot det seg først ikke gjøre å legge igjen kommentar her. Jeg sparte på teksten og limte den inn i en teksteditor, og limte den tilbake da buggen var fikset. Men formatteringen fulgte tydeligvis ikke med... :-/  

Thomas Henden - 28. aug. 2014 19:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere